Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Flere kvinner vil jobbe mer
Antallet undersysselsatte kvinner tredje kvartal i år økte med 14 000 fra samme kvartal i fjor. Tallet for menn var om lag uendret, ifølge nye tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå.
Sesongjusterte tall: Økende sysselsetting
Arbeidsledigheten var uendret fra 2. til 3. kvartal 2004, og ser ut til å holde seg på et stabilt nivå. I samme periode økte sysselsettingen med 5 000, noe som er innenfor feilmarginen. Allikevel ser sysselsettingen ut til å være i en økende trend, ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Når AKU-tallene sesongjusteres får vi bedre mulighet til å se den helt aktuelle utviklingen på arbeidsmarkedet i stedet for å sammenligne med samme kvartal året før. Sesongjusterte tall presenteres i en egen artikkel. |
Det totale antallet undersysselsatte gikk opp fra 85 000 i 3. kvartal 2003 til 98 000 i 3. kvartal 2004, og kvinnene stod for hele oppgangen. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 16,7 prosent, mot 14,7 prosent i 3. kvartal i fjor. Om lag 78 prosent av de undersysselsatte var kvinner. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som søker mer arbeid.
224 000 midlertidig ansatte
224 000 personer var midlertidig ansatt i 3. kvartal i år, omtrent på samme nivå som i tilsvarende kvartal året før. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i primærnæringene, hotell- og restaurantvirksomhet, samt helse- og sosialtjenester. Lavest var innslaget innenfor finanstjenester, forretningstjenester og eiendomsdrift, transport og kommunikasjon, samt industrien.
Oppgang i varehandelen
Sysselsettingstall etter næring for 3. kvartal i år viser at særlig varehandelen, i tillegg til undervisning, hadde en økning fra samme kvartal året før med henholdsvis 13 000 og 9 000. Blant næringer med størst nedgang finner vi industrien, samt jordbruk.
Yrkesaktiviteten svakt ned
Yrkesaktiviteten gikk ned fra 73,4 til 73,2 prosent fra 3. kvartal 2003 til 3. kvartal 2004, og reduksjonen var relativt sett størst blant menn i alderen 20-24 år. Ikke siden 1996 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 3. kvartal.
Økning i langtidsledigheten
Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 111 000 arbeidsledige i 3. kvartal 2004, omtrent uendret fra 3. kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 4,6 prosent av arbeidsstyrken - 4,8 prosent for menn og 4,4 prosent for kvinner. Kvinner i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år) hadde en viss økning fra samme kvartal året før.
Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 23 til 26 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år frem til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.
Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 3. kvartal 2004 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 127 000 heltidsjobber, en økning på 3 000 fra i fjor.
Lavere ledighet i USA og Sverige
Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,5 prosent i august 2004, mot 4,6 prosent i mai. I samme tidsrom var ledigheten i EU- og OECD-landene uendret på henholdsvis 8,1 og 6,9 prosent. I USA var ledigheten 5,4 prosent i august, mot 5,6 prosent i mai. Arbeidsledigheten i Sverige minket fra 6,6 til 6,2 prosent, mens den var uendret i Finland på 9,0 prosent. I samme periode var tallene for Frankrike og Tyskland omtrent uendret på henholdsvis 9,6 og 9,9 prosent, ifølge tall fra OECD og Eurostat .
Tabeller:
- Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
- Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
- Tabell 3. Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent.
- Tabell 4. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
- Tabell 5. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
- Tabell 6. Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
- Tabell 7.Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 000
- Tabell 8. Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
- Tabell 9.Utførte ukeverk (a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
- Tabell 10.Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU).
- Tabell 11. Sysselsatte i alt og fraværende hele undersøkelsesuka etter årsak til fravær og kjønn (AKU). 1000 og prosent
- Tabell 12. Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
- Tabell 13. Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
- Tabell 14. Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
- Tabell 15. Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
- Tabell 16. Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
- Tabell 17. Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
- Tabell 18. Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen.
- Tabell 19. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU). 1 000
- Tabell 20. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe.
- Tabell 21. Sysselsatte i alt og i utvalgte næringer, etter fylke (AKU). 1997-2003. 1 000
Kontakt
-
Arbeidsmarked og lønn
E-post: arbeidsmarked@ssb.no
-
Erik Herstad Horgen
E-post: erik.horgen@ssb.no
tlf.: 93 08 68 62
-
Håvard Hungnes Lien
E-post: havard.lien@ssb.no
tlf.: 40 90 26 06