Økende arbeidsstyrke

Publisert:

Andelen yrkesaktive menn og yrkesaktive kvinner økte fra 4. kvartal 2017 til 4. kvartal 2018.

I hele 2016 og 2017 så vi en fallende arbeidsstyrke, målt som endring mot tilsvarende kvartal året før. Denne trenden ble snudd om i 2018, og vi har nå hatt fire kvartal på rad med økning.

Arbeidsstyrken (også kalt yrkesaktivitet eller yrkesdeltakelse), var på 72,7 prosent for menn og på 67,4 prosent for kvinner i 4. kvartal 2018, viser SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU). Dette er en oppgang på 0,8 prosentpoeng for menn og på 0,7 prosentpoeng for kvinner målt mot tilsvarende kvartal året før.  

Mesteparten av økningen i arbeidsstyrken mellom fjerde kvartal 2017 og fjerde kvartal 2018 var i form av flere sysselsatte menn (opp 38 000 personer). Vi så også så en mindre økning i antall sysselsatte kvinner (opp 18 000 personer). Det er også en kjønnsforskjell når det kommer til arbeidsledighet, i og med at det var en økning i antall arbeidsledige kvinner (opp 5 000 personer), men et fall i antall arbeidsledige menn (ned 13 000).

Figur 1. Sysselsatte og arbeidsledige menn og kvinner. Endring fra året før

Sysselsatte menn Arbeidsledige menn Sysselsatte kvinner Arbeidsledige kvinner
2008 36000 6000 32000 1000
2009 -14000 10000 4000 3000
2010 1000 11000 2000 4000
2011 28000 -11000 16000 1000
2012 24000 2000 17000 -3000
2013 12000 5000 7000 9000
2014 15000 -2000 7000 -1000
2015 6000 16000 9000 10000
2016 -8000 8000 7000 -2000
2017 6000 -11000 3000 -3000
2018 33000 -7000 15000 -2000

Faste sesongmønstre

Arbeidsledigheten (ikke sesongjustert) har en sterk tendens til å falle fra tredje til fjerde kvartal, og 2018 var ikke noe unntak. Siden 2006 har dette skjedd 11 ganger. Nedgangen skjer for alle utdannings- og aldersgrupper, og for begge kjønn.

Flere akademikere, færre kontormedarbeidere og maskinoperatører

I et lengre perspektiv ser vi at det mellom 2011 og 2018 har blitt om lag 150 000 flere som er i jobb.

I tillegg ser vi at det er en langsom men stødig dreining i retning av at flere yrker krever høyere utdannelse, i og med at to tredeler av jobb-økningen har vært innen yrker som for eksempel sivilingeniører, sykepleiere, eller databasedesignere.

Samtidig med denne utviklingen ser vi at det har blitt om lag 24 000 færre kontormedarbeidere og 18 000 færre prosess- og maskinoperatører.

Liten endring i bruk av midlertidige stillinger og deltidsstillinger

Mellom 2017 og 2018 var det en økning på 47 000 sysselsatte, til en total på 2,7 millioner. Denne økningen på 47 000 inkluderte 5 000 stillinger der den ansatte ville ha ønsket å jobbe mer enn hva han eller hun gjør, også kalt undersysselsatte og 2 000 midlertidige stillinger. Selv om selve økningen i undersysselsetting og midlertidige stillinger mellom 2017 og 2018 var en relativt sett stor del av den totale sysselsettingsøkningen, utgjør denne gruppen likevel fortsatt en liten andel av alle de 2,7 millionene som jobber.

Vi ser også at det over de ti siste årene har vært bare små endringer i antall: Midlertidige stillinger utgjør gjennom hele denne tiårsperioden 7–9 prosent av de som jobber, mens undersysselsatte ligger på mellom 2–3 prosent. Om lag én av fire jobber deltid.

Figur 2. Sammenensetning av befolkningen etter arbeidsmarkedstilknytning. Endring fra 2008-2018. Årsgjennomsnitt

Personer
Sysselsatte, midlertidige stillinger 2000
Sysselsatte, ufrivillig deltid 6000
Sysselsatte, deltid 0
Sysselsatte totalt 189000
Arbeidsledige 37000
Utenfor arbeidsstyrken 260000

Det publiseres i tillegg noen sesongjusterte hovedtall fra AKU hver måned.

Faktaside