Helse- og sosialpersonell, 2004, 4. kvartal

Fordi det samtidig ble 9 200 flere personer med en helse- og sosialfaglig utdanning, var sysselsettingsprosenten om lag uendret fra 2003 til 2004. Av veksten på 8 000 sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning var det 5 900 som startet i helse- og sosialnæringen, 700 i forskning og undervisning og 1 300 i andre næringer, hvor andre næringer hovedsakelig er barnehager og annen tjenesteyting.

Antall avtalte årsverk økte noe mer enn antall sysselsatte personer fordi det har vært en viss vridning fra deltid til heltid. Andelen sysselsatte i helse- og sosialnæringen med en arbeidstid på 1-19 timer i uken har blitt redusert med 0,8 prosentpoeng til 19,1 prosent, mens andelen med en arbeidstid på 37 timer og mer, økte med 0,8 prosentpoeng til 28,1 prosent mellom 4. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004.

20 prosent lavere sykefravær

Av totalt antall avtalte årsverk for personer med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialnæringen, gikk 12 500 årsverk (4 prosentpoeng) i helse- og sosialnæringen tapt på grunn av legemeldt sykefravær 4. kvartal 2004. Dette er 3 200 færre årsverk enn i samme kvartal året før.

Den generelle sykefraværsstatistikken viser at det legemeldte sykefraværet utgjør om lag 85 prosent av det totale sykefraværet i helse- og sosialnæringen.

Utdanningsgrupper med et relativt høyt sykefravær var omsorgsarbeidere, barnevernspedagoger, vernepleiere og barne- og ungdomsarbeidere. Tannleger, leger og fysioterapeuter hadde derimot et lavt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for alle helse- og sosialfaglige utdanninger.

5 400 årsverk ble borte på grunn av personer som var i fødselspermisjon 4. kvartal 2004, som var uendret fra året før.

Halvparten jobber i kommunal forvaltning

48 prosent av de sysselsatte i næringen helse- og sosialtjenester var ansatt i den kommunale forvaltningen, 1,3 prosent i fylkeskommunal forvaltning og 36 prosent i statlig sektor. Av økningen i helse- og sosialnæringen var det sterkest vekst i statlig sektor med 3 500 personer til 75 700, og i den kommunale forvaltningen var det en økning på 2 600 personer til 99 760 personer. Noe av årsaken til denne veksten er barne- og familieverntjenesten som ble flyttet fra fylkeskommunalt til statlig ansvar.

Personer med en helse- og sosialfaglig utdanning som arbeidet i helse- og sosialnæringen i 4. kvartal 2004 arbeidet hovedsakelig innenfor tjenestene pleie og omsorg (41 prosent), somatisk spesialisthelsetjeneste (33 prosent) og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste (8 prosent). Dette er om lag på samme nivå som året før.

Lavere andel uten helse- og sosialfaglig utdanning

Sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning har blitt redusert med 0,7 prosentpoeng, mens det var en økning i næringen helse- og sosialtjenester totalt på 2 prosent. 38 prosent som arbeider i næringen har ikke en helse- og sosialfaglig utdanning, hvor over halvparten av disse ikke har fullført videregående opplæring.

Mange av de uten helse- og sosialfaglig utdanning har administrative jobber og ulike støttefunksjoner som rengjøring, kjøkken og vedlikehold.

Færre utenlandske leger og sykepleiere, men flere fra Polen og Tyskland

Antall sykepleiere fra utlandet har gått ned med 122 personer fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004, og var i 2004 på 3 980 personer. 1 490 av disse har vært her i fem år eller mindre. Antallet sykepleiere fra Polen, Litauen og Latvia har økt med 29 personer og var i 2004 på 184 personer. Sykepleierne er hovedsakelig fra Finland, Sverige, Tyskland, Filippinene og Polen.

Antall leger fra utlandet har gått litt ned med henholdsvis tolv personer fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004, og var i 2004 på 2 618 personer. 1 054 av disse har vært her i fem år eller mindre. Nedgangen gjaldt de fleste land bortsett fra Tyskland og Polen. Polen hadde en liten økning, mens det var 47 flere legespesialister fra Tyskland. Legene er hovedsakelig fra Tyskland, Sverige og Danmark.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også statistikkgrunnlag for pleie- og omsorgstjenesten og for den offentlige og private tannhelsetjenesten. For detaljerte årsverkstall på kommunenivå for disse områdene anbefales det å se på SSB sin side for KOSTRA .

Tabeller:

• Tabell 1 Personer i alt med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning og arbeidsstyrkestatus. 4. kvartal 2004
• Tabell 2 Personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning, sysselsetting og avtalte årsverk. Absolutte tall og sysselsettingsprosent. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 3 Sysselsatte i alderen 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning, sysselsetting og avtalte årsverk. Sysselsettingsprosent og årsverksprosent. 4. kvartal 2004
• Tabell 4 Sysselsatte personer i alderen 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning og næring. Prosentendring. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 5 Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialnæringen etter fagutdanning og avtalt arbeidstid. 4. kvartal 2004
• Tabell 6 Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialnæringen etter fagutdanning og sektor. 2004
• Tabell 7 Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialnæringen etter fagutdanning og funksjon. Alle sektorer. 4. kvartal 2004
• Tabell 8 Sysselsatte personer og avtalte årsverk, 16-66 år i alt i helse- og sosialnæringen, etter utdanningsnivå. 4. kvartal 2003 og 2004. Prosentendring
• Tabell 9 Sysselsatte personer 16-66 år med utenlandsk statsborgerskap med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialnæringen, som har arbeidet i Norge i 5 år eller mindre fordelt etter fagudanning. Prosentendring. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 10 Sysselsatte personer 16-66 år med utenlandsk statsborgerskap med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialnæringen, fordelt etter fagutdanning. Prosentendring. 4. kvartal 2003 og 2004