Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kvartal 2006

Med virkning fra januar 2006 er det gjort en del endringer i AKU, i hovedsak for å bedre sammenlignbarheten med tilsvarende undersøkelser i andre land. Endringene består blant annet av noen mindre definisjonsendringer angående arbeidsledighet.

Bakgrunnen for omleggingen er at ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og EU har justert og presisert sine anbefalinger angående definisjonen av arbeidsledighet og sysselsetting. Det er også lagt nye føringer på hvordan man skal stille spørsmål om dette.

For de ikke-sesongjusterte tallene for 4. kvartal 2006 blir virkningen av omleggingen at om lag 10 000 flere personer totalt sett blir regnet som sysselsatte med det nye opplegget enn om det gamle var blitt videreført. Tallet på arbeidsledige blir om lag 1 000 lavere med det nye opplegget.

For de sesongjusterte tallene blir inntil videre det gamle opplegget benyttet for å unngå brudd i tidsserien, se eget avsnitt.

Endringer i måling av arbeidsledighet

Definisjonen på arbeidsledighet er blitt endret som følger:

• Tilgjengelighet. Man må kunne begynne i arbeid innen to uker etter referanseuka, mot tidligere regnet to uker fra intervjutidspunktet. I den grad det påvirker ledighetstallet, vil det trolig trekke tallet noe ned, særlig for ungdom i juni.
• Søkeaktivitet. Tidligere ble kravet om å ha søkt arbeid siste 4 uker fraveket for dem som "Venter på svar fra arbeidsgiver" etter søking for 5-8 uker siden. Dette gjøres ikke lenger. For 1. kvartal 2006 ga dette en reduksjon i ledigheten på om lag 1 000 personer, men ikke noe utslag i 2.-4. kvartal.
• Framtidige jobbstartere. Kravet om søkeaktivitet siste fire uker gjelder fortsatt ikke for dem som allerede har fått en jobb de skal begynne i, men unntaket begrenses nå til dem som skal starte innen tre måneder. For 4. kvartal 2006 medførte dette en reduksjon i ledigheten på om lag 1 000 personer.
• Ufrivillig permitterte (i hele referanseuka) regnes ikke lenger som arbeidsledige, men som sysselsatte. I 4. kvartal 2006 gjaldt dette 2 000 personer, som i 4. kvartal 2005.

I spørsmålet om arbeidssøking blir det nå presisert at man også skal medregne småjobber. Dette er for så vidt i tråd med tidligere praksis, men det var da ikke nevnt i selve spørsmålsformuleringen. Presiseringen kan tenkes å gi noen flere arbeidsledige, men synes ikke å ha gitt noe utslag i tallene hittil.

Endringen i aldersavgrensning og -definisjon fører også til noen flere ledige slik det måles i AKU, siden utvalget nå utvides fra å omfatte personer i alderen 16-74 år til 15-74 år. Men det er relativt få ledige 15-åringer, anslagsvis 1 000 i 4. kvartal 2006. Aldersklassifiseringen i AKU har tidligere tatt utgangspunkt i alderen ved utgangen av året, mens Eurostat (og andre land) har brukt alder på referansetidspunktene for undersøkelsen. Fra januar 2006 gjøres dette også i Norge.

De faktorene som det hittil er gitt anslag på angående brudd i tidsserien for arbeidsledighet, gir til sammen en reduksjon i tallet på ledige med 1 000 i 4. kvartal 2006. Utenom dette kan endringen i kravet til tilgjengelighet ha trukket ledighetstallet noe ned. Enkelte faktorer lar seg relativt enkelt beregne, mens andre er mer usikre. Utvalgsusikkerheten gjør at det virkelige tallet kan ligge litt over eller under det publiserte tallet.

Endret definisjon på sysselsetting

Definisjonen på sysselsetting er også blitt endret, i og med at de som var ufrivillig permitterte nå regnes som sysselsatte (midlertidig fraværende) og ikke som arbeidsledige. Ifølge AKU dreide det seg om 2 000 personer i 4. kvartal 2006, som i 4. kvartal 2005. Også endringen i aldersdefinisjon og senkingen av nedre aldersgrense for å være med i AKU fra 16 til 15 år, gir høyere sysselsettingstall, anslagsvis 8 000 personer for 4. kvartal 2006. Alt i alt ble dermed 10 000 flere personer regnet som sysselsatte i 4. kvartal 2006 med det nye opplegget enn med det gamle.

Forbedret kartlegging av faktisk arbeidstid, overtid og fravær i deler av uka

Sekvensen for å kartlegge faktisk arbeidstid, inklusive overtid og fravær i deler av uka, er nå bygd opp noe annerledes. Formålet er å bedre kvaliteten på data for faktisk arbeidstid (utførte timeverk) og for fravær i deler av uka. Tidligere ble det først spurt om avtalt (eventuelt vanlig) arbeidstid, deretter om faktisk arbeidstid i referanseuka, for så å kartlegge fravær og overtid. I det nye skjemaet kommer spørsmålene om fravær og overtid før spørsmålet om hvor mange timer man arbeidet i referanseuka.

Erfaringer fra andre land tyder på at dette vil bedre datakvaliteten på utførte timeverk, fordi man blir mer oppmerksom på avvik fra normalsituasjonen i den aktuelle uka. For å få et anslag på betydningen av bruddet, har deler av utvalget i 2006 fått den gamle versjonen av spørreskjemaet på dette punktet. Svarene antyder at det ikke blir noen nevneverdig forskjell i totaltallene på grunn av denne endringen. Det kan likevel ha blitt en kvalitetsforbedring i målingen av overtid og fravær i deler av uka hver for seg, selv om det ikke slår ut i antallet ukeverk samlet sett.

Brudd i tidsserien for kvartalstallene

Endringene i AKU har samlet sett resultert i en forbedret undersøkelse. Samtidig innebærer det noen brudd i tidsserien. To av endringene, endret aldersdefinisjon og senking av nedre aldersgrense for å bli med i undersøkelsen, påvirker i teorien alle størrelsene i AKU, mens andre gjelder spesifikke variabler. For de sesongjusterte tallene blir inntil videre det gamle opplegget videreført for å unngå brudd i tidsserien.

For bedre å kunne sammenligne tallene for 4. kvartal 2006 med samme kvartal året før, er det i tabellene for 4. kvartal 2006 også lagt inn tall basert på det gamle opplegget, så langt det lar seg gjøre, det vil si uten noen endring i aldersgrense, aldersdefinisjon og i klassifiseringen av de ufrivillig permitterte.

Om hvordan omleggingen påvirker de sesongjusterte tallene

For i størst mulig grad å unngå brudd i tidsseriene som sesongjusteres, er utvalgene i 2006 inntil videre justert til å dekke personer 16-74 år (i stedet for 15-74 år, som i det nye opplegget), og klassifiseringen av ufrivillig permitterte fortsetter som før. Sysselsettingstallene er derfor uten brudd.

Endringer i definisjonen på arbeidsledighet knyttet til søkeaktivitet og framtidig jobbstart fører imidlertid til om lag 1 000 færre arbeidsledige i gjennomsnitt for 4. kvartal 2006 enn om ikke omleggingen hadde skjedd. Dette utslaget er så lite at det ikke er innarbeidet i sesongjusteringsopplegget. Utenom dette kan endringen i kravet til tilgjengelighet ha redusert ledigheten noe.

Nye spørsmål

Som følge av krav fra Eurostat har vi også tatt inn noen nye spørsmål i den norske AKU. Det gjelder ledelsesoppgaver, bruk av den offentlige arbeidsformidling, om man er ansatt via et vikarbyrå, grunn til å arbeide deltid istedenfor heltid, spørsmål til alle om man ønsker endret arbeidstid, hvordan man eventuelt ønsker å få seg lengre arbeidstid, og behov for tilsyns-/pleieordninger for barn eller andre familiemedlemmer.

Bedre registrering av ansatte i utleienæringen (vikarbyrå o.l.)

AKU har underestimert sysselsettingen i utleienæringen ved at mange oppgir den bedriften man var utleid til i referanseuka istedenfor utleiefirmaet. De har dermed fått feil næringskode. Problemet vil trolig bli mindre etter noen endringer i denne spørresekvensen og en klarere instruks til intervjuerne. I det nye skjemaet blir det i tillegg også kartlagt hvilke næringer vikarer er utleid til.

Fordelingen på ansatte og selvstendige

Med det nye spørreskjemaet er det i større grad enn tidligere opp til den enkelte sysselsatte å klassifisere seg som ansatt eller som selvstendig næringsdrivende. Tidligere ble sysselsatte i AS og i offentlig virksomhet uten videre regnet som å være ansatt, uten at de ble spurt direkte om dette. Etter en omorganisering av denne spørresekvensen, blant annet for å få bedre kvalitet på næringskodingen, blir spørsmålet om yrkesstatus stilt til alle sysselsatte, med økt fare for feilklassifisering på denne variabelen. Resultatet blir en markant økning i tallet på selvstendige (jf. tabell 10) som ikke er reell. Økningen skulle i stedet gjenspeilt seg i tallet på ansatte.

Struktur- og kjernevariabler

De mest sentrale spørsmålene (kjernevariablene) stilles til hele utvalget hvert kvartal, mens andre spørsmål (strukturvariabler) bare går til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal, det vil si til dem som er med i undersøkelsen for 1. og 8. gang. Strukturvariabler vil normalt bare bli publisert som årsgjennomsnitt. Det gjelder blant annet spørsmål om arbeidstidsordninger som skift- og turnusarbeid, kvelds- og nattarbeid.