2278_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/arkiv
2278
Stabil sysselsetting for funksjonshemmede
statistikk
2010-09-06T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
akutu, Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, arbeidsmarked, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte, arbeidsledige, tilretteleggingFunksjonsevne , Sysselsetting, Helse, Arbeid og lønn
false

Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, 2010, 2. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stabil sysselsetting for funksjonshemmede

Andelen sysselsatte blant personer med funksjonshemning var 43,6 prosent i 2. kvartal 2010. Dette er om lag samme nivå som i 4. kvartal 2009.

Til sammen 251 000 funksjonshemmede var i arbeid i 2010. Blant menn med funksjonshemning var 45,8 prosent sysselsatt. Tilsvarende tall for kvinner var 41,8 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 76,6 og 72,4 prosent.

24 prosent ønsket arbeid

Av de 323 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 78 000, eller 24 prosent, som oppga at de ønsket arbeid. 20 000 av dem ble klassifisert som arbeidsledige ut fra kriteriene om aktiv søking og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Andelen som ønsket arbeid, var på samme nivå i den forrige undersøkelsen for 4. kvartal 2009. Det var en viss økning i ledigheten, men i tråd med utviklingen for befolkningen for øvrig.

Minst forskjeller blant de yngste

Forskjellen i andel sysselsatte mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 15-24 år er differansen 8 prosentpoeng, mens den ligger på nær 35 prosentpoeng i aldersgruppene over dette. Blant de eldste, mellom 60 og 66 år, er imidlertid differansen nede i 25 prosentpoeng.

Høy andel på deltid

44 prosent av de sysselsatte funksjonshemmede var deltidsarbeidende i 2010, sammenlignet med 26 prosent av de sysselsatte i alt. Utviklingen de siste tre årene går i retning av en økende andel på heltid blant kvinner, i tråd med den generelle trenden.

De funksjonshemmede er noe overrepresentert blant de sysselsatte i helse- og sosialtjenester, men utover dette er næringsfordelingen nokså lik den som gjelder for de sysselsatte i alt.

62 prosent mottar stønad

62 prosent av dem med funksjonshemning oppga å motta én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 2010. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 38 prosent stønadsmottakere. Av disse igjen mottok halvparten uførepensjon.

Flere kvinner enn menn mottok stønad. Blant funksjonshemmede i alt lå andelen stønadsmottakere på 66 prosent for kvinner og 59 prosent for menn. Blant de sysselsatte funksjonshemmede var andelen henholdsvis 41 og 35 prosent.

Disse tallene over stønadsmottak er noe lavere enn for de foregående to år.

Tilrettelegging for over halvparten

55 prosent av de ansatte hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen ifølge tallene for 2010, som tilsvarer omtrent samme andel som året før. Av dem som ikke hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, framholdt 22 prosent at det er behov for slik tilpasning, som i forrige undersøkelse. Av dem som allerede hadde fått noe tilrettelegging, var det 19 prosent som hadde behov for enda mer. Også dette er på linje med resultatet fra 2009, tatt i betraktning de feilmarginer som gjelder for slike utvalgsundersøkelser.

En kommentar til undersøkelsen

Denne undersøkelsen om personer med funksjonshemning på arbeidsmarkedet blir vanligvis gjennomført i 2. kvartal hvert år. Men i 2009, som vi sammenligner de siste resultatene med, ble den lagt til 4. kvartal. Dette kan ha en viss betydning for sammenlignbarheten med foregående undersøkelser, selv om mulige sesongsvingninger for denne gruppen antas å være relativt beskjedne. Siden tallene er basert på intervju med et utvalg av befolkningen, vil det være en viss statistisk usikkerhet knyttet til endringstallene.

Tabeller: