Grunnlag for arbeidsgiveravgift

Grunnlag for arbeidsgiveravgift er summen av alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser, som utgjør grunnlaget for hvor mye arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren skal betale. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av alle kontantytelser, ulike naturalytelser og enkelte pensjonsforpliktelser.

Grunnlaget for arbeidsgiveravgift kan dekomponeres på følgende måte:

• Lønn og andre godtgjørelser
• Tilskudd og premier til pensjonsordninger
• Refusjon av sykepenger
• Lønnsgrunnlag

Fra og med 2023 er grunnlaget som brukes til å beregne ekstra arbeidsgiveravgift inkludert og lagt til i grunnlag for arbeidsgiveravgift.

Lønn og andre godtgjørelser omfatter alle typer avgiftspliktig lønn og godtgjørelse for arbeid fra arbeidsgiver til den ansatte. Den ekstra arbeidsgiveravgiften skal beregnes av det samme lønnsgrunnlaget som legges til grunn for ordinær arbeidsgiveravgift. Dette medfører at deler av samme avgiftsgrunnlag, nærmere bestemt den delen som overskyter grensen for ekstra arbeidsgiveravgift, blir rapportert to ganger. For detaljer om og eksempler på rapportering av ekstra arbeidsgiveravgift, se Skatteetatens veiledning til a-meldingen.

Tilskudd og premier til pensjonsordninger omfatter alle avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger fratrukket eventuelle egenandeler som arbeidstakeren er trukket for.

Refusjon av sykepenger fra NAV som arbeidsgiver har forskuttert. Dette kommer til fradrag i grunnlaget ved beregning av avgift.

Lønnsgrunnlag er definert som lønn og andre godtgjørelser fratrukket refusjon av sykepenger.

Beregnet arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden, og som beregnes som en prosentsats av samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift. Avgiften er differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av næring og hvor arbeidsstedet er lokalisert.

Finansskatt er en skatt som skal betales av selskaper som driver næring innenfor finansierings- og forsikring, en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget på 5 prosent.

Virksomheter uten ansatte vil ikke omfattes av finansskatten, verken på lønn eller overskuddsgrunnlag. Selskap som driver investeringsvirksomhet, herunder passiv kapitalplassering i aksjer o.l. med minst en ansatt, vil kunne omfattes av finansskatten forutsatt at lønn knyttet til finansierings- og forsikringsområdet overstiger 30 pst. av selskapets totale lønnskostnader.

Det er to unntak og en begrensning i finansskatten.

• Unntak 1:
  Det er unntak fra finansskatteplikten for virksomheter der lønnskostnadene knyttet til arbeidsgiverens finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader.
• Unntak 2:
  Det er unntak fra skatteplikten for virksomheter hvor lønnskostnadene knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet overstiger 70 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter.
• Begrensning:
  Virksomheter som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense skattegrunnlaget på finansskatten på lønn til den delen av lønnskostnadene som knytter seg til økonomisk aktivitet.

For virksomheter som er finansskattepliktige etter kriteriene over, fastsettes finansskatten på grunnlag av virksomhetens samlede arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader mv. I dette ligger det at lønnskostnadene til samtlige ansatte inngår i grunnlaget, selv om virksomheten også har ansatte som ikke er knyttet til den finansielle aktiviteten i virksomhet.

Se mer utfyllende informasjon om finansskatt på Skatteetaten.no

Grunnlag for ekstra arbeidsgiveravgift er summen av alle avgiftspliktige lønnsytelser for inntektsmottakere når disse overstiger innslagspunktet for regelen om midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift. Regelen trådte i kraft 1. januar 2023. Regelen innebærer at arbeidsgiver skal beregne og betale ekstra arbeidsgiveravgift når summen av avgiftspliktige lønnsytelser for en inntektsmottaker overstiger årets fastsatte innslagspunkt for en juridisk enhet. For 2023 var innslagspunktet 750 000 kroner, og i 2024 ble dette økt til 850 000 kroner. Forskrift om ekstra arbeidsgiveravgift ligger på lovdata.no.

Se mer utfyllende informasjon om ekstra arbeidsgiveravgift på Skatteetaten.no

Foretak i økonomiske vanskeligheter. Fra 2023 er det opprettet en egen beregningskode som skal benyttes av foretak i økonomiske vanskeligheter. Foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter, må i utgangspunktet benytte høyeste sats (14,1 %) i alle soner. Foretak i økonomiske vanskeligheter kan likevel motta bagatellmessig støtte i form av et årlig fribeløp. Se mer informasjon på Skatteetatens hjemmesider.

Kontantlønn er summen av alle kontante ytelser som blir utbetalt til arbeidstakeren. Det omfatter blant annet lønn, honorarer og andre godtgjørelser slik som feriepenger, sjuke- og fødselspenger betalt av arbeidsgiver, lønn ved konkurs og skattepliktig del av sluttvederlag.

Forskuddstrekk er den skatten arbeidsgiver trekker fra lønn og andre godtgjørelser som utbetales til en ansatt (personlig skatteyter). Arbeidsgiver plikter å foreta forskuddstrekk av lønn og andre godtgjørelser til arbeidstakeren, og hvor mye arbeidsgiver trekker i skatt fremgår av skattekortet til arbeidstakeren. Forskuddstrekk fra forenklet oppgjørsordning for private arbeidsgivere, som gjelder lønnsutbetaling til en privatperson for arbeid i tilknytning til hjemmet eller fritidsboligen, er inkludert.

Antall foretak med beløp er antall opplysningspliktige som har rapportert beløp på variabelen.

Arbeidsgivere er alle foretak eller privatpersoner som har betalt arbeidsgiveravgift.

Næringsgruppe. Det er forskjellige regler for hvilken sats og fribeløp som gjelder i ulike næringer. En arbeidsgiver kan ha virksomhet i flere næringer. Følgende inndelinger gjelder for rapportering av grunnlag for arbeidsgiveravgift:

• Generelle næringer (tidligere beregningskode AA)
• Helseforetak og deler av statsforvaltningen (tidligere beregningskode BB)
• Sektorunntatt aktivitet og foretak i økonomiske vanskeligheter (tidligereberegningskode CC)
• Jord- og skogbruk og fiskeri (tidligere beregningskode DD)
• Godstransport på vei (tidligere beregningskode GG)

Sektor. Statistikken er inndelt i privat og offentlig sektor hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Offentlig sektor omfatter statsforvaltningen, kommuner og fylkeskommuner (offentlig forvaltning). Med privat sektor menes alle arbeidsgivere unntatt offentlig sektor. Offentlig eide foretak er inkludert i privat sektor.

Kommune. Statistikken for lønnssum/lønnsgrunnlag er inndelt etter kommune. Kommunefordeling er basert på foretakene sin innrapportering til a-ordningen (før 2015 til skatteregnskapet), samt påkoblet informasjon fra virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

Sone for arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgiften er differensiert mellom geografiske områder. For en nærmere spesifikasjon av hvilke kommuner som tilhører den enkelte sone, se standard for arbeidsgiveravgiftssoner under nivå generelt i database for standard klassifikasjoner