2324_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/arkiv
2324
Oslo hadde størst nedgang i sysselsettingen
statistikk
2003-06-11T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Svalbard
no
regsys, Sysselsetting, registerbasert, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidstid, yrker (for eksempel sykepleiere, kokker, bilmekanikere), utdanningsnivå, pendling, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet), offentlig sektor, privat sektorArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeid og lønn, Svalbard
false

Sysselsetting, registerbasert, 2002, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Oslo hadde størst nedgang i sysselsettingen

Antall sysselsatte med arbeidssted i Oslo gikk ned med 3,0 prosent, eller 12 000 sysselsatte, fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Vest-Agder hadde størst økning med 2,4 prosent, eller 1 700 sysselsatte. For landet sett under ett var det en nedgang på 0,4 prosent, eller 8 000 sysselsatte.

Prosentvis endring i antall ysselsatte 16-74 år, fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Primærnæringene, sekundærnæringene og tertiærnæringene, etter arbeidsstedsfylke

Halvparten av alle fylkene hadde en nedgang i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Med unntak av Akershus, Oslo, Aust-Agder, Vest-Agder og Finnmark var endringen på under 1 prosent. Dette viser foreløpige tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Størst nedgang innenfor sekundærnæringene

Alle fylkene unntatt Vest-Agder og Rogaland hadde nedgang i antall sysselsatte i sekundærnæringene. Nedgangen var størst i Aust-Agder og Finnmark, med henholdsvis 9,6 og 6,7 prosent. Det var særlig innenfor metallvareindustrien, radio- og fjernsynsindustrien og annen transportmiddelindustri det var nedgang i Aust-Agder. I Finnmark var det nærings- og nytelsesmiddelindustrien som stod for størst nedgang blant sekundærnæringene.

De fleste fylkene hadde samlet sett en økning i de tjenesteytende næringene, som består av varehandel, hotell og restaurant, transport, bank og finansiering, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig, kulturell og personlig tjenesteyting. Det var først og fremst innenfor helse- og sosialtjenester og deler av forretningsmessig tjenesteyting at økningen fant sted.

Vest-Agder, Akershus og Vestfold hadde størst økning i tjenesteytende næringer med henholdsvis 3,2, 2,6 og 2,3 prosent. I Vest-Agder var det spesielt i forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester sysselsettingen økte. Akershus hadde størst økning innenfor transport og kommunikasjon, mens det i Vestfold var størst økning i forretningsmessig tjenesteyting.

Nedgangen størst blant sysselsatte 25-39 år

For landet sett under ett var det en nedgang på 2,4 prosent for sysselsatte i alderen 25-39 år. Samtidig var det en økning på 5,3 prosent for sysselsatte over 54 år. Med utgangspunkt i de sysselsattes bosted hadde alle fylkene unntatt Rogaland og Hordaland en nedgang i antall sysselsatte i alderen 20-66 år. Finnmark og Vest-Agder hadde prosentvis størst nedgang med henholdsvis 2,3 og 2,2 prosent.

Færre menn med arbeidstid over 30 timer i uka

I 4. kvartal 2002 hadde 84,8 prosent av alle menn en avtalt eller vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, mot 85,7 prosent året før. Alle fylkene hadde en nedgang i andelen menn som hadde arbeidstid over 30 timer og var bosatt i fylket. Finnmark, Nordland og Aust-Agder hadde størst nedgang, mens Oslo og Hordaland hadde den laveste nedgangen. Blant kvinner var det for landet sett under ett, en økning fra 56,9 til 57,5 prosent med arbeidstid over 30 timer. Oslo og Aust- og Vest-Agder var de eneste fylkene med nedgang i andelen kvinner med arbeidstid over 30 timer.

Hordaland, Møre og Romsdal og Akershus er de fylkene som hadde størst andel menn med ukentlig avtalt/vanlig arbeidstid over 30 timer, mens andelen med slik arbeidstid for kvinner var høyest i Oslo, Akershus og Finnmark.

Flere med høyere utdanning

I alt 27,3 prosent av de sysselsatte hadde utdanning på universitets- og høyskolenivå i 4. kvartal 2002. Tilsvarende tall for 2001 var 26,7 prosent. Alle fylkene hadde en økning i andelen sysselsatte med høyere utdanning. Høyest andel var det for sysselsatte bosatt i Oslo og Akershus med henholdsvis 42,1 og 31,7 prosent. Oppland har lavest andel med 21,3 prosent sysselsatte med høyere utdanning. Deretter følger Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Hedmark, som alle hadde mindre enn 22 prosent sysselsatte med høyere utdanning.

Kvalitet og sammenlignbarhet over tid

Under produksjonen av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for 2002 er det gjort mindre forbedringer i produksjonsopplegget. Dette berører en liten gruppe lønnstakere og vil spesielt kunne slå ut på arbeidsstedskommune og næring for lønnstakere ansatt i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning. Av den grunn er tall for 2001 laget på nytt etter samme metode. For store foretak med mange bedrifter under seg, er fordelingen av ansatte til tider mangelfull. Det kan gi merkbare utslag på kommunenivå når slike feil oppstår og når de rettes. I "Om statistikkens" avsnitt 5.3 om ikke-utvalgsfeil er forholdet omtalt nærmere.

Foreløpige tall 2002

Ett av grunnlagsregistrene for statistikken hadde en del mangler ved uttaket av data fra registeret for 2002. Det er forsøkt kompensert for dette, og hovedkonklusjonene som er presentert over vil ikke bli endret når det lages tabeller basert på endelig uttak fra registeret. I enkelte kommuner kan det bli noen endringer for enkelte næringer. Endelige tall vil bli publisert 4. september.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken kommer ut årlig. Det publiseres også tabeller med mer detaljer for helse- og sosialpersonell 19. juni og for innvandrere 26. juni. Tabeller er tilgjengelig med kommunetall i Statistikkbanken. For mer informasjon om den registerbaserte sysselsettingsstatistikken se ”Om statistikken”.

Tabeller: