Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2005

Både kvinner og menn hadde vekst i sysselsatte personer på heltid. Veksten i den totale sysselsettingen var ikke sterkere enn det befolkningsveksten skulle tilsi. Andelen sysselsatte personer i befolkningen 16-74 år, sysselsettingsprosenten, gikk ned fra 69,8 prosent i 3. kvartal 2004 til 69,6 prosent i 3. kvartal 2005.

Høyt feriefravær

Det gjennomsnittlige antall personer som var borte fra arbeidet en hel uke på grunn av ferie, økte fra 419 000 i 3. kvartal 2004 til 465 000 i 3. kvartal 2005. Dels skyldes dette at første referanseuken var en uke senere på sommeren, og dels at flere synes å ha tatt ut mer ferie, når vi sammenligner 3. kvartal 2005 med samme kvartal 2004. Veksten i feriefraværet i 3. kvartal motsvares delvis av at man i 2. kvartal hadde færre på ferie i 2005 enn i 2004, dvs. 66 000 personer i år mot 97 000 i fjor. Et avvikende sesongmønster for uttak av ferie skaper særlig problemer for vurderinger av utviklingen i utførte ukeverk. Innenfor helse- og sosialtjenester viser AKU en økning i sysselsettingen på 19 000 personer fra 3. kvartal 2004 til 3. kvartal 2005. Dette er en næring hvor mye av feriefraværet må erstattes av vikarer eller ved at de som er i jobb øker arbeidstiden. AKU viser da også at antall midlertidig ansatte økte med 11 000 i denne næringen. Også i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, hvor det var en relativ klar vekst i sysselsettingen (13 000), var det en vekst i midlertidig ansatte (4 000) fra 2004 til 2005.

Færre undersysselsatte

Tallet på undersysselsatte gikk ned fra 98 000 i 3. kvartal i fjor til 90 000 i 3. kvartal i år, og kvinner sto for hele reduksjonen. Nedgangen kan sees i sammenheng med veksten i tallet på heltidssysselsatte. Det var næringen helse- og sosialtjenester som bidro mest til nedgangen. Her vil endringer i feriefraværet bety mindre fordi undersysselsetting er definert i forhold til avtalt arbeidstid og påvirkes ikke av at noen kan ha fått lenger faktisk arbeidstid i sommer, for å dekke opp økt feriefravær.

Undersysselsatte er deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 15,3 prosent i 3. kvartal, mot 16,7 prosent året før. Flertallet av de undersysselsatte jobber enten innenfor helse- og sosialtjenester, eller i detaljhandelen. Det er også innenfor disse to næringsgruppene rundt halvparten av de deltidssysselsatte befinner seg.

117 000 arbeidsledige

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 117 000 arbeidsledige i 3. kvartal i år, 7 000 flere enn i samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 4,8 prosent av arbeidsstyrken - 5,0 prosent for menn, og 4,7 prosent for kvinner. Veksten i ledighet kom blant de som ønsket heltid eller lang deltid.

Tallet på registrerte arbeidsledige ved Aetat viste i samme periode en nedgang på 9 000. Vi har i en egen artikkel kommentert årsaker til at de to tallseriene kan vise avvikende utvikling.

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått ned fra 26 til 23 prosent i den siste ettårsperioden. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte, får vi at i 3. kvartal 2005 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 132 000 heltidsjobber - 5 000 flere enn i samme kvartal i fjor.

Lavere ledighet internasjonalt

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,8 prosent i august, mot 4,7 prosent i mai. I EU-landene var tallet uendret på 7,9 prosent, mens OECD-landene hadde en nedgang fra 6,6 til 6,5 prosent. I USA gikk arbeidsledigheten ned fra 5,1 til 4,9 prosent, i Danmark fra 5,0 til 4,8 prosent, og i Finland fra 8,3 til 8,2 prosent. Fra mai til august var det en nedgang også i Frankrike, fra 9,8 til 9,6 prosent, mens Tyskland hadde en økning fra 9,5 til 9,6 prosent, ifølge tall fra OECD og Eurostat .

Tabeller:

• Tabell 1 Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2 Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 3 Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent
• Tabell 4 Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 5 Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 6 Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
• Tabell 7 Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting1 og alder (AKU). 1 000
• Tabell 8 Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 9 Utførte ukeverk1 (a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
• Tabell 10 Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk1 og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
• Tabell 11 Sysselsatte i alt og fraværende hele undersøkelsesuka etter årsak til fravær og kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 12 Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 13 Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 14 Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 15 Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 16 Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 17 Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
• Tabell 18 Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen
• Tabell 19 Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU). 1 000
• Tabell 20 Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 21 Sysselsatte i alt og i utvalgte næringer, etter fylke (AKU). 1997-2004. 1 000