Tobarnsforeldre jobber mest

Publisert:

Foreldre med to store barn hadde både høyest sysselsettingsandel og høyest arbeidstid blant alle 25-61-åringer i 2018. Andelen i arbeid var lavest blant småbarnsmødre med tre eller flere barn.

I 2018 var det om lag 2,5 millioner bosatte i alderen 25-61 år i Norge, og 44 prosent av disse hadde hjemmeboende barn i alderen under 18 år. I denne artikkelen ses det på sammenheng mellom sysselsetting og antall barn i familien, samt barnas alder.

Barnas alder betyr mest for mødrenes sysselsetting

Ikke overraskende er det høy sysselsetting blant personer i alderen 25-61-år sammenliknet med resten av befolkningen. I 2018 var den gjennomsnittlige sysselsettingsandelen blant 25-61-åringer med barn 86 prosent, mens den lå på 77 prosent for personer i samme alder uten hjemmeboende barn.

Kvinner hadde lavere sysselsettingsandel enn menn i alle typer familier, som vist i figur 1. I tillegg var andelen i arbeid lavere blant mødre med små barn (0-5 år) enn blant mødre med større barn (6-17 år). På en annen side var det nesten ingen forskjell i sysselsettingsandelene for fedre med barn i de to ulike aldersgruppene.

Figur 1 viser at forskjellen i andelen i jobb var størst mellom kvinner og menn som hadde tre eller flere barn, og der det minste barnet var under 6 år. I 2018 jobbet 88 prosent av småbarnsfedre med tre eller flere barn, mens for mødrene i samme gruppe var denne andelen 73 prosent.

Figur 1. Sysselsettingsandeler blant bosatte 25-61 år, etter kjønn og antall hjemmeboende barn under 18 år. 2018

Menn Kvinner
Små barn (yngste barn 0-5 år) 88 73
Store barn (yngste barn 6-17 år) 90 83
3 barn eller flere:
Små barn (yngste barn 0-5 år) 93 81
Store barn (yngste barn 6-17 år) 93 87
2 barn:
Små barn (yngste barn 0-5 år) 91 77
Store barn (yngste barn 6-17 år) 90 82
1 barn:
Ingen barn 78 76

Ut i fra figur 1 ser man i tillegg at andelen i jobb var høyest for menn og kvinner i familier med to store barn. Denne gruppen hadde også høyest gjennomsnittlig avtalt stillingsprosent - 98 prosent for menn og 89 prosent for kvinner, som vist i figur 2.

Figur 2. Gjennomsnittlig avtalt stillingsprosent for lønnstakere 25-61 år etter kjønn og antall hjemmeboende barn under 18 år. 2018

Menn Kvinner
Små barn (yngste barn 0-5 år) 97 85
Store barn (yngste barn 6-17 år) 98 88
3 barn eller flere:
Små barn (yngste barn 0-5 år) 97 88
Store barn (yngste barn 6-17 år) 98 90
2 barn:
Små barn (yngste barn 0-5 år) 96 88
Store barn (yngste barn 6-17 år) 98 89
1 barn:
Ingen barn 94 87

Hva gjør de som er utenfor arbeid?

Som nevnt over, hadde personer uten hjemmeboende barn lavere grad av deltakelse i arbeidslivet i 2018. Videre ser vi nærmere på denne gruppens sammensetting og aktiviteter utenfor arbeid, sammenliknet med dem som hadde hjemmeboende barn.

Figur 3. Antall personer i ulike aktiviteter utenfor arbeid, etter kjønn, alder og om de hadde hjemmeboende barn under 18 år. 2018

Ukjent status Andre ordninger Under ordinær utdanning Registrerte ledige/på arbeidsmarkedstiltak Mottakere av arbeidsavklaringspenger / uføretrygd
Kvinner 14066 5048 1012 7430 75358
Menn 15141 6334 704 9864 52876
45-61 år uten barn:
Kvinner 5125 2014 770 3649 12460
Menn 4435 1746 376 4187 9373
45-61 år med barn:
Kvinner 15865 3040 7357 8323 17482
Menn 26526 6383 8887 16585 20956
25-44 år uten barn:
Kvinner 27361 9119 8341 20885 19641
Menn 7780 1999 2077 8184 5656
25-44 år med barn:

Om lag 60 prosent av personene uten hjemmeboende barn var i alderen 45-61 år. Figur 3 viser at om lag to tredjedeler av denne gruppen mottok helserelaterte ytelser – arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Om lag en fjerdedel av 25-44-åringene uten barn som ikke jobbet hadde ukjent status. I tillegg var det flere registrerte arbeidsledige i denne aldersgruppen, spesielt blant menn.

Hvorfor har noen ukjent status?

Kategorien ukjent status dekker personer som er bosatte i Norge og registrert i Folkeregisteret, men vi mangler informasjon om deres aktivitet i eller utenfor arbeidsmarkedet. Årsakene til dette kan for eksempel være:

  • personen er forsørget av ektefelle eller familie
  • noen støtteordninger gis til hele husholdningen
  • personen har utvandret uten å melde fra til Folkeregisteret
  • manglende informasjon om noen ordninger, for eksempel voksenopplæring

Hvor er tallene hentet fra?

Tallene i denne artikkelen er hentet fra to nye tabeller; 12836 og 12838 i statistikkbanken. Tabellene er en del av statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger», som baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. I dette systemet finnes det også demografiske bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og alder. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år.

Les mer om datakilder og definisjoner på statistikkens nettside: https://www.ssb.no/arbstatus

Kontakt