Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kvartal 2003

For aldersgruppen 55-66 år økte yrkesprosenten fra 64,6 til 65,2 fra 2002 til 2003. For aldersgruppen 67-74 år gikk yrkesprosenten opp fra 8,6 til 9,1 prosent. Arbeidsledigheten var stabil for de eldre, slik at det var veksten i sysselsettingen som bidro til oppgangen i yrkesaktiviteten. Den samlede yrkesprosenten for personer 16-74 år gikk likevel ned fra 73,5 prosent i 2002 til 72,9 prosent i 2003. Dette skyldtes nedgang i yrkesprosenten for alle aldersgrupper under 55 år. Nedgangen var sterkest for aldersgruppene 16-19 år og 25-39 år. Arbeidsmarkedet var vanskeligst i 1. halvår 2003, noe som har bidratt til at alle aldersgrupper hadde mer positive endringstall fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003, i forhold til det årsgjennomsnittstallene viser.

Arbeidsledigheten økte

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 98 000 arbeidsledige i 4. kvartal 2003, en økning på 11 000 fra samme kvartal året før. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,2 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,7 prosent ett år tidligere. Ledigheten var 4,7 prosent for menn, og 3,6 prosent for kvinner. Økningen fra samme kvartal året før gjaldt i hovedsak personer i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år). For ungdom og de eldre var ledigheten uendret. Det meste av veksten i arbeidsledigheten gjaldt personer med ønske om å jobbe lang deltid (20-36 timer i uken).

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 22 til 25 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Ledighetens gjennomsnittlige varighet økte fra 19,2 til 20,9 uker fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003.

Økt arbeidsledighet i Sverige

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,6 prosent både i november og august 2003. I samme tidsrom var ledigheten i EU-landene uendret på 8,0 prosent, mens for OECD-landene samlet gikk ledigheten ned fra 7,1 til 7,0 prosent. I USA var ledigheten på 5,9 prosent i november, en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra august. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 5,6 til 6,0 prosent, mens den i Finland gikk ned fra 9,0 til 8,9 prosent. I samme periode var arbeidsledigheten i Tyskland og Frankrike om lag uendret. Dette viser tall fra OECD og Eurostat .

Flere undersysselsatte

Det var 90 000 undersysselsatte i 4. kvartal 2003, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Dette er en økning på 10 000 fra samme kvartal året før. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 14,9 prosent, mot 13,3 prosent i 4. kvartal 2002. Over halvparten av de undersysselsatte ønsker å jobbe på heltid.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 4. kvartal 2003 tilbød disse to gruppene 115 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 12 000 fra året før.

Nedgang i industrisysselsettingen

Antallet sysselsatte i alt var omtrent uendret fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Blant hovednæringene var det industrien, samt transport og kommunikasjon som hadde den største nedgangen i sysselsettingen, med henholdsvis 10 000 og 9 000 færre sysselsatte i forhold til 4. kvartal 2002.

Uendret antall midlertidig ansatte

192 000 personer var midlertidig ansatt i 4. kvartal 2003, noe som er på omtrent samme nivå som i tilsvarende kvartal året før. Alt i alt utgjorde de midlertidig ansatte 9,2 prosent av alle ansatte i 4. kvartal 2003, mot 9,4 prosent ett år tidligere. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i hotell- og restaurantvirksomhet, helse- og sosialtjenester, primærnæringene og undervisning. Lavest var innslaget innenfor finans- og forretningstjenester, samt i industrien.

Tabeller:

• Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 3 Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent
• Tabell 4. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 5. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 6 Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
• Tabell 7 Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting¹ og alder (AKU). 1 000
• Tabell 8. Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 9 Utførte ukeverk¹(a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
• Tabell 10 Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk¹
  og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
• Tabell 11. Sysselsatte i alt og fraværende hele undersøkelsesuka etter årsak til fravær og kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 12. Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 13. Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 14. Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 15 Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 16. Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 17. Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
• Tabell 18 Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen
• Tabell 19 Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU). 1 000
• Tabell 20 Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe.
• Tabell 21 Sysselsatte i alt og i utvalgte næringer, etter fylke (AKU). 1997-2003. 1 000