Ny metode gir bedre AKU-tall

Ny metode utnytter flere administrative registre i estimeringen på en bedre måte. Nye registre som utnyttes er registrerte ledige ved arbeidskontorene og tiltaksdeltakere, registerinformasjon om uførepensjonister, samt registerinformasjon om utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og landbakgrunn. Metoden utnytter også informasjon fra a-ordningen, Selvangivelsesregisteret og personregistret på en ny og bedre måte. Dette bidrar til lavere standardfeil til estimatene i AKU.

Estimeringsmetoden i AKU skjer nå i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en [multinomisk logit-modell] forklart med en rekke registervariable kjent for alle i populasjonen. Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene for enhver i populasjonen. Vektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, aldersgrupper og landsdel (som vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen).

At vektene er konsistente for en registervariabel, for eksempel kjønn, betyr at summen av vektene i [svarutvalget] i AKU gir samme antall for hver kategori av registervariabelen som i hele populasjonen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i befolkningsregisteret. Vektene er også konsistente med antall lønnstakere ifølge a-ordningen for menn og for kvinner. I tillegg er vektene svært velegnet for de prioriterte undersøkelsesvariable i AKU, som er modellert.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen. Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

Ukeproporsjonal vekting i kvartalsgjennomsnitt

AKU kartlegger situasjonen på arbeidsmarkedet i bestemte referanseuker, som går fra mandag til søndag. Referanseukene i AKU deles ikke, og følger derfor heller ikke måneds- og kvartalsinndelingen i kalenderen eksakt. En måned i AKU inneholder derfor enten 4 eller 5 referanseuker, og kvartal inneholder 13 referanseuker i år med 52 uker. For at alle referanseukene i AKU skal telle like mye i kvartalsgjennomsnittet, begynner SSB nå med ukeproporsjonal justering av månedsvektene i kvartalsgjennomsnitt. Metoden retter opp mer «skjevhet» i variabelen sysselsatte i inntektsgivende arbeid og utførte ukeverk, som er påvirket av fravær med varighet under en måned, særlig fellesferien i juli. Ny metode sikrer at tidsserien i 3. kvartal ikke systematisk varierer med om juli inneholder 4 eller 5 referanseuker i AKU. Ukeproporsjonal vekting av månedene gir ørlite lavere standardfeil for kvartalsgjennomsnittet sammenlignet med en jevn vekting av månedene. Punktestimatene for antall sysselsatte og arbeidsledige blir ikke nevneverdig påvirket av ukeproporsjonal vekting.

For mer informasjon, se gjerne Om statistikken eller evt. den metodiske utredningen, {Documents 2018/16}.

Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall arbeidsledige i AKU gikk ned med rundt 600 personer til 4600 i 2017. Variasjonskoeffisienten er da 3,9 prosent. Standardfeilen i tall for arbeidsledige reduseres med over 11 prosent.

Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall sysselsatte personer i AKU gikk ned med rundt 900 personer eller 11,8 prosent med ny metode i 2017 og er da under 7000. Variasjonskoeffisienten blir da på rundt 0,29 prosent.