1926_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/arkiv
1926
Stadig flere yrkesaktive kvinner
statistikk
2003-01-30T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftundersøkelsen4. kvartal 2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig flere yrkesaktive kvinner

Arbeidsledigheten økte og sysselsettingen viste tegn til stagnasjon fra 3. til 4. kvartal 2002 viser sesongjusterte tall (se egen artikkel ). Forskjellen i hvor mange kvinner som er yrkesaktive i forhold til menn blir stadig mindre.

Forskjellen mellom kvinners og menns yrkesaktivitet avtar stadig. I 2002 var 70 prosent av kvinnene og 77 prosent av mennene med i arbeidsstyrken, en differanse på 7 prosentpoeng. For ti år siden var differansen på 12 prosentpoeng, og på hele 23 prosentpoeng for 20 år siden.

De siste fire årene har yrkesaktiviteten for menn sunket med 1 prosentpoeng, mens den for kvinner har gått opp med 1,5 prosentpoeng. Fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002 viser AKU-tallene en svak nedgang i så vel menns som kvinners yrkesaktivitet totalt sett. For menn er arbeidsledigheten økende og sysselsettingen avtakende.

Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall. 1 000

Arbeidsledigheten økte

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 87 000 arbeidsledige i 4. kvartal 2002, en økning på 9 000 fra samme kvartal året før. De arbeidsledige utgjorde 3,7 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,3 prosent ett år tidligere. Hele økningen i ledigheten rammet menn. I 4. kvartal 2002 var ledigheten for menn 4,2 prosent og 3,2 prosent for kvinner.

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 18 til 22 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

Det var 80 000 undersysselsatte i 4. kvartal 2002, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 13,3 prosent, mot 11,8 prosent i 4. kvartal 2001, det vil si en økning på 8 000 personer. Det meste av økningen gjaldt menn. Om lag halvparten av de undersysselsatte ønsker å arbeide på heltid.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 4. kvartal 2002 tilbød disse to gruppene 103 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 16 000 fra året før.

Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall. 1 000

Fortsatt vekst i helse- og sosialtjenester

Selv om det har vært nedgang i antall sysselsatte personer totalt sett, var det fortsatt vekst i helse- og sosialtjenester fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002: Her ble 10 000 flere personer sysselsatt i denne perioden. Også innen bygge- og anleggsvirksomhet gikk sysselsettingen opp, med 9 000 personer. Andre kilder tyder på at tilfeldige utslag i AKU har bidratt til at vekstanslaget for denne næringen er for høyt.

Hovednæringer med størst nedgang i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002 var, ifølge AKU, jordbruk med 10 000 og forretningsmessig tjenesteyting med 7 000 personer.

Den faktiske arbeidstida gikk ned fra 38,9 til 38,6 timer per uke for menn, mens den økte fra 30,5 til 30,7 timer for kvinner. 44 prosent av de sysselsatte kvinnene arbeidet deltid i 4. kvartal 2002, sammenlignet med 11 prosent av mennene. Dette er på samme nivå som i 4. kvartal 2001.

Sykefraværet noe ned

Fravær fra arbeid (hele uka) på grunn av sykdom viser, ifølge AKU, for 4. kvartal 2002 en liten nedgang fra året før, etter mange kvartaler med vekst. Nedgangen ligger imidlertid innenfor den statistiske feilmarginen. AKU har i tidligere perioder vist at sykefraværet går ned når ledigheten har steget en periode. De siste tallene kan indikere at vi nå igjen står foran et slikt omslag i sykefraværet.

Ledigheten økte i EU og OECD

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge økte fra 3,8 prosent i august til 4,1 prosent i november i fjor. I samme tidsrom økte ledigheten i EU-landene fra 7,6 til 7,7 prosent, mens ledigheten i OECD-landene samlet økte fra 6,9 til 7,0 prosent. I USA var ledigheten på 6,0 prosent i november, mot 5,7 i august. I Sverige økte ledigheten fra 4,7 prosent i august til 5,0 prosent i november i fjor. I samme tidsrom sank ledigheten i Finland fra 9,2 til 8,9 prosent. Det viser tall fra OECD .

Nær like mange midlertidig ansatte

198 000 personer var midlertidig ansatt i 4. kvartal 2002, om lag like mange som i 4. kvartal året før. Alt i alt sto de midlertidig ansatte for 9,4 prosent av alle ansatte i 4. kvartal 2002. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i helse- og sosialtjenester, hotell- og restaurantvirksomhet og i undervisning. Lavest var innslaget i industrien og i bygge- og anleggsvirksomheten.

Tabeller: