Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2000

73,9 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år var enten sysselsatte eller arbeidsledige i 3. kvartal 2000, en økning på 16 000 fra 3. kvartal 1999. Samlet sett var yrkesdeltakelsen uendret siste år, men økte for kvinner og gikk ned for menn. Blant menn i alderen 16-24 år var det imidlertid oppgang i yrkesdeltakelsen.

Nedgang i industrien

Veksten i antall sysselsatte siste år var 12 000, eller 0,5 prosent. Sammenlignet med 3. kvartal 1999 var det størst oppgang i sysselsettingen innenfor detaljhandel og forretningstjenester. I primærnæringene og i industrien var det derimot en klar nedgang i sysselsettingen. Industrisysselsettingen har ikke vært så lav siden 1993.

Økt ledighet blant kvinner

Ifølge AKU var det 82 000 arbeidsledige i 3. kvartal 2000. De arbeidsledige utgjorde da 3,5 prosent av arbeidsstyrken, en økning på 0,2 prosentpoeng fra 3. kvartal 1999. Ifølge de sesongjusterte tallene viste AKU-ledigheten en topp ved årsskiftet, nedgang gjennom første halvår, men økning igjen fra 2. til 3. kvartal. Samlet gikk ledigheten siste år opp fra 3,3 til 3,8 prosent blant kvinner og ned fra 3,3 til 3,2 blant menn. Vi må tilbake til 1997 for å finne høyere ledighet blant kvinner.

Tallet på langtidsledige endret seg lite siste år. Langtidsledige er personer som har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år. Andelen gikk ned fra 17 til 16 prosent.

Det var 69 000 undersysselsatte i 3. kvartal, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Dette er om lag det samme antallet som året før. De undersysselsatte utgjorde 12,6 prosent av alle deltidssysselsatte, en økning på 0,8 prosentpoeng fra året før.

Ledigheten fortsatt ned i EU og OECD

Mens arbeidsledigheten, sesongjustert, gikk opp i Norge fra 3,2 til 3,4 fra mai til august, viser både EU-landene samlet og OECD-landene samlet en nedgang på 0,1 prosentpoeng. I august var ledigheten i disse landene fortsatt vesentlig høyere enn i Norge, i gjennomsnitt henholdsvis 8,3 og 6,5 prosent. Arbeidsledigheten i USA var 4,1 prosent, i Danmark 4,8 og i Sverige 5,9 prosent.

Flere utførte ukeverk

Veksten i utførte ukeverk siste år var på 37 000, eller 2,3 prosent. Prosentvis var veksten i utførte ukeverk vesentlig sterkere enn sysselsettingsveksten som var på 0,5 prosent. Dette har i hovedsak sammenheng med at feriefraværet i 3. kvartal var lavere i år enn i fjor. Fra 3. kvartal 1999 til samme kvartal i år har også antallet sysselsatte på heltid økt, mens antallet på deltid har gått ned.

Færre midlertidig ansatte

210 000 personer var midlertidig ansatt 3. kvartal i år, en nedgang på 17 000 fra samme kvartal i fjor. Omfanget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i primærnæringene og i hotell- og restaurantvirksomheten. Størst nedgang i andelen midlertidige ansatte var det innen helse- og sosialtjenester.

Fortsatt økt sykefravær

82 000 sysselsatte var midlertidig fraværende på grunn av sykdom hele undersøkelsesuken i 3. kvartal. Andelen med sykefravær var 4,2 prosent for kvinner og 3,1 prosent for menn, en økning siste år på 0,5 prosentpoeng for kvinner og 0,2 prosentpoeng for menn.

Størst vekst i Østfold og Vest-Agder

For første gang publiseres fylkesvise kvartalstall fra AKU (årsgjennomsnittstall ble første gang publisert 4. kvartal 1999). Publiseringen av kvartalstall er begrenset til sysselsatte etter kjønn og bostedsfylke og i prosent av personer i alt. Sammenlignet med 3. kvartal 1999 var det størst sysselsettingsvekst i Østfold og Vest-Agder. Til sammen bidro de to fylkene med om lag halvparten av sysselsettingsveksten siste år. I de øvrige fylkene var det bare mindre endringer i tallet på sysselsatte.

Usikre sesongjusterte tall

Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. SSB planlegger i løpet av neste år å publisere sesongjusterte AKU-tall basert på det observerte sesongmønsteret etter omleggingen av undersøkelsen i 1996.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeidsmarkedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2 Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn. 1000 og prosent
• Tabell 3 Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 4 Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 5 Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 6 Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 7 Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 8 Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 9 Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 10 Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 11 Personer etter arbeidsstyrkestatus, 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. 1000
• Tabell 12 Sysselsatte, etter kjønn og fylke (AKU). 1 000
• Tabell 13 Sysselsatte, etter kjønn og fylke i prosent av alle personer i hver gruppe (AKU)