2320_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/arkiv
2320
Færre sysselsatte i Oslo
statistikk
2004-06-11T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Svalbard
no
regsys, Sysselsetting, registerbasert, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidstid, yrker (for eksempel sykepleiere, kokker, bilmekanikere), utdanningsnivå, pendling, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet), offentlig sektor, privat sektorArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeid og lønn, Svalbard
false

Sysselsetting, registerbasert, 2003, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre sysselsatte i Oslo

Antall sysselsatte med arbeidssted i Østfold og Oslo gikk ned med 1,6 prosent, eller henholdsvis 1 700 og 6 300 sysselsatte, fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Hordaland hadde størst økning med 1,3 prosent, eller 2 700 sysselsatte. For landet sett under ett var det en nedgang på 0,3 prosent, eller 7 000 sysselsatte.

Nesten halvparten av alle fylkene hadde en nedgang i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Med unntak av Østfold, Oslo, Vestfold, Telemark og Møre og Romsdal var endringen på under 1 prosent. Dette viser nye tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Feil i registerbasert sysselsettingsstatistikk - publisert 10.12.2004

Ikke 2 000 flere sysselsatte i staten i Oslo

Grunnet en feil viser den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som ble publisert i juni, en vekst i den statlige sysselsettingen i Oslo på om lag 2 000 personer fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Feilen ble nylig oppdaget og det er for tidlig å si presist hva den faktiske utviklingen var. SSB anslår veksten til å ligge nærmere 500.

Veksten kom blant annet i helsesektoren og noe som følge av omorganisering av offentlig virksomhet.

Årsaken til feilen er registrering og behandling av i hovedsak småjobber innenfor undervisningssektoren. Dels ser det ut til å ha blitt en økende rapportering av slike jobber og dels har alle feilaktig blitt kodet med Oslo som arbeidsstedskommune.

Når man ser på endringstall for statlig forvaltning må man ta høyde for at det vil oppstå endringer som skyldes omorganiseringer av offentlig virksomhet. Fra 2002 til 2003 vil dette typisk gjelde ved at deler av statens vegvesen gikk ut av statlig forvaltning ved utskillelsen av Mesta. Alle fylker ble berørt av dette, og for de kommuner som ble berørt kan utslagene ha blitt store.

Prosentvis endring i antall sysselsatte, etter arbeidsstedsfylke. 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003

Nedgang i industrien i nesten alle fylker

Nedgangen i sysselsettingen fra 2002 til 2003 kom hovedsakelig i industrien, hvor alle fylker unntatt Akershus hadde en nedgang. Finnmark, Møre og Romsdal og Vestfold hadde størst nedgang i industrien, med henholdsvis 13,1, 8,7 og 8,4 prosent.

Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet hadde en økning i de fleste fylkene, og størst var den i Hedmark, Finnmark og Sogn og Fjordane som alle hadde en økning på mer enn 2 prosent. Fire fylker hadde en nedgang i denne næringen, og størst var nedgangen i Østfold og Telemark med 1,0 prosent.

Østfold, Telemark og Oslo hadde størst nedgang innenfor transport og kommunikasjon, med henholdsvis 7,9, 7,3 og 6,2 prosent. Akershus, Aust-Agder og Oppland var de eneste fylkene med en økning i denne næringen.

Fra 2002 til 2003 var det også en nedgang innenfor forretningsmessig tjenesteyting for landet sett under ett. Oslo hadde med 8,6 prosent den største nedgangen. Størst økning hadde Oppland og Telemark med henholdsvis 7,2 og 5,4 prosent.

En av tre pendler

I alt 31,8 prosent av de sysselsatte jobbet i 4. kvartal 2003 i en annen kommune enn de var bosatt. Dette var en nedgang fra 32,0 prosent året før. Akershus hadde mest utpendling og 60,9 prosent av de sysselsatte som var bosatte i Akershus, jobbet i en annen kommune enn de bodde. Kommunene med lavest utpendling fant vi i Finnmark, Oslo, Nordland og Troms, der godt under 20 prosent pendlet ut av kommunen de var bosatt i.

Utpendlere fra bostedskommune. I prosent av antall sysselsatte bosatt i kommunen. 4. kvartal 2003

Nyhet: Detaljerte yrkestall

Fra og med 2003 gir den registerbaserte sysselsettingsstatistikken også fordeling på yrke. Sysselsatte i helseforetakene og kommunal- og fylkeskommunal sektor er imidlertid foreløpig holdt utenfor i tabellene, på grunn av kvalitetsproblemer ved innrapportering av yrke. Det er laget egen dokumentasjon om yrke i sysselsettingsstatistikken.

Tradisjonell kjønnsfordeling i mange yrker

Det var nesten bare menn som var sysselsatte som bilmekanikere, anleggsmaskinførere, rørleggere og mange andre yrker innenfor håndverk, operatører og sjåfører. Det var færre yrker hvor det nesten ikke fantes menn, og disse yrkene var som regel små. Noen slike yrker er tannpleiere, legesekretærer, tannlegesekretærer, ernæringsfysiologer og dagmammaer. Store yrker med høy kvinneandel var frisører/kosmetologer, renholdere og kontormedarbeidere.

Gamle bønder

Av bønder og prester var mange i de eldste aldersgruppene, det vil si 55 år og over. Krav til lang utdanning for visse yrker kan forklare hvorfor det er få blant de unge, men ikke hvorfor det er mange blant de eldste. I endel lederyrker kan det være at krav om lang arbeidserfaring spiller en stor rolle for aldersfordelingen. Visse håndverksyrker kan se ut som de er i ferd med å bli borte, som for eksempel skreddere og musikkinstrumentmakere.

Kvalitet og sammenlignbarhet over tid

Nedgangen i bygge- og anleggsvirksomhet kan i stor grad føres tilbake til omorganiseringen av Statens Vegvesen, som tidligere var plassert innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Deler av den gamle virksomheten ble mellom 2002 og 2003 overført til næring for offentlig administrasjon. Videre kan den kraftige økningen innenfor helse- og sosialtjenester i stor grad tilskrives at flere ansatte fanges opp i rapporteringsrutinene til arbeidstakerregisteret. Dette har ført til at tallene fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken har nærmet seg tilsvarende tall i Arbeidskraftundersøkelsen .

 

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken kommer ut årlig. Det publiseres også tabeller med mer detaljer for helse- og sosialpersonell 18. juni og for innvandrere 24. juni. Tabeller er tilgjengelig med kommunetall i Statistikkbanken. For mer informasjon om den registerbaserte sysselsettingsstatistikken se ” Om statistikken ”.

Les mer: Om yrke i registerbasert sysselsettingsstatistikk

 

Tabeller: