Helse- og sosialpersonell, 2005, 4. kvartal

Veksten i sysselsettingen skyldtes ikke bare at det ble flere i befolkningen med helse- og sosialfaglig utdanning, men også at andelen av disse som var i jobb økte fra 86,9 prosent i 4. kvartal 2004 til 87,2 prosent i 4. kvartal 2005. Arbeidsledighetsprosenten for denne gruppen var bare på 0,8 i 4. kvartal 2005.

De fleste av de sysselsatte, 77,3 prosent, jobbet i næringen helse- og sosialtjenester. De øvrige spredde seg utover en rekke ulike næringer. Flest var sysselsatt i barnehager og annen personlig tjenesteyting (5,6 prosent), i forskning og undervisning (4,7 prosent) og i offentlig administrasjon (2,8 prosent).

De fleste er kvinner

84,5 prosent av de sysselsatte med en helse- og sosialfaglig utdanning var kvinner. I noen utdanningsgrupper var kvinneandelen over 99 prosent. Det gjaldt helsesekretærer, tannpleiere, jordmødre og helsesøstre.

I et mindretall av utdanningsgruppene var menn i flertall; leger, tannleger, tannteknikere, optikere, kiropraktorer og ambulansearbeidere. Men kvinneandelen økte i alle disse gruppene fra 2003 til 2005. Andelen kvinner blant sysselsatte leger uten spesialitet økte fra 43,4 til 44,6 prosent, og det var flere kvinner enn menn registrert som medisinstudenter med lisens både i 2004 og 2005. Andelen kvinner blant sysselsatte tannleger uten spesialitet økte fra 39,6 til 42,1 prosent.

Kvinneandelen blant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning var høyere i offentlig forvaltning enn i øvrige sektorer med 87,3 mot 75,9 prosent. Det gjaldt alle utdanningsgrupper. Også i de utdanningsgruppene hvor det er flest menn, er andelen kvinner høyere blant sysselsatte i offentlig forvaltning.

Lavere andel i offentlig forvaltning i Oslo

Offentlig forvaltning sysselsatte 84,6 prosent av de som har en helse- og sosialfaglig utdanning og som jobbet i helse- og sosialtjenester. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra 2004 og 0,6 prosentpoeng fra 2003. Men det var en del variasjoner mellom fylkene. Sogn og Fjordane, Troms, Nordland, Aust-Agder, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag hadde alle over 90 prosent som var sysselsatt i offentlig forvaltning, mens Oslo hadde den laveste andelen med 71,3 prosent.

Lavere andel uten helse- og sosialfaglig utdanning

Ser man på alle uansett alder som er sysselsatte i helse- og sosialtjenester, økte andelen som har en helse- og sosialfaglig utdanning. Av disse er det de som har en helse- og sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå som øker mest.

36,1 prosent av de som jobbet i næringen helse- og sosialtjenester i 4. kvartal 2005 var uten en helse- og sosialfaglig utdanning. På samme tidspunkt året før var denne andelen på 37,8 prosent. Mange av disse jobbet i ulike støttefunksjoner, som administrasjon, rengjøring, kjøkken og vedlikehold.

Det publiseres særskilte tabeller for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og for den offentlige og private tannhelsetjenesten. For detaljerte årsverkstall for disse områdene anbefales det å se på Statistisk sentralbyrå sin side for KOSTRA .

Tabeller:

• Tabell 1 Personer i alt med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning og arbeidsstyrkestatus. 4. kvartal 2005
• Tabell 2 Personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning, sysselsetting og avtalte årsverk. Absolutte tall og sysselsettingsprosent. 4. kvartal 2004 og 2005
• Tabell 3 Sysselsatte i alderen 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning, sysselsetting og avtalte årsverk. Sysselsettingsprosent og årsverksprosent. 4. kvartal 2005
• Tabell 4 Sysselsatte personer i alderen 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning etter fagutdanning og næring. Prosentendring. 4. kvartal 2004 og 2005
• Tabell 5 Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialnæringen etter fagutdanning og avtalt arbeidstid. 4. kvartal 2005
• Tabell 6 Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialnæringen etter fagutdanning og sektor. 2005
• Tabell 7 Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialnæringen etter fagutdanning og funksjon. Alle sektorer. 4. kvartal 2005
• Tabell 8 Sysselsatte personer og avtalte årsverk, 16-66 år i alt i helse- og sosialnæringen, etter utdanningsnivå. 4. kvartal 2004 og 2005. Prosentendring
• Tabell 9 Sysselsatte personer 16-66 år med utenlandsk statsborgerskap med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialnæringen, som har arbeidet i Norge i 5 år eller mindre fordelt etter fagudanning. Prosentendring. 4. kvartal 2004 og 2005
• Tabell 10 Sysselsatte personer 16-66 år med utenlandsk statsborgerskap med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialnæringen, fordelt etter fagutdanning. Prosentendring. 4. kvartal 2004 og 2005