Klikk her for visualisering av pendling i fullskjermvisning. (Tableau Public)

Tallene er hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og statistikkbanktabell 03321 og viser hvor mange Sysselsatte: Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. som pendler mellom kommuner. Tallene sier ikke noe om når eller hvor ofte man pendler, eller om man f.eks. har hjemmekontor. Med pendling menes her at man bor i en kommune og arbeider i en annen. Bostedskommune er kommunen man er bosatt ifølge Folkeregisteret, mens arbeidssted bestemmes av beliggenhetsadressen til virksomheten hvor personen arbeider.

I statistikkbanken (under overskriften «Pendling etter bosted og arbeidssted») har vi i tillegg til statistikkbanktabell 03321 også en tabell som viser antall sysselsatte som pendler inn og ut av kommunen etter kjønn og alder (se eksempel i tabell 1) samt en tabell som viser fordeling etter næring (se eksempel i tabell 2).

Tabell 1. Sysselsatte etter inn- og utpendling fra kommuner. 4. kvartal

Tabell 2. Sysselsatte som pendler inn til regionen, etter fylke og næring. 4. kvartal

Det er flere forhold som har betydning når man skal tolke pendlingstall:

For noen grupper anvendes bostedskommune som arbeidsstedskommune

For selvstendig næringsdrivende som ikke er registrert med organisasjonsnummer, anvender man bostedskommune som arbeidsstedskommune. Det er også noen grupper lønnstakere som får bostedskommune registrert i felt for arbeidsstedskommune. Det gjelder sjøfolk og ansatte i Forsvaret.

Bosted registrert i Folkeregisteret stemmer ikke alltid med den sysselsattes reelle bosted

Dette vil for eksempel gjelde studenter som kan stå registrert på foreldrenes bosted, selv om de reelt sett har sitt bosted i skolekommunen.

Det vil også gjelde ukependlere og andre som i arbeidsperioder har sin døgnhvile/bor nær sitt arbeidssted. For eksempel en del sysselsatte innen bygge- og anleggsvirksomhet, fiske, sjøfart, sokkelen osv. Disse vil pendle til og fra bosted ved en arbeidsperiodes start og slutt, men ikke daglig. 

Arbeidssted i registerdataene stemmer ikke alltid med den sysselsattes faktiske arbeidssted

Kravene til oppdeling av foretak i virksomheter (underenheter) er slik at man ikke alltid krever en registrering av virksomheten i hver kommune hvor noen ansatte i foretaket driver virksomhet. Det er to større unntak. Det ene er når virksomheten i en kommune er av kort varighet, for eksempel et kortere byggeoppdrag. Det andre er når omfang av virksomheten til foretaket er så liten at det ikke har et eget fysisk arbeidssted i kommunen. Dette siste vil for eksempel gjelde SSBs lokale intervjuere. Foretak som driver utleie av arbeidskraft, har virksomhet som kan falle i begge disse kategoriene av unntak.

For en sysselsatt med mobilt arbeidssted vil pendlingen i beste fall bare angi bostedskommune i forhold til kommunen de har oppmøte i. Selve arbeidsstedet er mobilt og kan strekke seg over flere kommuner; for eksempel grupper av ansatte innen transportselskaper. Disse vil da som regel være knyttet til den administrative enheten de hører til.

Virksomheter (underenheter) er konkrete arbeidssteder som for eksempel butikker, hoteller, skoler, bakeri, reklamebyråer og advokatkontorer.

Om kryssing av kommunegrenser

Selv om arbeidssted og bosted ble definert og målt slik vi ønsket det, er det likevel noen andre typer av svakheter ved å definere pendling ut fra om man krysser kommunegrenser eller ikke på vei til jobb: 

Registerstatistikken sier ikke noe sikkert om hvor ofte en person pendler

For personer som arbeider deltid vet vi ikke om denne utføres som kortere arbeidstid hver dag (og dermed har daglig arbeidsreise) eller om man har helt fri en eller flere dager i uken. Også for personer med heltid kan arbeidsordningen være slik at de ikke arbeider daglig.

Registerstatistikken sier ikke noe om når man pendler

Dette gjelder både tidsbruk og belastning av transportsystem, hvor virkningen er større om man pendler i vanlig rushtid enn utenom. 

Arkfane "Pendlingsstrømmer. Velg bostedskommune" tar utgangspunkt i Personer 15-74 år som er sysselsatte personer og som bor i en gitt kommune. Kartet viser hvor disse personene jobber, dvs. enten i kommunen de er bosatt i eller andre kommuner. Kartet viser dette antallet med røde arealproporsjonale sirkler, mens stolpediagrammet viser de samme tallene rangert.

Arkfane "Pendlingsstrømmer. Velg arbeidsstedskommune" tar utgangspunkt i Personer 15-74 år som er sysselsatte personer og som arbeider i en gitt kommune. Kartet viser hvor disse personene bor, dvs. enten i kommunen de arbeider i eller andre kommuner. Kartet viser dette antallet med blå arealproporsjonale sirkler, mens stolpediagrammet viser de samme tallene rangert.

 

Bruksanvisning:

Bruk filteret "Velg kommune" for å endre visualiseringen til den kommunen du ønsker å utforske og filteret "Årgang" for å endre til andre årganger.

I filteret "Nedre terskel antall sysselsatte" kan du justere hvor mange kommuner som vises i kartet. Sett en verdi som gjør at kommunekartet viser en relevant mengde med omliggende kommuner.

Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over de ulike sirklene.

Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv).

 

Metainformasjon:
All informasjon om tallene finnes i statistikken Sysselsetting, registerbasert

 

Tallgrunnlag:
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbank-tabellen 03321.

 

Tilgjengelighet:

I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.

Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.