1908_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/arkiv
1908
Flere undersysselsatte
statistikk
2005-05-04T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftundersøkelsen1. kvartal 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere undersysselsatte

Antallet undersysselsatte økte med 12 000 mellom 1. kvartal 2004 og 1. kvartal 2005, hvorav kvinner sto for hele oppgangen. Dette viser nye tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå.

Sesongjusterte tall: Stabilt på arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten og sysselsettingen var om lag uendret fra 4. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005, ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Begge endringstallene er innenfor feilmarginen som følge av utvalgsusikkerheten. Sysselsettingen kan fremdeles være i en oppadgående trend, mens ledigheten holder seg på et stabilt nivå.

Når AKU-tallene sesongjusteres får vi bedre mulighet til å se den helt aktuelle utviklingen på arbeidsmarkedet i stedet for å sammenligne med samme kvartal året før. Sesongjusterte tall presenteres i en egen artikkel.

Antallet undersysselsatte gikk opp fra 97 000 i 1. kvartal 2004 til 109 000 i 1. kvartal 2005. Siden AKU startet å måle undersysselsettingen i 1989, har tallet aldri vært høyere. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 17,6 prosent i 1. kvartal, mot 15,6 prosent året før. Over 60 prosent av de undersysselsatte jobber innenfor helse- og sosialtjenester, samt varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. Det er også innenfor de samme to næringsgruppene at vi finner de fleste deltidssysselsatte.

Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall. 1989-2005. 1 000

Uendret yrkesaktivitet

Yrkesaktiviteten, det vil si andelen av befolkningen i arbeidsstyrken, var på 71,8 prosent i 1. kvartal 2005, om lag uendret fra samme kvartal året før. Kvinner og menn i alderen 20-24 år hadde nedgang, mens kvinner i alderen 30-39 år hadde en viss oppgang.

Den totale sysselsettingen i 1. kvartal 2005 viste en oppgang på 13 000 personer fra samme kvartal i fjor, hvorav de sysselsatte på heltid sto for hele økningen. Tallet på sysselsatte innenfor varehandelen økte med 15 000, og i forretningstjenester med 9 000 siste år. Blant næringer med nedgang finner vi særlig jordbruk og skogbruk.

Uendret antall midlertidig ansatte

187 000 personer var midlertidig ansatt i 1. kvartal 2005, om lag på samme nivå som i 1. kvartal i fjor, og utgjorde en andel på 8,9 prosent av alle ansatte. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest innenfor helse- og sosialtjenester, undervisning, samt hotell- og restaurantvirksomhet. Lavest var innslaget innenfor transport og kommunikasjon, industrien, samt bygge- og anleggsvirksomhet.

Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige pluss arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt. 1989-2005. 1 000

Omtrent uendret ledighet

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 110 000 arbeidsledige i 1. kvartal 2005, tilnærmet uendret fra 1. kvartal året før. De arbeidsledige utgjorde 4,6 prosent av arbeidsstyrken - 5,0 prosent for menn og 4,2 prosent for kvinner.

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 21 til 26 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år frem til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte, får vi at i 1. kvartal 2005 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 134 000 heltidsjobber, en økning på 10 000 fra året før.

Små endringer internasjonalt

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,5 prosent i februar, mot 4,4 prosent i november i fjor. I EU- og OECD-landene var ledigheten om lag uendret, på henholdsvis 8,1 og 6,7 prosent. I samme periode var tallet for USA uendret på 5,4 prosent. Fra november i fjor til februar i år økte ledigheten i Sverige fra 6,4 til 6,5 prosent, og i Finland fra 8,8 til 9,0 prosent. I samme periode gikk ledigheten i Frankrike og Tyskland opp med 0,2 prosentpoeng, og havnet på henholdsvis 9,8 og 9,7 prosent, ifølge tall fra OECD og Eurostat .

Tabeller: