Grunnlag for arbeidsgiveravgift

Grunnlag for arbeidsgiveravgift er summen av alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser, som utgjør grunnlaget for hvor mye arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren skal betale. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av alle kontantytelser, ulike naturalytelser og enkelte pensjonsforpliktelser.

Grunnlaget for arbeidsgiveravgift kan dekomponeres på følgende måte:

• Lønn og andre godtgjørelser
• Tilskudd og premier til pensjonsordninger
• Refusjon av sykepenger
• Lønnsgrunnlag

Fra og med 2023 er grunnlaget som brukes til å beregne ekstra arbeidsgiveravgift inkludert og lagt til i grunnlag for arbeidsgiveravgift.

Lønn og andre godtgjørelser omfatter alle typer avgiftspliktig lønn og godtgjørelse for arbeid fra arbeidsgiver til den ansatte. Den ekstra arbeidsgiveravgiften skal beregnes av det samme lønnsgrunnlaget som legges til grunn for ordinær arbeidsgiveravgift. Dette medfører at deler av samme avgiftsgrunnlag, nærmere bestemt den delen som overskyter grensen for ekstra arbeidsgiveravgift, blir rapportert to ganger. For detaljer om og eksempler på rapportering av ekstra arbeidsgiveravgift, se Skatteetatens veiledning til a-meldingen.

Tilskudd og premier til pensjonsordninger omfatter alle avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger fratrukket eventuelle egenandeler som arbeidstakeren er trukket for.

Refusjon av sykepenger fra NAV som arbeidsgiver har forskuttert. Dette kommer til fradrag i grunnlaget ved beregning av avgift.

Lønnsgrunnlag er definert som lønn og andre godtgjørelser fratrukket refusjon av sykepenger.

Beregnet arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden, og som beregnes som en prosentsats av samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift. Avgiften er differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av næring og hvor arbeidsstedet er lokalisert.

Finansskatt er en skatt som skal betales av selskaper som driver næring innenfor finansierings- og forsikring, en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget på 5 prosent.

Virksomheter uten ansatte vil ikke omfattes av finansskatten, verken på lønn eller overskuddsgrunnlag. Selskap som driver investeringsvirksomhet, herunder passiv kapitalplassering i aksjer o.l. med minst en ansatt, vil kunne omfattes av finansskatten forutsatt at lønn knyttet til finansierings- og forsikringsområdet overstiger 30 pst. av selskapets totale lønnskostnader.

Det er to unntak og en begrensning i finansskatten.

• Unntak 1:
  Det er unntak fra finansskatteplikten for virksomheter der lønnskostnadene knyttet til arbeidsgiverens finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader.
• Unntak 2:
  Det er unntak fra skatteplikten for virksomheter hvor lønnskostnadene knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet overstiger 70 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter.
• Begrensning:
  Virksomheter som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense skattegrunnlaget på finansskatten på lønn til den delen av lønnskostnadene som knytter seg til økonomisk aktivitet.

For virksomheter som er finansskattepliktige etter kriteriene over, fastsettes finansskatten på grunnlag av virksomhetens samlede arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader mv. I dette ligger det at lønnskostnadene til samtlige ansatte inngår i grunnlaget, selv om virksomheten også har ansatte som ikke er knyttet til den finansielle aktiviteten i virksomhet.

Se mer utfyllende informasjon om finansskatt på Skatteetaten.no

Grunnlag for ekstra arbeidsgiveravgift er summen av alle avgiftspliktige lønnsytelser for inntektsmottakere når disse overstiger innslagspunktet for regelen om midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift. Regelen trådte i kraft 1. januar 2023. Regelen innebærer at arbeidsgiver skal beregne og betale ekstra arbeidsgiveravgift når summen av avgiftspliktige lønnsytelser for en inntektsmottaker overstiger årets fastsatte innslagspunkt for en juridisk enhet. For 2023 var innslagspunktet 750 000 kroner, og i 2024 ble dette økt til 850 000 kroner. Forskrift om ekstra arbeidsgiveravgift ligger på lovdata.no.

Se mer utfyllende informasjon om ekstra arbeidsgiveravgift på Skatteetaten.no

Foretak i økonomiske vanskeligheter. Fra 2023 er det opprettet en egen beregningskode som skal benyttes av foretak i økonomiske vanskeligheter. Foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter, må i utgangspunktet benytte høyeste sats (14,1 %) i alle soner. Foretak i økonomiske vanskeligheter kan likevel motta bagatellmessig støtte i form av et årlig fribeløp. Se mer informasjon på Skatteetatens hjemmesider.

Kontantlønn er summen av alle kontante ytelser som blir utbetalt til arbeidstakeren. Det omfatter blant annet lønn, honorarer og andre godtgjørelser slik som feriepenger, sjuke- og fødselspenger betalt av arbeidsgiver, lønn ved konkurs og skattepliktig del av sluttvederlag.

Forskuddstrekk er den skatten arbeidsgiver trekker fra lønn og andre godtgjørelser som utbetales til en ansatt (personlig skatteyter). Arbeidsgiver plikter å foreta forskuddstrekk av lønn og andre godtgjørelser til arbeidstakeren, og hvor mye arbeidsgiver trekker i skatt fremgår av skattekortet til arbeidstakeren. Forskuddstrekk fra forenklet oppgjørsordning for private arbeidsgivere, som gjelder lønnsutbetaling til en privatperson for arbeid i tilknytning til hjemmet eller fritidsboligen, er inkludert.

Antall foretak med beløp er antall opplysningspliktige som har rapportert beløp på variabelen.

Arbeidsgivere er alle foretak eller privatpersoner som har betalt arbeidsgiveravgift.

Næringsgruppe. Det er forskjellige regler for hvilken sats og fribeløp som gjelder i ulike næringer. En arbeidsgiver kan ha virksomhet i flere næringer. Følgende inndelinger gjelder for rapportering av grunnlag for arbeidsgiveravgift:

• Generelle næringer (tidligere beregningskode AA)
• Helseforetak og deler av statsforvaltningen (tidligere beregningskode BB)
• Sektorunntatt aktivitet og foretak i økonomiske vanskeligheter (tidligereberegningskode CC)
• Jord- og skogbruk og fiskeri (tidligere beregningskode DD)
• Godstransport på vei (tidligere beregningskode GG)

Sektor. Statistikken er inndelt i privat og offentlig sektor hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Offentlig sektor omfatter statsforvaltningen, kommuner og fylkeskommuner (offentlig forvaltning). Med privat sektor menes alle arbeidsgivere unntatt offentlig sektor. Offentlig eide foretak er inkludert i privat sektor.

Kommune. Statistikken for lønnssum/lønnsgrunnlag er inndelt etter kommune. Kommunefordeling er basert på foretakene sin innrapportering til a-ordningen (før 2015 til skatteregnskapet), samt påkoblet informasjon fra virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

Sone for arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgiften er differensiert mellom geografiske områder. For en nærmere spesifikasjon av hvilke kommuner som tilhører den enkelte sone, se standard for arbeidsgiveravgiftssoner under nivå generelt i database for standard klassifikasjoner

Navn: Grunnlag for arbeidsgiveravgift

Emne: Arbeid og lønn

423 Seksjon for næringslivets strukturer

Nasjonalt nivå, sektor og sone for arbeidsgiveravgift. Det publiseres også tall på kommunenivå for lønnsgrunnlag.

Den månedlige statistikken presenteres på nasjonalt nivå og etter sektor.

Årlig og månedlig.

Den årlige publiseringen innen fem måneder etter utløpet av året, og den månedlige om lag tre uker etter utgangen av måneden.

Månedlige tall for beregnet arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet med forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift innen åtte uker etter utgangen av måneden.

Ingen

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken viser arbeidsgiveravgiften og grunnlaget for arbeidsgiveravgiften fordelt etter ulike kjennemerker. Formålet er å vise effekten av reglene som gjelder for beregning av arbeidsgiveravgiften. Statistikken ble første gang frigitt i 2010, med tall tilbake til 2007.

I april 2020 ble det etablert en statistikk med formål å vise utvikling i ulike lønnssummer i makro månedlig.

Fra juni 2023 ble månedlige tall for grunnlag for arbeidsgiveravgift, beregnet arbeidsgiveravgift, kontantlønn og forskuddstrekk fra statens forvaltningsvirksomhet med forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift presentert i egen tabell.

Grunnlaget for arbeidsgiveravgift for statens forvaltningsvirksomhet utregnes her fra innberettes beregnet arbeidsgiveravgift etter høyeste arbeidsgiveravgiftssats, lik sone 1 som har 14,1 prosent.

Samtidig, fra juni 2023 ble tabellen 12940 med hovedtall oppdatert eksklusiv tallene for disse med forenklet oppgjør.

Statistikken brukes blant annet av ulike departementer og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken kan sees i sammenheng med arbeidskraftkostnader, skatteregnskapsstatistikk, nasjonalregnskapet og lønnsstatistikk.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ingen

Statistikken omfatter alle opplysningspliktige som har rapportert arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser og kontante ytelser til Skatteetaten / A-ordningen.

Verken årlige eller månedlige tall for beregnet arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet med forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift er inkludert i hovedtallene til statistikken, men blir presentert i egen tabell. Statens forvaltningsvirksomhet beregnes etter høyeste arbeidsgiveravgiftssats, lik sone 1 som har 14,1 prosent.

Til og med 2014 er statistikken bygget på opplysninger fra Skattedirektoratets skatteregnskap hvor arbeidsgiver 6 ganger i løpet av året sendte inn terminoppgaver som viste grunnlaget og beregnet arbeidsgiveravgift for de to foregående månedene.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven.

Alle arbeidsgivere som har betalt ut blant annet lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding hver måned. Datamaterialet omfatter alle virksomheter som betaler arbeidsgiveravgift.

Statistikkgrunnlaget blir påkoblet informasjon fra Virksomhet- og foretaksregisteret (VoF).

Kilden til data om foretak med forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift er Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Se lenke under "Andre nettsteder". Kontantlønn og forskuddstrekk for statens forvaltningsvirksomhet har kilde i a-ordningen.

Statistikken publiseres i millioner kroner.

Statistikken er basert på totaltelling.

Til og med 2014 ble data innhentet fra skattedirektoratet. Fra 2015 er data innhentet fra a-meldingen.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Kontroll og editering av datagrunnlaget blir utført i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatiserte. Arbeidsgiveren gjør den første kontrollen før materialet blir sendt inn. Statistisk sentralbyrå kontrollerer konsistensen i materialet og sammenligner mot tidligere årganger og annen statistikk.

Nei

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikken er sammenlignbar tilbake til 2007. For data på kommunenivå er statistikken sammenlignbar mellom 2011 og 2014. Til og med 2014 ble kommunene hvor virksomhetene drev sin aktivitet rapportert av arbeidsgiver på terminoppgaven.

I rapporteringen til a-meldingen for 2015 skulle ikke kommunene som enheten drev sin aktivitet i rapporteres, bare hvilken arbeidsgiveravgiftssone aktiviteten ble utført i. På grunn av dette kan ikke lønnsgrunnlaget fordeles etter kommune for 2015.

Fra og med 2016 er regelen for arbeidsstedskommune endret, til å være lik virksomhetens forretningskommune.

I mars 2020 ble norsk økonomi rammet av koronaepidemien. Dette fikk stor påvirkning på økonomien og myndighetene innførte flere krisetiltak. Det ble endrede regler blant annet knyttet til permitteringer, sykefravær og arbeidsgiveravgift. Disse reglene kan påvirke sammenlignbarhet over tid for alle variablene til grunnlag for arbeidsgiveravgift (lønn og andre godtgjørelser, tilskudd og premier til pensjonsordninger, refusjoner) og kontantlønn.

A-ordningen har frist for å rapportere inn data for en måned den 5. i påfølgende måned. Forsinkede oppgaver eller endringsoppgaver levert etter frist vil være kilde til feil for siste periode.

Den månedlige statistikken er spesielt påvirket av dette. Tall for siste måned må alltid tolkes varsomt på den bakgrunn, og de månedlige data er å anse som foreløpige.

Ved rapportering til A-ordningen kan foretak også korrigere data for tidligere måneder. Det vil si at det kan være feil i opprinnelig oppgave, eller at korreksjoner er ført feil. Eksempelvis kan oppgavegiver rapportere en annen sone. For tall presentert på kommunenivå, korrigeres det for feilrapportering av sone.

En annen mulighet for feil kan være feil i koblingene, for sektorinformasjon, mot Virksomhet- og foretaksregisteret.

I Skatteetaten sine regler for arbeidsgiveravgift er det regler og unntak som kan forklare noen ikke-strukturelle endringer for lønnsgrunnlag på kommunenivå, da reglene i sterkere grad gir føringer på at foretakene skal levere på rett sone enn kommune.

Innrapporteringene for månedene fra mars 2020 til 2022 kan være påvirket av midlertidige endringer i regelverk på grunn av koronapandemien, for eksempel knyttet til permitteringer, sykefravær og arbeidsgiveravgiftssats.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Ekstremverdikontroller.

For tabellen med månedlige tall:

Alle måneder fra og med januar året før vil bli oppdatert med tall fra innrapporterte endringsmeldinger i A-ordningen.