Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, 2010, 2. kvartal

Nasjonalt nivå.

Årlig, basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal.

Ikke aktuelt.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Formålet med tilleggsundersøkelsene til AKU er å kartlegge situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet og se hvordan den utvikler seg over tid. Slike undersøkelser er blitt gjennomført årlig siden 2002. Ved at disse undersøkelsene gjennomføres i form av tilleggsspørsmål til AKU, får man belyst situasjonen knyttet til en lang rekke kjennemerker, og gjort sammenligninger med hele befolkningen. For mer informasjon vises til de årlige rapportene som ble utgitt t.o.m. undersøkelsen i 2017, om opplegget for disse undersøkelsene, definisjoner og resultater.

I det etterfølgende omtales også AKU generelt, siden det er AKU som utgjør basis for tilleggsundersøkelsene om personer med nedsatt funksjonsevne.

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), første gang inngått i 2001 mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, danner bakgrunnen for de årlige tilleggsundersøkelsene til AKU om personer med nedsatt funksjonsevne. Myndighetene har behov for mer kunnskap om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i relasjon til arbeidsmarkedet. Samtidig blir det bygd opp en lengre tidsserie som viser utviklingen på området.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

AKUs totaltall for sysselsatte ligger nær opp til totaltallet på sysselsatte i nasjonalregnskapet (NR). Viktigste årsak til avvik er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i bedrifter som ligger i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefales den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Denne gir også tall for innvandrere. 

Statistikk for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. Etter omleggingen av AKU fra 2006 blir også de ufrivillig permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) klassifisert forskjellig i de to statistikkene. I AKU regnes de nå som sysselsatte, midlertidig fraværende, mens NAV fortsatt regner dem som arbeidsledige. Om noen har vært helt permittert i lengre tid enn 3 måneder i sammenheng, vil de imidlertid bli klassifisert som arbeidsledige også i AKU.

Data om arbeidsmiljøforhold (fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø) finnes i levekårsundersøkelsene. Fra AKU publiseres tall for sykefravær av minst en ukes varighet. For en mer fullstendig kartlegging av sykefravær, se Sykefravær, egen- og legemeldt.

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3.

Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Tilleggsundersøkelsen om personer med nedsatt funksjonsevne er begrenset til aldersgruppa 15-66 år.

Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, eller sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Fra og med 1996 deltar intervjuobjektene i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler (mot 4 ganger i løpet av 6 kvartaler tidligere).

Intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes registerinformasjon (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Vektene eller oppblåsningsfaktorene varierer, men har et gjennomsnitt på om lag 195 for kvartalstall i 2017.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018, men den brukes også på data tilbake til 2006 for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell[1] forklart med en rekke registervariable kjent for alle i populasjonen. Registerinformasjonen er registrerte helt ledige, på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, registerinformasjon om uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn og alder, bostedsfylke, og informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret. Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte[2]. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

Ukeproporsjonal vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

For at alle referanseukene i AKUs kontinuerlig datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt, foretar vi nå ukeproporsjonal justering av månedsvektene i kvartalsgjennomsnitt. Det vil si at månedsvektene mulitpliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder hhv. 4 eller 5 hele uker. Ukeproporsjonal vekting av kvartalsgjennomsnitt er foretatt på alle kvartalstall i Statistikkbanken tilbake til 2006. Før det er det jevn justering er at månedsvektene i kvartalet, dvs. at alle mulitpliseres med 1/3.

Ikke relevant

Ikke relevant

Ny estimeringsmetode publisert i april 2018 tar i bruk flere registre som vil redusere skjevhet og usikkerhet. Dette fører til litt lavere nivå på sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken enn forrige metode. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall, er tidsseriene revidert tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. For mer informasjon om endringene, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall.

Brudd i tidsseriene fram til 2001 er nærmere forklart i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748). Internasjonale standarder brukes i definisjoner og grupperinger jfr. pkt 4.1, slik at AKU som oftest kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land. Med virkning fra 2006 ble det gjort en større omlegging av AKU, mest for å komme i samsvar med endringer som også er gjort i EU-landene i tråd med nye ILO-anbefalinger. Endringene bestod i noen mindre definisjonsendringer, justeringer og utvidelser av spørreskjemaet, samt en endret aldersdefinisjon (alder på referansetidspunktet istedenfor ved utgangen av året). Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år, i tråd med opplegget i andre land. Samlet sett førte dette til brudd i tidsserien for hovedstørrelsene i AKU. Noen færre personer blir regnet som arbeidsledige med det nye opplegget enn med det gamle (1 000 færre i årsgjennomsnitt for 2006), mens noen flere blir regnet som sysselsatte (8 000 i 2006). Også for faktisk arbeidstid pr. uke og utførte ukeverk ble det et brudd i tidsserien som en følge av endringer i spørresekvensen. Som en følge av endret aldersdefinisjon og senkning av nedre grense for å inngå i AKU fra 16 til 15 år, ble det særlig markante brudd i tidsserien for aldersfordelte tall. I publiseringen av kvartalstall for 2006 er det derfor lagt inn tall både etter nytt og gammelt opplegg.