Sykefravær gir dårligere lønnsutvikling

Mye oppmerksomhet har blitt viet de betydelige kjønnsforskjellene i lønn og sykefravær de siste årene. Lønnsstatistikken viser at kvinner tjener rundt 87 prosent av det menn gjør, samtidig som sykefraværsstatistikken viser at kvinner har 67 prosent høyere sykefravær enn menn. Denne artikkelen ser nærmere på forholdet mellom sykefravær og lønn og forsøker å gi svar på to spørsmål:

• I hvilken grad har lønnstakere med sykefravær lavere lønn enn sammenlignbare grupper uten sykefravær?
• Hvordan påvirkes lønnsutviklingen av sykefravær?

For å besvare det første spørsmålet tar vi utgangspunkt i alle som var lønnstakere i 2016. Først ser vi nærmere på lønnsforskjellene mellom alle lønnstakere som har hatt sykefravær, og dem som ikke har vært syke. Deretter undersøker vi ulike faktorer som ofte kan være viktige for både sykefraværet og lønnen til en person. Fordi det er forskjeller mellom kjønnene både i lønn og sykefravær, vil denne analysen legge spesielt vekt på dette.

Det andre spørsmålet vil vi besvare ved å sammenligne lønnsutviklingen etter to år. Er det slik at de som var sykemeldte i 2016, har hatt en dårligere lønnsutvikling etter to år, selv når vi tar hensyn til andre relevante forhold? Å analysere lønnsutvikling etter to år betyr at effekten ikke vil være stor i kroner og øre. Fordelen er at resultatene blir sammenlignbare med annen litteratur rundt emnet, og muliggjør en diskusjon av hva den langsiktige effekten kan bli.

Hvorfor skulle det være en sammenheng mellom sykefravær og lønn?

I Norge får de fleste lønnstakere full lønn ved sykefravær. Ordningen med sykelønn er mye diskutert og blir av mange pekt på som en viktig årsak til Norges høye sykefravær sammenlignet med andre land. Men på tross av dette er det ikke sikkert at lønnen din er helt upåvirket av hvor mye sykefravær du har. For eksempel kan det tenkes at arbeidsgivere opplever sykefravær som en byrde for virksomheten, og at dette resulterer i lavere lønnsvekst. En forskningsartikkel fra Frischsenteret fant at en liten økning i sykefraværet "straffes" gjennom de påfølgende lønnsforhandlingene, og at denne "straffen" er større for menn enn for kvinner. Tilsvarende funn er gjort i Sverige og Italia, men med sprikende funn for de to kjønnene. Disse studiene ser på hvordan sykefravær påvirker lønn, men det kan like gjerne være at sammenhengen går motsatt vei.

I denne artikkelen forsøker vi ikke å fastslå noen årsakssammenheng mellom sykefravær og lønn, men heller å beskrive hvordan sammenhengen ser ut. Vi vet med andre ord ikke om det er sykefravær som påvirker lønn, eller om det er lønn som påvirker sykefravær. Vi vet heller ikke om uobserverbare forhold som motivasjon, medfødt helse eller diskriminering er med på å påvirke forskjellene. Formålet her er å bli bedre kjent med den observerte sammenhengen mellom sykefravær og lønn, selv om vi ikke kan fastslå årsakene til disse forskjellene.

Sykefravær viktigst for menns lønn

Et første spadestikk for å finne svaret er å se på lønnsforskjellene mellom dem som har hatt sykefravær, og dem som ikke har vært borte fra jobb i 2016.

Av de rundt 800 000 lønnstakerne med sykefravær i løpet av året er 59 prosent kvinner, slik det kommer frem i tabell 1. Dette er velkjente kjønnsforskjeller som er godt dokumentert i blant annet sykefraværsstatistikken.

Tabell 1. Antall lønnstakere og månedslønn blant lønnstakere i 2016

Til tabellen

Mer interessant er det å se på lønnsforskjeller mellom gruppene. Månedslønn for dem med sykefravær er lavere hos begge kjønn. Men både nivået og forskjellene er størst for menn. En mann med sykefravær i 2016 tjente i gjennomsnitt 8 prosent mindre enn en som ikke hadde vært syk, mens tilsvarende forskjell for kvinner var 1 prosent.

Siden gjennomsnittstall er følsomme for ekstreme verdier, er også median månedslønn oppgitt i tabell 1. Som forventet viser den at noe av forskjellen mellom menn har sammenheng med at de er bedre representert i godt betalte jobber og følgelig får den største nedgangen når vi går fra gjennomsnitt til median. Men også målt i median er det en betydelig forskjell mellom menn med og uten sykefravær. Spesielt interessant er det at kvinner har tilnærmet samme medianlønn uavhengig av om de har vært sykemeldt eller ikke.

De fleste syke har få tapte dagsverk i løpet av året

For å forstå denne sammenhengen litt bedre er det nødvendig å se nærmere på fordelingen av tapte dagsverk. Sammenhengen mellom lønn og sykefravær kan tenkes å variere med hvor mange tapte dagsverk en lønnstaker har i løpet av året, ikke bare hvorvidt man har hatt et sykefravær eller ikke. Det er to ting ved figur 1 som er spesielt verdt å merke seg:

1. Nesten 60 prosent av lønnstakerne med sykefravær hadde 16 eller færre tapte dagsverk i løpet av året, og over 80 prosent hadde under 50.
2. De to kjønnene har resultater som ligner hverandre. Selv om nivåtallet for kvinner er høyere, er fordelingen svært lik.

Dermed bør vi ikke forvente at lønnsforskjellene ovenfor skyldes at menn for eksempel har flere tapte dagsverk i løpet av året, og at dette har sammenheng med lønn.

Vi kan nå bruke det vi vet om fordelingen av dagsverk ovenfor til å se nærmere på hvordan lønnen varierer med antall tapte dagsverk i løpet av året. Av figur 2 ser vi at forskjellen i lønn er størst for menn som ikke har fravær og hos dem med 1-16 tapte dagsverk i løpet av året. Noe av det samme ser vi hos kvinner, men i mye mindre grad. Videre ser vi at lønnsforskjellene mellom dem med og uten sykefravær minker jo flere tapte dagsverk de har. Dette er en indikasjon på at sammenhengen mellom sykefravær og lønn varierer med antall tapte dagsverk, spesielt for menn, og at forskjellene er størst mellom dem som ikke har og dem som har litt sykefravær.

De som hadde sykefravær i 2016, hadde lavere lønn enn de uten sykefravær. Dette er spesielt fremtredende for menn med få fraværsdager i løpet av året. Men hvorfor er det slik? For å undersøke denne sammenhengen nærmere er det nødvendig å ta hensyn til andre faktorer som kan tenkes å virke inn på både sykefravær og lønn. I de neste avsnittene ser vi nærmere på hvilken rolle alder, barn, sektor og yrke spiller.

Hvordan påvirkes sykefravær og lønn av å ha barn?

Det er naturlig å tenke seg at både sykefravær og lønn varierer med alder. Det virker intuitivt at nominell lønn, for de fleste, øker gjennom livet. Når det gjelder sykefravær, er sammenhengen litt mer uklar. Det er derfor viktig å undersøke om lønnstakernes alderssammensetning kan forklare noe av forskjellene vi observerte i forrige avsnitt.

For det meste øker lønnen med alder for begge kjønn, med en utflating og reduksjon hos dem som er i 50-årene eller eldre. Forskjellen i lønn mellom menn og kvinner øker også med alder. Blant 25-åringer tjener kvinner 94 prosent av det menn gjør, mens tilsvarende for 58-åringer er 82 prosent. Siden vi bare ser på forskjellene i ett år her, er det ikke mulig å trekke noen konklusjoner rundt hvorfor forskjellen øker med alder i 2016.

Kjønnsforskjellene er enda større i sykefraværet, slik det kommer frem i figur 3b. Mens sykefraværet hos menn øker forholdsvis jevnt med alderen, stiger kvinners sykefravær kraftig i slutten av 20-årene, og forblir høyt. Siden dette er en alder hvor mange kvinner føder barn, er det nærliggende å undersøke hvordan barn påvirker sammenhengen mellom sykefravær og lønn.

Det er verdt å merke seg at vi bare kan identifisere dem som har barn som bor hjemme, og ikke dem med voksne barn som har flyttet fra foreldrenes bosted. Av den grunn tar vi bare med lønnstakere i alderen 25 – 40 år i dette avsnittet, en aldersgruppe der mange har små barn. Siden definisjonen av familie er knyttet til bostedsadresse, er det kun bosatte som er med i figur 4.

Fra de to øverste figurene i 4 ser vi at kvinner med barn har et mye høyere sykefravær enn kvinner uten barn, spesielt i aldersgruppen 25-35 år. Der 30 år gamle kvinner uten barn hadde 8 tapte dagsverk i gjennomsnitt, var tilsvarende for dem med barn nesten det doble med 15 dagsverk. Men denne forskjellen blir gradvis borte mot slutten av 30-årene. Hos menn er sykefraværet mye lavere, men formen på kurvene er ganske lik som for kvinner. Menn med barn har et høyere sykefravær enn menn uten barn, fram til midten av 30-årene. Deretter er det de uten barn som har høyest sykefravær. I lys av problemstillingen i denne artikkelen er det derfor interessant å se nærmere på hvordan sykefraværsmønsteret henger sammen med lønn.

Tabell 2. Lønn og tapte dagsverk etter barnestatus i aldersgruppen 25–40 år

Til tabellen

De to nederste figurene i 4 viser gjennomsnittlig avtalt lønn for de ulike aldersgruppene. Det mest iøynefallende ved figurene er at forskjellene i lønn er mye større for menn enn for kvinner. Kvinner uten barn, som har betydelig lavere sykefravær i aldergruppen 25-35 år, har noe høyere lønn enn kvinner med barn. Ser vi på 40-åringene, er situasjonen snudd. Mennenes lønnsforskjell følger et annet mønster: Menn med barn kommer best ut i alle aldersgrupper, også i den fasen da de har mye høyere sykefravær enn de uten barn. I tillegg vokser denne forskjellen kraftig jo eldre lønnstakeren blir.

Dermed tyder det på at det å få barn ikke direkte kan forklare sammenhengen mellom sykefravær og lønn hos menn, og at det er liten forskjell blant kvinner. Derimot kan det være en indirekte effekt ved at kvinner med barn velger det de oppfatter som mer "familievennlige" jobber, selv om lønnen skulle være lavere der. I en artikkel i Søkelys på arbeidslivet finner de at sannsynligheten øker for at kvinner velger seg til jobber i offentlig sektor i perioden med barnefødsler og små barn.      

Størst forskjell i lønn for menn i privat sektor

Lønn og sykefravær varierer avhengig av hvilken sektor det er snakk om. I privat sektor ser vi i figur 5 det samme mønsteret som vi tidligere så for lønnstakere i alt, nemlig at menn med sykefravær har lavere lønn enn menn uten sykefravær, mens det er tilnærmet ingen forskjell for kvinner. I statsforvaltningen ser vi et lignende mønster for menn, men her er det også forskjeller for kvinner. I kommunalforvaltningen er det tilnærmet ingen forskjell mellom kvinnene, men noe forskjell mellom mennene. Dette er en sektor hvor 76 prosent av lønnstakerne er kvinner, mens tilsvarende tall for statsforvaltningen og privat sektor er henholdsvis 60 og 37 prosent. Lønnsnivået til kvinner er desidert høyest i statsforvaltningen og ganske likt i de to andre sektorene.

Store forskjeller mellom yrkene

En mulig grunn til de observerte forskjellene ovenfor kan være at menn er overrepresentert i høyt betalte jobber. Av den grunn er det nødvendig å se nærmere på menn og kvinner som utfører lignende type arbeidsoppgaver og med sammenlignbart kompetansenivå, der lønnsforskjellene er mindre og lønnstakerne mer sammenlignbare. Det gir også muligheten til å ta høyde for at ulike arbeidsoppgaver gir forskjellig sannsynlighet for sykefravær.

Tabell 3. Gjennomsnittslønn etter yrke, sykefravær og kjønn. 2016

Til tabellen

Størst lønnsforskjell finner vi mellom mannlige administrerende direktører og andre lederyrker, i favør av dem uten sykefravær. Dette er også yrkene med de høyeste lønnsnivåene. Her ser vi også at det er store forskjeller for kvinner. Videre har følgende yrker, i varierende grad, kjønnsforskjeller i lønn og sykefravær som vi har sett tidligere i artikkelen:

• Andre helseyrker                    
• Yrker innenfor finanstjenester
• Agenter og meglere                 
• Administrasjonsrådgivere       
• Ingeniører                              
• Finansrådgivere                      

I tillegg ser vi at det i noen yrker er slik at de med sykefravær har høyere lønn enn de uten sykefravær. En mulig forklaring på dette er at disse yrkene har mange lønnstakere i deltidsstilling. Hvis de i heltidsstilling har en høyere timelønn og høyere sykefravær, vil dette kunne gi slike utslag i statistikken. Men sammenhengen er ikke så tydelig at vi kan trekke noen bastante konklusjoner om dette i denne artikkelen.

De som har falt ut etter to år, er lavtlønnede

Tabell 3 viser at rundt 325 000 lønnstakere i 2016, omkring 14 prosent, ikke er med i 2018. Av disse hadde omtrent 35 prosent én eller flere tapte dagsverk i løpet av 2016. Spesielt interessant for denne analysen er at de som er falt ut, hadde en mye lavere månedslønn i 2016 enn de som er blitt værende som lønnstakere til 2018. Når vi i neste avsnitt analyserer lønnsutviklingen til dem som mottok lønn både i 2016 og 2018, har vi dermed tatt ut en gruppe lønnstakere som tjener mindre enn gjennomsnittet, og som trolig har opplevd størst endring i lønn i perioden. Grunnen er at vi i denne artikkelen er interessert i endring i lønn, og ikke hvordan sykefravær påvirker sannsynligheten for at man går ut av arbeidsmarkedet. 

Tabell 4. Deskriptiv statistikk over lønnstakere i 2016 som ikke lenger er lønnstaker i 2018

Til tabellen

Sykefravær i 2016 reduserer lønnsutviklingen i 2018

For å besvare spørsmålet om det er en sammenheng mellom sykefravær og lønnsutvikling, er det nødvendig å følge lønnstakerne over en viss tid. I dette avsnittet gjøres derfor noen enkle regresjonsanalyser der vi ser på i hvilken grad sykefraværet i 2016 forklarer lønnsutviklingen to år etter, samtidig som det kontrolleres for alder, utdanning, sektor og yrke. Analysen gjøres på lønnstakere i 2016 som fortsatt har lønnet arbeid i 2018. I tillegg er det gjort ytterligere begrensninger av lønnstakerne som er nærmere forklart i boksen under.

Tabell 5. Resultater fra regresjonsanalysene

Til tabellen

Av modell 1 ser vi at en ekstra dag med sykefravær i 2016 reduserer menns lønnsnivå i 2018 med rundt 1 000 kroner. Dette øker etter hvert som vi tar hensyn til andre forhold, men holder seg rundt 1000 kroner når alle forhold er tatt med i modell 6. Videre ser vi at lønnsreduksjonen som en følge av en ekstra dag med sykefravær reduseres med hvor mange dagsverk man allerede har hatt. Med andre ord er effekten på lønnsnivået til menn størst mellom dem som "aldri er syke" og dem som har noe sykefravær i løpet av året.

Men hva med effekten av sykefravær på lønnsutvikling? Hvis vi kjører modell 6 på nytt, men heller bruker lønnsnivået i 2016, kan vi sammenligne effekten med funnene over. Vi ser da at effekten av sykefravær øker fra 861 til 1013 kroner på to år. Dette bekreftes også av modell 9 der utfallet er differansen i lønn mellom 2018 og 2016. Effekten her er også veldig lik for menn og kvinner. Første dag med sykefravær i 2016 gir en gjennomsnittlig nedgang i lønnsveksten på henholdsvis 230 og 262 kroner etter to år. Som andel av den gjennomsnittlige lønnsendringen til menn og kvinner utgjør dette en reduksjon på henholdsvis 0,55 og 0,66 prosent. Effekten øker med antall tapte dagsverk, men i en lavere takt jo flere sykefraværsdagsverk man allerede har hatt.

Lønnsreduksjonen er trolig større på lengre sikt

Den type enkle regresjonsanalyser som er gjort over, tar ikke hensyn til at uobserverte forhold, som motivasjon og medfødt helse, kan være de egentlige grunnene til forskjellene vi har funnet. Hvis dette påvirker både produktiviteten og sannsynligheten for sykefravær, kan det være en forklaring på hvorfor de med sykefravær har mindre lønnsutvikling. I den tidligere nevnte artikkelen fra Frischsenteret argumenteres det for at effektene man får ved enkle regresjonsanalyser heller underdriver enn overdriver effekten av sykefravær på lønn. I tillegg finner de at "lønnstapet" fra ett år trolig vil vokse i de etterfølgende årene. Det betyr at korrelasjonen mellom sykefravær og lønn vi har funnet i denne analysen, kan antas å være en nedre grense for hva en årsakssammenheng vil være, og at den forsterkes over tid.

For å sjekke sammenlignbarheten av funnene i denne analysen med funnene i den ovennevnte artikkelen har vi i tabell 5 kjørt en ekstra regresjon. I tråd med den tidligere analysen har vi begrenset lønnstakerne til å inkludere bare dem som jobbet fulltid i 2016 og 2018. I tillegg har vi kontrollert for årslønnen i 2015 og antatt at effekten av et ekstra sykefraværsdagsverk ikke endrer seg med antall sykefraværsdagsverk man allerede har hatt. Modell 9 viser at et ekstra sykefraværsdagsverk i 2016 reduserer lønnsnivået i 2018 med 0,04 prosent for menn og 0,06 prosent for kvinner. Til sammenligning fant man at effekten var på 0,02 prosent for begge kjønn i artikkelen fra Frischsenteret.

Lite forskjell mellom menn og kvinner

I denne analysen har vi sett at det i 2016 var store forskjeller i lønnsnivå mellom dem med og uten sykefravær, spesielt gjaldt dette menn med godt betalte yrker i privat sektor. Da vi så på lønnsutviklingen etter to år, var forskjellene betydelig mindre, men fortsatt av en nevneverdig størrelse. Sammenlignet vi lønnen til dem med og uten sykefravær to år etter sykefraværet, fant vi at det er en sammenheng mellom sykefravær og lønnsutvikling, og at tidligere forskning har vist at denne effekten kan forsterkes på sikt.

Faktorene som påvirker lønnsutviklingen, er mange og komplekse. Vi kan ikke være sikre på at vi i denne analysen har klart å fange opp alle relevante forhold knyttet til sykefravær og lønnsutvikling. Men størrelsen på effekten er sammenlignbar med tidligere arbeid på feltet, selv om vi ikke fant at menns lønnsutvikling er mer påvirket av sykefravær enn kvinners. Endringene i inntektsoppgjørene det siste tiåret kan ha spilt en rolle. Større fokus på lavtlønns- og likelønnstillegg i den koordinerte lønnsdannelsen kan ha hatt en påvirkning på sammenhengen mellom sykefravær, kjønn og lønn over tid.