Stor nedgang i antall oppdragstakere i 2020

Publisert:

I 2020 var 292 000 personer oppdragstakere i Norge, en nedgang på 44 000 personer, eller 13 prosent, fra 2019.

Tallene over oppdragstakere omfatter arbeidsforhold rapportert til a-ordningen som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. Eksempler på yrkesgrupper som kan være frilansere/oppdragstakere er musikere, tekstforfattere, skuespillere, journalister og oversettere. I tillegg inngår folkevalgte, fosterforeldre og personer med omsorgslønn, personer som har tillitsverv og styremedlemmer. Vi omtaler i kortform denne gruppen som oppdragstakere. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke. I artikkelen Hvor mange frilansere er det? ble samme gruppe omtalt som frilansere.

Tallene for oppdragstakere har hele året som referanseperiode, det vil si man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Se mer informasjon under «Mer om oppdragstakere».

Det er laget flere nye statistikkbanktabeller som gir tall for oppdragstakere. Se tabeller i statistikkbanken under overskriften «Oppdragstakere».

I tillegg til antall oppdragstakere (personer) gis det også tall for antall oppdragsforhold (jobber). I 2020 var det 354 000 oppdragsforhold, en nedgang på om lag 15 prosent fra året før. Det er altså en noe større nedgang i antall oppdragsforhold (antall jobber/oppdrag) enn i antall oppdragstakere (antall personer). Forskjellen mellom antall oppdragstakere og antall oppdragsforhold er at sistnevnte omfatter alle jobbene en person har som oppdragstaker i ulike virksomheter.

Figur 1 viser utviklingen fra 2016 til 2020. Vi ser at det er små endringer i tallene mellom 2016 og 2019, før det altså var nedgang mellom 2019 og 2020. Nedgangen i antall oppdragstakere sist år var noe større blant kvinner (14,1 prosent) enn blant menn (12,2 prosent).

Figur 1. Oppdragstakere etter kjønn. 2016-2020

2016 2017 2018 2019 2020
I alt 328480 334528 328731 335801 291772
Kvinner 156790 160343 156612 160948 138236
Menn 171690 174185 172119 174853 153536

Nedgangen fra 2019 til 2020 var størst for aldersgruppen under 25 år, med 20 prosent.

Mer om oppdragstakere

Oppdragstakere omfatter bosatte og ikke-bosatte personer med arbeidsforhold rapportert til a-ordningen som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. Man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeidet. Det er ingen aldersavgrensning. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke. Eksempler på arbeidsforhold som faller inn under gruppen oppdragstakere er:

Frilansere: yrkesgrupper som musikere, tekstforfatter, skuespillere, journalister og oversettere er ofte å regne som frilansere/oppdragstakere.

Folkevalgte: omfatter politikere i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget som får godtgjørelse for politisk arbeid.

Fosterforeldre, og personer med omsorgslønn: Lønn og annen godtgjørelse for å hjelpe personer med spesielle behov eller personer med omsorgsbehov.

Personer som har tillitsverv: Lønn og annen godtgjørelse for arbeid og dekning av utgifter i frivillige og veldedige organisasjoner eller i andre organisasjoner der man har tillitsverv. Eksempler på tillitsverv: deltakelse i bedriftsforsamlingen eller andre råd, utvalg og verv tilknyttet jobben. Unntak: Tillitsvalgte og medlemmer av frivillige og veldedige organisasjoner som kun er kursdeltakere, men får refusjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse skal rapporteres i a-ordningen med arbeidsforholdstype pensjoner eller andre ytelser.

Styremedlemmer: Personer som bare sitter i styret i selskapet, og ikke er ansatt.

Unntak: Ansattes representant i styre. Her er den ansatte i et ordinært eller maritimt arbeidsforhold og styrehonorar skal rapporteres på det ordinære eller maritime arbeidsforholdet.

Statistikken gir tall for både antall oppdragsforhold (jobber) og antall oppdragstakere (personer). Oppdragsforhold (jobber) omfatter alle jobbene en person har i ulike virksomheter (underenheter). Flere jobber i samme virksomhet (underenhet) for samme personer blir lagt sammen til én jobb. For oppdragstakere (personer) med flere jobber i ulike virksomheter (underenheter) er én av jobbene valgt som den viktigste.

I denne statistikken benyttes begrepet «Årlig utbetalt kontantlønn». Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, honorar, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Årlig utbetalt kontantlønn er summen av kontantlønnen i alle jobbene i løpet av kalenderåret.

Tallene for oppdragstakere har hele året som referanseperiode, det vil si man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Dette i motsetning til f.eks. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (som har en uke i november som referanseperiode) og Antall arbeidsforhold og lønn (som har en uke i midtmåneden i kvartalet som referanseperiode). Tallene over oppdragstakere sier dermed hvor mange oppdragstakere (personer) og oppdragsforhold (jobber) det er totalt i løpet av et kalenderår, men ikke noe om når arbeidet skjer i løpet av året.

Hvis man er rapportert flere måneder i samme virksomhet i løpet av året er kjennemerker som næring og sektor knyttet til den siste innrapporterte jobben. Alder er beregnet ved utgangen av kalenderåret.

Det er laget flere statistikkbanktabeller som gir tall for oppdragstakere. Se tabeller i statistikkbanken under overskriften «Oppdragstakere».

Se mer informasjon om oppdragstakere i boksen «Datagrunnlag».

To av tre oppdragstakere har også en ordinær jobb

Det var omtrent 292 000 oppdragstakere i 2020, der i underkant av en tredjedel av disse (84 500) kun har lønn som oppdragstaker. De resterende to tredjedelene har også lønn som ordinær ansatt. Kun 11 000 oppdragstakere (13 prosent) av de som kun har lønn som oppdragstakere har en årlig utbetalt kontantlønn på over 100 000 kroner.

Tabell 1. Oppdragstakere (personer), etter årlig utbetalt kontantlønn som oppdragstaker og som ansatt. 2020. Absolutte tall

Til tabellen

Av de som kun har arbeidsforhold som oppdragstaker var det vel 5 prosent som har en årlig utbetalt kontantlønn på kr 300 000 eller mer i 2020. Tilsvarende andel blant de som både har både arbeidsforhold som oppdragstaker og ansatt var 72 prosent (tabell 2).

Tabell 2. Oppdragstakere (personer), etter årlig utbetalt kontantlønn og utdanning. 2020. Absolutte tall og prosent

Til tabellen

Høyest kontantlønn blant universitets- og høyskoleutdannede

I overkant av 160 000 oppdragstakere hadde utdanning på grunn- og videregående skole (55 prosent) som høyeste utdanning, mens om lag 131 000 (45 prosent) hadde universitet- og høyskoleutdanning. Som vist i tabell 3 øker årlig utbetalt kontantlønn med utdanningsnivå. Blant de med kontantlønn over 500 000 hadde over 65 prosent høyere utdanning. I tabell 3 er årlig utbetalt kontantlønn for oppdragstakere summen av kontantlønnen fra jobbene som oppdragstaker og ansatt.

Hva er inkludert i statistikkene?

I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og statistikken Antall arbeidsforhold og lønn er også frilansere, oppdragstaker og personer som mottar honorar inkludert, men ikke skilt ut. I tillegg er det kun oppdragstakere med fast- eller timelønn som inkluderes ettersom dette gjerne er arbeidsforhold som er likere ordinære arbeidsforhold. Det innebærer at oppdragstakere med andre typer lønnsarter, eksempelvis kommunal omsorgslønn, styrehonorarer og lønn til privatpersoner for arbeid i hjemmet, utelates fra statistikkgrunnlaget. Vi har valgt et strengere regelverk for hvilke oppdragsforhold som skal anses som aktive for å unngå at endringer eller ulikheter i administrativ praksis med når utbetaling skjer, skal påvirke henholdsvis endringstall i statistikken eller konsistensen i tall for oppdragstakere rapportert fra ulike opplysningspliktige. Det betyr at i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken per november 2020 er det kun om lag 14 00 oppdragstakere inkludert. I statistikken Antall arbeidsforhold og lønn var det per 1. kvartal 2021 inkludert omtrent 14 500 oppdragstakere.

Datagrunnlag

I a-ordningen er arbeidsforhold som lønnstakere delt inn i de to hovedgruppene arbeidstakerforhold og oppdragstakerforhold (omtalt i a-ordningen som henholdsvis «ordinære» eller «maritime» arbeidsforhold og «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.»). Oppdragstakere har ofte et løsere/mer selvstendig forhold til arbeidsgivere enn arbeidstakere. De har også andre rettigheter til en del velferdsordninger og de er i utgangspunktet ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Dette gjør at det er interessant å belyse oppdragstakere, både for å se hvor mange de er og hvem de er.

Utfordringen ved å lage statistikk om oppdragstakere er at kravene til rapportering til a-ordningen for denne gruppen er klart svakere enn for arbeidstakere.

Ettersom det ikke er utformet noen generelle presise definisjoner av oppdragstakere finner vi heller ikke det i a-ordningen. I stedet har man en rekke konkrete eksempler på hvor skillet skal gå. At det ikke er noen generell presis definisjon henger sammen med at det er en rekke ulike faktorer ved arbeidsavtalen som bestemmer om et arbeidsforhold skal anses som ordinært eller som «frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm.». Det er ikke uvanlig at frilansere brukes som betegnelse om selvstendig næringsdrivende i en del typer yrker. Men denne statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende.

I denne statistikken derimot benyttes samme lønnsdefinisjon for oppdragstakere som brukes for ordinære arbeidstakere, dvs. vi ser på flere lønnsarter enn bare fast- og timelønn, som styrehonorar, kommunal omsorgslønn, mv. Dette er forenlig med at opptellingen er basert på data for hele året og ikke en enkeltmåned.

Det er noen utfordringer vedrørende kravene til rapportering i a-ordningen. Det går særlig på to forhold: a) Kravet til når et oppdragsforhold skal rapporteres. For oppdragstakere trenger man ikke å rapportere inn den måneden oppdragsforholdet starter, men kan i stedet vente til første måned man betaler en ytelse for oppdraget. Man skal da likevel rapportere den faktiske startdatoen for oppdraget. Om oppdraget er avtalt å vare videre, vil det i måneden etter betaling, måtte anses som aktivt om det ikke er meldt som opphørt. Man kan imidlertid ikke være sikker på om det er grunnen eller om opplysningspliktig lar det stå uten stoppdato i påvente av at personen får et nytt oppdrag. Det gjør at man ikke kan vite om et oppdragsforhold som det ikke er rapportert lønn på i etterfølgende måned fortsatt er aktivt eller om det er opphørt. b) Kravet til når det skal rapporteres opphør av et arbeidsforhold. Problemet oppstår der hvor personer ikke har plikt til å arbeide i sammenhengende perioder. Vi snakker da altså ikke om perioder hvor de normalt ville ha arbeidet. Men det er perioder hvor det ikke foreligger arbeidsplikt og hvor dette ikke skyldes avspasering som følge av arbeidstidsordningen.

Definisjon av lønn som ligger til grunn for å definere et arbeidsforhold som aktivt i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunktet i hva som regnes som lønn for arbeid i henhold til ILO manualen. Dersom en person kun får utbetalt overtid eller ulike typer tillegg har vi valgt å ikke definere arbeidsforholdet som aktivt ettersom det ikke er vanlig at arbeidsgiver utbetaler dette i stedet for eksempelvis fast- eller timelønn. Det er heller sannsynlig at tilfeller der overtid eller ulike typer tillegg er eneste utbetaling, er knyttet til etterbetalinger, eventuelt i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Denne definisjon av lønn benyttes hovedsakelig for ordinære og maritime arbeidsforhold.

Se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/kartlegging-av-arbeidsforhold-som-oppdragstaker-i-a-ordningen for mer informasjon om dette.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

Faktaside