Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, 2003, 2. kvartal

Dette viser en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen. Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 2. kvartal 2002 innebærer dette en noe sterkere reduksjon i yrkesaktiviteten for de funksjonshemmede enn for befolkningen for øvrig.

Forskjellen i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år er differansen på bare 6 prosentpoeng, mens den ligger på 30 prosentpoeng i alderen 25-39. I aldersgruppene mellom 40 og 60 år kommer differansen opp i om lag 35 prosentpoeng.

14 prosent i alderen 16-66 år funksjonshemmet

Om lag 14 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppgir å ha en funksjonshemning, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Disse resultatene baserer seg på hva folk selv oppfatter som funksjonshemning. For enkelhets skyld omtales denne gruppen som "funksjonshemmede". Totalt sett innebærer dette at 433 000 personer i denne aldersgruppen mener de har en funksjonshemning. Av disse framholder 82 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning eventuelle hjelpemidler som de har til rådighet.

Sammenlignet med undersøkelsen i 2. kvartal 2002 er tallet på funksjonshemmede personer på omtrent samme nivå. I forhold til 4. kvartal 2000 er imidlertid tallene noe lavere (20 000-30 000 færre funksjonshemmede), nærmere bestemt 1 prosentpoeng i andelen av befolkningen 16-66 år.

Flere kvinner enn menn med funksjonshemning

Blant kvinner er andelen funksjonshemmede på 16 prosent, mot 13 prosent blant menn. For dem under 40 år er det ingen forskjell mellom kvinner og menn.

Andelen funksjonshemmede i befolkningen øker naturlig nok med alderen. Blant ungdom i alderen 16-24 år er andelen på 6 prosent, mens den kommer opp i 34 prosent i alderen 60-66.

Funksjonshemmede med deltidsjobb

Av dem som er i arbeid, er det en høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt sett. 44 prosent av de sysselsatte med funksjonshemning har en deltidsjobb, sammenlignet med 26 prosent totalt. Dette er omtrent på samme nivå som i de foregående undersøkelsene (2. kvartal 2002 og 4. kvartal 2000). Av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemning har 59 prosent deltidsarbeid, mot 42 prosent av kvinnene totalt. For menn er deltidsandelene på henholdsvis 27 og 12 prosent. Heltidsarbeid er mest utbredt i aldersgruppa 25-39 år for så vel kvinner som menn.

Funksjonshemmede er noe overrepresentert blant de sysselsatte i helse- og sosialtjenester. I yrker med krav til universitets- eller høgskoleutdanning er de noe underrepresentert.

11 prosent av de ansatte med funksjonshemning er ansatt på midlertidig basis, sammenlignet med 9 prosent av de ansatte totalt. Dette er i tråd med resultatene fra de foregående undersøkelsene i 2002 og i 2000.

Begrensninger i arbeidsevnen

Av de funksjonshemmede som er i arbeid, oppgir 64 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 54 prosent oppgir at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstid. Disse tallene er i samsvar med fjorårets undersøkelse.

Tilrettelegging av arbeidet

Halvparten av de ansatte har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, flest i form av endringer i arbeidsoppgavene og i arbeidstiden. Dette er en noe høyere andel enn i de foregående undersøkelsene. Av dem som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, sier 20 prosent at det er behov for slik tilpasning. En like stor andel av dem som allerede har fått noe tilrettelegging, hadde behov for enda mer . Dette er stort sett i samsvar med tidligere undersøkelser.

Fire av ti mottar stønad

45 prosent av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemning og 34 prosent av mennene mottar én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen. I halvparten av tilfellene er det uførepensjon det dreier seg om. Tar man hensyn til den utvalgsusikkerheten som hefter ved tallene, er dette omtrent på samme nivå som i tidligere undersøkelser.

Datagrunnlag

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2003, da alle personer i alderen 16-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemning (for personer som også deltok i den tilsvarende undersøkelsen i 2. kvartal i fjor, tok vi utgangspunkt i svarene fra forrige gang). For mer informasjon om AKU, se "Om statistikken".

Tabeller:

• Tabell 1 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn. 4. kvartal 2000, 2. kvartal 2002 og 2. kvartal 2003. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 2 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus, alder og kjønn. 2. kvartal 2003. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 3 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter avtalt (vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal 2003. 1 000
• Tabell 4 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter avtalt (vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal 2003. Prosent
• Tabell 5 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter næring. 2. kvartal 2003. 1 000 og prosent
• Tabell 6 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter yrke. 2. kvartal 2003. 1 000 og prosent
• Tabell 7 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter mottak av stønader. 2. kvartal 2003. 1 000
• Tabell 8 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres. 2. kvartal 2003. 1 000
• Tabell 9 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter begrensning i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide). 2. kvartal 2003. 1 000
• Tabell 10 Ansatte med funksjonshemning etter tilpasninger i arbeidssituasjonen og etter om funksjonshemningen oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb. 2. kvartal 2003. 1 000
• Tabell 11 Ansatte som i noen grad har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, etter behov for mer tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal 2003. 1 000
• Tabell 12 Ansatte som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, etter behov for slik tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal 2003. 1 000
• Tabell 13 Ansatte i alt 16-66 år og ansatte med funksjonshemning etter ansettelsesform (fast/midlertidig) og kjønn. 2. kvartal 2003. 1 000
• Tabell 14 Ansatte med funksjonshemning etter varighet av nåværende arbeidsforhold og etter om funksjonshemningen oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb