Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal 2005

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 116 000 arbeidsledige i 2. kvartal i år - 5 000 flere enn i 2. kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 4,8 prosent av arbeidsstyrken - 5,0 prosent for menn og 4,7 prosent for kvinner. Kvinner stod for økningen i ledigheten, mens den for menn var tilnærmet uendret.

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått ned fra 27 til 25 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år frem til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

Lavere ledighet internasjonalt

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,7 prosent i mai, mot 4,5 prosent i februar. I EU-landene gikk tallet ned fra 8,1 til 8,0 prosent, mens OECD-landene hadde en nedgang fra 6,8 til 6,6 prosent. Også i USA var det nedgang i arbeidsledigheten, fra 5,4 til 5,1 prosent. Fra februar til mai holdt ledigheten i Frankrike og Tyskland seg om lag uendret på henholdsvis 9,8 og 9,6 prosent. For Danmark og Finland finnes det bare tilgjengelige tall for april fra OECD og Eurostat . Sammenlignet med januar, gikk ledigheten i disse respektive landene ned fra 5,0 til 4,9 prosent og fra 8,8 til 8,6 prosent.

97 000 undersysselsatte

Antallet undersysselsatte gikk ned fra 100 000 i 2. kvartal 2004 til 97 000 i 2. kvartal 2005. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 15,8 prosent i 2. kvartal, mot 16,1 prosent året før. Flertallet av de undersysselsatte jobber enten innenfor helse- og sosialtjenester eller i detaljhandelen. Det er også innenfor disse to næringsgruppene rundt halvparten av de deltidssysselsatte befinner seg.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte, får vi at i 2. kvartal 2005 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 136 000 heltidsjobber - omtrent uendret fra året før.

Yrkesaktiviteten svakt ned

Yrkesaktiviteten, det vil si andelen av befolkningen i arbeidsstyrken, var på 72,6 prosent i 2. kvartal 2005, mot 73,0 prosent samme kvartal året før. Tilbakegangen var sterkest for kvinner, og det var spesielt unge kvinner (aldersgruppene 16-19 og 20-24 år) som hadde nedgang i yrkesaktiviteten.

Oppgang i varehandelen

Selv om den totale sysselsettingen i 2. kvartal 2005 var omtrent uendret fra samme kvartal i fjor, var det en økning på 13 000 personer innenfor varehandelen. Innenfor offentlig administrasjon og forsvar var det derimot en nedgang på 12 000 personer, hvorav kvinner utgjorde mesteparten av reduksjonen. Tallet på heltidssysselsatte i alderen 55-66 år viste oppgang fra i fjor, mens det var motsatt for deltidssysselsatte i alderen 16-19 år og heltidssysselsatte i alderen 20-24 år.

Færre midlertidig ansatte

201 000 personer var midlertidig ansatt i 2. kvartal 2005, en nedgang på 12 000 fra 2. kvartal i fjor. De utgjorde dermed en andel på 9,5 prosent av alle ansatte. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest innenfor primærnæringene, helse- og sosialtjenester, samt undervisning. Lavest var innslaget innenfor industrien, transport og kommunikasjon, samt offentlig administrasjon og forsvar.

Overtiden tilsvarte 68 000 heltidsjobber

21 prosent av alle heltidsansatte arbeidet overtid i 2. kvartal 2005. Andelen var 24 prosent for menn og 17 prosent for kvinner. Overtidsbruken tilsvarte 68 000 heltidsjobber, eller 4,7 prosent av alle ukeverk utført av heltidsansatte. Andelen som arbeidet overtid var høyest innenfor finanstjenester (31 prosent), deretter følger engroshandel (30 prosent), samt olje- og gassutvinning (29 prosent). Lavest var andelen med overtid innenfor undervisning, helse- og sosialtjenester, samt offentlig administrasjon og forsvar (13-16 prosent).

Tabeller:

• Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 3. Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent
• Tabell 4. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 5. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 6. Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
• Tabell 7. Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting¹ og alder (AKU). 1 000
• Tabell 8. Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 9. Utførte ukeverk¹(a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
• Tabell 10. Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk¹ og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
• Tabell 11. Sysselsatte i alt og fraværende hele undersøkelsesuka etter årsak til fravær og kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 12. Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 13. Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 14. Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 15. Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 16. Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 17. Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
• Tabell 18. Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen
• Tabell 19. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU). 1 000
• Tabell 20. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe