2352_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/arkiv
2352
87 prosent i arbeid
statistikk
2002-07-16T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Helse, Arbeid og lønn
false

Helse- og sosialpersonell, 2001, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

87 prosent i arbeid

87 prosent av personer med helse- og sosialfaglig utdanning i alderen 16-66 år var i arbeid 1. oktober 2001. Av disse arbeidet 78 prosent innen helse- og sosialtjenester. Men variasjonen mellom yrkesgruppene er stor. Det viser en helt ny statistikk over helse- og sosialpersonell.

Sysselsettingsprosenten varierte fra 98 prosent for lege- og tannlegespesialister til 77 prosent for fotterapeuter. For store grupper som sykepleiere og hjelpepleiere var sysselsettingsprosenten henholdsvis 89 og 82 prosent.

78 prosent arbeidet i næringen helse- og sosialtjenester

Av de sysselsatte personene med helse- og sosialfaglig utdanning arbeidet 78 prosent i næringen helse- og sosialtjenester, 9 prosent i offentlig administrasjon, forskning eller undervisning og 13 prosent i andre næringer.

Det er stor variasjon mellom utdanningsgruppene når det gjelder hvor stor andel som arbeidet utenfor helse- og sosialnæringen. Særlig for visse utdanningsgrupper som utøver støttefunksjoner i helsenæringen, for eksempel farmasøyter og bioingeniører, finnes det også et stort arbeidsmarked utenfor denne næringen, for eksempel i produksjon og salg av legemidler. For leger og sykepleiere var andelen som arbeidet utenfor helse- og sosialnæringen henholdsvis 16 og 12 prosent. Mange av dem kan likevel utøve sin fagutdanning. Det kan for eksempel være i bedriftshelsetjenesten i en industribedrift eller i forskning og undervisning. Også i offentlig administrasjon vil det være en del jobber hvor det kreves helse- og sosialfaglig kompetanse, for eksempel i tilsynsorgan.

Det finnes egne statistikker som belyser årsverksinnsatsen innenfor en del av undergruppene av næringen helse- og sosialtjenester, se SSBs statistikker om helsetjenester .

86 prosent kvinner

Det er flest kvinner med helse- og sosialfaglig utdanning. 86 prosent av de sysselsatte var kvinner 1. oktober 2001. Nivået er uendret fra 1. oktober 2000. Utdanningsgrupper med høy andel menn (60 prosent eller mer) er ambulansesjåfører, tannteknikere, optikere, ortopediingeniører, kiropraktorer, legespesialister, tannleger og tannlegespesialister. For gruppene leger og psykologer var andelen menn og kvinner omtrent likt samlet sett, men for leger var kvinnene i flertall blant dem under 40 år.

Innen hver utdanningsgruppe hadde menn gjennomgående en noe høyere sysselsettingsprosent enn kvinner. For leger og tannleger var sysselsettingsprosenten henholdsvis 2,5 og 4,1 prosentpoeng høyere for menn. For sykepleiere og hjelpepleiere var sysselsettingsprosenten henholdsvis 4,9 og 0,5 prosentpoeng høyere for menn enn for kvinner.

Gamle tannleger og unge leger

Av utdanningene på universitetsnivå var alderssammensetningen svært ulik for leger og tannleger. 66 prosent av legene var 39 år eller yngre, sammenlignet med 27 prosent for tannlegene. Av pleieutdanningene på videregående eller høgskolenivå var andelen over 55 år 4 prosent blant vernepleierne, 13 prosent blant sykepleierne, 17 prosent blant hjelpepleierne, 19 prosent blant jordmødrene og 27 prosent blant helsesøstrene.

Få, men en økende andel ansatte i utleiefirmaer

Personer som er ansatt i firma som driver utleie av arbeidskraft er gruppert i næringen "utleie av arbeidskraft" og ikke i den næringen de leies ut til. 1. oktober 2001 var 500 personer med helse- og sosialfaglig utdanning ansatt i norskregistrerte utleiefirma, mot 250 året før. De utgjorde dermed 2,5 prosent av alle ansatte i disse firmaene. Det var utdanningsgruppene sykepleiere, hjelpepleiere og helsesekretærer som var de største gruppene blant helse- og sosialpersonell i utleiefirmaene. Ser vi på sykepleierne var det 1. oktober 2001 170 eller om lag 0,3 prosent av de sysselsatte sykepleierne som arbeidet i utleiefirma. Dette var mer enn en dobling fra året før.

Færre utenlandske sykepleiere i Norge

1. oktober 2001 utgjorde helse- og sosialpersonell med utenlandsk statsborgerskap, og som hadde arbeidet i Norge i 5 år eller mindre, 1,4 prosent av de sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning. For sykepleierne var andelen 2,3 prosent og for leger og legespesialister 7 prosent. De fleste kommer fra nordiske land. Antallet sykepleiere fra utlandet har gått ned fra 2000 til 2001, og det er særlig de svenske sykepleierne som har blitt færre med en nedgang på 31 prosent. Danske og finske sykepleiere har hatt en nedgang på henholdsvis 8 og 10 prosent. Antall leger og legespesialister fra land utenfor Norden økte fra 2000 til 2001 med 15 prosent, mens det for nordiske land var en nedgang på 6 prosent.

Fra sysselsatte personer til årsverk

Omfanget av deltid er stort for mange grupper med helse- og sosialfaglig utdanning. For å få et bedre uttrykk for omfanget av arbeidet som utføres, er det derfor foretatt en omregning fra avtalt arbeidstid i den enkelte jobb til årsverk.

Starter man med alle personer med helse- og sosialfaglig utdanning, var det 87 prosent av disse som hadde et arbeid 1. oktober 2001. Justerer man for avtalt arbeidstid får man at avtalte årsverk i prosent av personer i alt var 78 prosent (årsverksprosenten). Om man ønsker å få tall for hvor mange arbeidstimer som faktisk utføres, må man i tillegg trekke fra fraværstimer og legge til overtidstimer. Vi har ikke statistikk for overtid/mertid og for alle årsaker til fravær, men kan justere for fravær knyttet til svangerskapspermisjon og legemeldt sykefravær. For en del grupper helsepersonell vil overtiden/mertiden kunne være høy fordi mange tar ekstravakter. Justeres årsverkene for svangerskapspermisjon, går årsverksprosenten ned fra 78 prosent til 76 prosent. Når også legemeldt sykefravær trekkes inn, går årsverksprosenten ytterligere ned til 70, noe som er 17 prosentpoeng lavere enn sysselsettingsprosenten.

Hvor mye det betyr å gå fra antall personer til årsverk, varierer mye mellom ulike utdanningsgrupper. For leger og legespesialister får man et høyere tall for avtalte årsverk enn for antall personer med utdanningen. Det henger sammen med at en svært høy andel er i arbeid, samt at disse i gjennomsnitt har avtalt arbeidstid som ligger høyere enn et vanlig årsverk. Bak den høye arbeidstiden ligger at mange også har flere jobber og at en del har overtid som en del av den avtalte arbeidstiden.

44 prosent med andre utdanninger i helse- og sosialnæringen

44 prosent av de som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester, har ikke helse- og sosialfaglig utdanning. Dette svarer til 142 000 sysselsatte, hvorav de fleste (116 000) har utdanning på videregående nivå eller lavere. Dette vil typisk være rene administrative jobber og ulike støttefunksjoner som rengjøring og kantine. Men det vil også være et innslag av at formelt ufaglærte arbeider i helse- og sosialfaglige yrker.

Det var en øking på 2 prosent fra 2000 til 2001 i antall sysselsatte personer i helse- og sosialnæringen uten helse- og sosialfaglig utdanning.

Ny registerbasert personellstatistikk

Dette er første gang Statistisk sentralbyrå presenter tall fra en ny registerbasert statistikk for helse- og sosialpersonell. Det gis tall for 37 ulike utdanningsgrupper og i tillegg noen tabeller for ulike lege- og tannlegespesialistutdanninger. Statistikken vil gi tall hvert år med status per 1. oktober. Se også "Om statistikken" i kolonnen til venstre.

Tabeller

Tabell 1-6: Personer med helse- og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning og sysselsetting. 1. oktober 2000 og 2001. Absolutte tall og sysselsettingsprosent

Tabell 7-23: Sysselsatte personer med helse- og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning og avtalte årsverk. 1. oktober 2000 og 2001

Tabell 7-12: Sysselsettingsprosent og årsverksprosent

Tabell 13-16: Næring og prosentfordeling 1. oktober 2001

Tabell 17-19: 16-66 år, næring og prosentendring 1. oktober 2000 og 2001

Tabell 20-23: I alt 16-66 år og prosentfordeling

Tabell 24-26: Sysselsatte personer, 16-66 år, med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i andre næringer enn helse- og sosialnæringen, offentlig administrasjon og forskning og undervisning. Fordelt etter fagutdanning og næring

Tabell 27: Sysselsatte personer og avtalte årsverk i helse- og sosialnæringen, etter utdanningsnivå. 1. oktober 2000 og 2001. Prosentendring

Tabell 28-29: Sysselsatte personer med utenlandsk statsborgerskap med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialnæringen, som har arbeidet i Norge i 5 år eller mindre. Fordelt etter fagutdanning

Tabell 30-32: Sysselsatte lege- og tannlegespesialister i helse- og sosialnæringen fordelt etter spesialitet. 1. oktober 2000 og 2001