Sykefravær, 4. kvartal 2017

Det er mulighet å gi/bestille tall ned på kommunenivå for legemeldt sykefravær. For egenmeldt fravær gis det foreløpig tall for hele landet og arbeidsstedssfylke.

Statistikken gis ut kvartalsvis og årlig, tallene publiseres normalt 11-12 uker etter periodens utløp.

Oversikt over publiseringsdatoer for de nærmeste 4 måneder finnes i statistikkalenderen .

Det rapporters ikke fra denne statistikken til internasjonale organer.

Grunnfiler lagres permanent.

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor, og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal blant annet danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.

Publisering startet i 2001 og erstatter de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig og deler av privat sektor med en helhetlig statistikk, som skal dekke alle næringer og sektorer og lette sammenlikning mellom disse.

Statistikken produseres i samarbeid med NAV. Det legemeldte sykefraværet er basert på et register hos NAV over alle sykemeldinger utfylt av leger (sykemeldingsregisteret), jf. punkt 3.2. Egenmeldt sykefravær er basert på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres av SSB (jf. punkt 3.3).

Viktige brukere av statistikken er myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte virksomhet og forskere. Statistikken er sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:

1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.

2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet.

3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.

4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.

Adgang til tallene før publisering:

Som en del av samarbeidet om produksjonen mottar NAV sykefraværstallene (både det legemeldte og egenmeldte) før de publiseres på SSBs nettsider. NAV publiserer statistikken samtidig med SSB.

Ikke relevant

Arbeidskraftundersøkelsen ( AKU )
AKUs primære formål er å gi data om folks tilpasning til arbeidsmarkedet. Opplysninger om sykefravær er derfor begrenset til årsak til at folk ikke arbeidet i referanseuken. Alle som var borte hele referanseuken og oppga egen sykdom som hovedgrunn blir registrert som syke i AKU. AKU kartlegger også fravær deler av referanseuka og årsak til fravær, men slike tall er foreløpig ikke publisert.

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Denne forskjellen skyldes ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:

• Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
• AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker.
• I sykefraværsstatistikken justeres nevneren i sykefraværsprosenten (antall mulige dagsverk) ned på grunn av ferie og allmenne fridager. Dette gjøres ikke i AKU og man får dermed relativt sett en større nevner, noe som bidrar til lavere prosent.

Tall over sykefravær hele referanseuka fra AKU ligger i statistikkbanken.

AKU er mye brukt til å sammenligne sykefravær mellom land fordi dette er en standardisert undersøkelse som brukes i mange land. Problemer når det gjelder sykefravær:

• Det er ulike regler mellom landene for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatt. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
• Ulike regler for sykeforsikring kan påvirke om man regnes som sysselsatt.
• Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene.

Levekårsundersøkelsene
Levekårsundersøkelsene gjennomføres årlig fra og med 1996 med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5 000 personer. Datainnsamlingen består av besøksintervju og telefonintervju.

Levekårsundersøkelsene har informasjon om yrkesrelaterte helseplager og sykefravær for personer som i løpet av de siste 12 månedene har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager. Undersøkelsen gir i tillegg en god del data om folks arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt.

Annen sykefraværsstatistikk
Flere forskjellige instanser produserer i dag, eller har tidligere laget sykefraværsstatistikk som hver dekker ulike deler av næringslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), NAVO og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon (FA) laget tidligere sykefraværsstatistikk for sine medlemsbedrifter. Staten laget tidligere sykefraværsstatistikk for alle arbeidstakere som staten hadde arbeidsgiveransvar for. Disse har nå lagt ned sin datainnhenting og får sykefraværsstatistikk for sine enheter levert fra SSB. Videre dekket disse statistikkene bare deler av populasjonen i SSBs sykefraværsstatistikk, og det er derfor vanskelig å sammenligne disse statistikkene med SSBs statistikk over sykefravær.

Kommunenes sentralforbund (KS) lager sykefraværsstatistikk for faste ansatte i kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter i KS tariffområde. Det er frivillig å rapportere sykefravær til KS for medlemsbedriftene. KS inkluderer kun arbeidstakere som var i et fast arbeidsforhold med forhåndsatt arbeidstid per uke ved både starten og utløpet av en 12 månedsperiode. Arbeidstakere under 18 år og lærlinger er ikke inkludert. Statistikken inkluderer både egen- og legemeldt sykefravær.

Det er noen forskjeller mellom sykefraværstallene fra SSB og KS som kan gjøre det problematisk å sammenligne tallene, jf. notatet ´´Sammenligning av sykefraværsstatistikk i KS, SSB og enkeltkommuner´´ på nettsidene til KS. Notatet viser til Aa-registeret som kilde til informasjon om arbeidstakere. Fra 1. kvartal 2015 er dette registeret erstattet med informasjon fra a-ordningen.

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre)

Statistikklovens §2-2 (Oppgaveplikt)

Statistikklovens §2-3 (Tvangsmulkt)

Ikke relevant

Statistikken baserer seg på et register over alle sykmeldinger utfylt av leger (Sykmeldingsregisteret) og en utvalgsundersøkelse til ca. 10 000 utvalgte virksomheter om egenmeldt fravær. Vi gjør oppmerksom på at statistikken ikke omfatter selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner. Personer på aktiv sykmelding vil være inkludert i statistikken, men vi har ikke informasjon om hvilke sykmeldinger dette gjelder.

Legemeldt sykefravær
Populasjonen for registertellingen av legemeldt sykefravær er alle arbeidstakere 16-69 år innen ordinære og maritime arbeidsforhold, bosatt i Norge og registrert som arbeidstakere med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseuken. Med «aktivt arbeidsforhold i referanseuken» menes at startdato for arbeidsforholdet er satt før siste dag i referanseuken, og at arbeidsforholdet er avsluttet tidligst første dag i referanseuken. Referanseuken er den uken i hver måned som inneholder den 16. i måneden. I løpet av et kvartal er det tre referanseuker, og arbeidsforholdet må være aktivt i minst en av disse ukene for å regnes med.

Egenmeldt sykefravær
Populasjonen for utvalgsundersøkelsen om egenmeldt fravær er alle virksomheter med virksomhet i Norge med noen få unntak. Grunnet problemer med å skaffe til veie pålitelig informasjon om egenmeldt sykefravær er virksomheter fra følgende næringer holdt utenfor utvalgsundersøkelsen: lønnet husarbeid, internasjonale organisasjoner, investeringsselskap, olje-/gassutvinning, sjøtransport og avløserlag i jordbruket.

Legemeldt sykefravær
Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon om legemeldt sykefravær. Sykefraværsregisteret er basert på NAVs registreringer av Sykmeldingsattest 1A i sykepengerutinen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom. Sykefraværsregisteret kobles sammen med data om arbeidstakere for å finne hvilke som er arbeidstakere og å få informasjon om ulike sider ved arbeidstakerforholdet. Fra januar 2015 er et register basert på a-ordningen kilde for dette, mens det tidligere var Aa-registeret til NAV.  

Fra 2015
A-ordningen er en månedlig fellesinnrapportering fra arbeidsgiverne av arbeidsforhold og inntektsopplysninger til NAV, Skatteetaten og SSB. Arbeidsforhold av typene ordinære og maritime skal svare til gruppen arbeidstakere i populasjon før 2015 basert på Aa-registeret. I følge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år, og er litt strengere enn rapporteringsplikten var til Arbeidstakerregisteret. A-ordningen gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke.

Før 2015
Arbeidstakerregisteret definerte en arbeidstaker som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret ble holdt á jour ved at arbeidsgivere var pålagt, i følge Folketrygdloven § 25-1 , å sende melding til NAV hver gang et arbeidsforhold startet eller opphørte. Fristen for å sende melding var senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke ble registrert. Det var også en forutsetning at arbeidsforholdet skulle vare i minst 6 dager. Videre skulle opphørsmelding sendes når arbeidstakeren hadde vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder ifølge Forskrift om arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret . Det samme gjaldt ved permisjoner/permitteringer med eller uten lønn utover 14 dager.

Egenmeldt sykefravær
Statistikken over egenmeldt sykefravær baserer seg på data rapportert fra et utvalg virksomteter. Tallene er fordelt på kjønn.

Gjelder undersøkelsen om egenmeldt sykefravær:
Et tilfeldig utvalg av nærmere 10 000 aktive virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret i SSB . Virksomhetene stratifiseres etter næring, størrelse og arbeidsstedsfylke. Etter størrelse deles populasjonen inn i 5 grupper avhengig av antall ansatte i virksomheten. Etter næring er trekkpopulasjonen hovedsakelig stratifisert etter 2-siffer NACE Rev.2 næring. For at ingen av næringsstrataene skal bli for små har vi slått sammen enkelte 2-siffer næringer. Dette sikrer god representasjon i alle næringer, blant store og små virksomheter og alle landets fylker.

Fra og med 2015 er utvalget trukket gjennom SSBs System for samordnet utvalgstrekking kalt NORSAMU, slik at virksomhetenes samlede oppgavebyrde fordeles så rettferdig og forutsigbart som mulig.

Alle virksomheter innenfor samme nærings- og størrelsesstratum har samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Trekksannsynligheten øker fra størrelsesstratum til størrelsesstratum, slik at ingen små virksomheter (færre enn 4 ansatte) skal trekkes ut, mens alle store virksomheter blir trukket ut (flere enn ca. 150 ansatte). På denne måten dekker undersøkelsen rundt 35 prosent av alle ansatte, mens vi sender ut skjema til rundt 5 prosent av virksomhetene. Utvalget er balansert på fylkene i trekking ved å videreføre de enkelte trekksannsynlighetene for hele landet på hvert enkelt fylke.

En gang pr. år rullerer vi deler av utvalget, slik at noen virksomheter som har vært med tas ut, mens nye virksomheter trekkes inn. De største virksomhetene må være med hele tiden, mens de fleste andre virksomhetene som trekkes ut, er med i ca. 4 år av gangen.

Innføring av næringsstandarden SN2007, har medført endringer bl.a. i stratainndelingen i utvalgstrekkingen f.o.m. 2009.

Gjelder undersøkelsen om egenmeldt sykefravær:
Spørreskjemaene sendes ut siste uka i hvert kvartal til de foretakene som har virksomheter i utvalget under seg. Skjema skal sendes tilbake innen fristen på ca. 4 uker. Dersom foretaket ikke klarer å skille ut sykefraværstallene for den eller de utvalgte virksomhetene, kan virksomheten kontakte Seksjon for datafangst i Statistisk sentralbyrå for å avtale å gi tall for hele foretaket.

Sykemeldinger fra leger

NAV gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.

Arbeidstakere fra a-ordningen

Det ligger en rekke kontroller i rapporteringssystemet som arbeidsgiverne må anvende når de sender melding til a-ordningen. Det er frist å levere data innen den 5. i etterfølgende måned. SSB får uttrekk fra registeret den 15. for å fange opp forsinkede meldinger. I tillegg gjør SSB en rekke kontroller og bearbeidinger for å komme fram til hvilke arbeidsforhold som skal anses å være aktive i en gitt referanseuke. Referanseuken er den uken i måneden som inneholder den 16.

For arbeidsforhold med stillingsprosent over 120 prosent, settes stillingsprosenten til 120. Samlet stillingsprosent for en person får ikke være 160 prosent eller høyere. For personer der dette er tilfelle blir enkelte av arbeidsforholdene fjernet, fordi vi ikke tror alle jobbene er reelle/aktive i referanseuken.

Arbeidstakerregisteret t.o.m. 2014

I statistikken ble det av kvalitetshensyn satt et tak på hvor mange arbeidstakerforhold vi tillot at en person kunne være registrert med samtidig.

Kontroll av dataene fra utvalgsundersøkelsen om egenmeldt fravær
Gyldighetskontroller; Disse verifiseringskontrollene inngår som siste ledd i den optiske dataregistreringen. De tar sikte på å avdekke eventuelle feil i form av verdier som logisk sett er uforenlige som følge av optisk avlesningsfeil, misforståelser eller unøyaktighet ved utfyllingen, herunder rene summeringsfeil.

Vurderingskontroller; Disse kontrollene tar sikte på å avdekke feilaktige ekstremverdier som kan oppstå ved feilrapportering eller ved at det gjeldende tallet på ansatte i virksomheten (hentet fra a-ordningen) ikke blir korrigert dersom dette avviker mye fra den gruppen av ansatte det rapporteres sykefravær for. I denne sammenheng benyttes en kontrollvariabel, sykefraværstilfeller pr. 100 ansatte. Større virksomheter som får ekstremverdier på denne variabelen blir kontaktet for nærmere oppklaring.

Før estimering kontrolleres også at nettoutvalgene i hvert nærings- og størrelsesstrata er tilstrekkelig store. Er nettoutvalget i enkelte strata for små, slår vi de sammen med "nabo"-stratum innen samme næring.

Mål på sykefraværet
Sykefraværsprosenten er sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. Antall sykmeldte i prosent av antall arbeidstakere på en gitt dato mot slutten av hvert kvartal beregnes også. Se punkt 4.1 for en nærmere beskrivelse av disse begrepene.

Estimering av egenmeldt fravær
Estimeringen av det egenmeldte sykefraværet bygger på at hver virksomhet i utvalget regnes å representere flere virksomheter, slik at vi kan foreta beregninger om alle ansatte i hele populasjonen av virksomheter. I estimeringen benytter vi registerinformasjon om antall ansatte og næring for hver virksomhet i hele populasjonen.

Landstall (egenmeldt fravær)
Utvalgsdata om egenmeldt sykefravær for menn og for kvinner blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av stratifiserte modellbaserte rateestimatorer. De tilsvarer lineære regresjonsmodeller uten konstantledd og der variansen er proporsjonal med antall ansatte menn (kvinner). Forklaringsvariabelen er antall ansatte menn (kvinner) i virksomhetene, som er kjent fra a-ordningen for alle virksomhetene i populasjonen. Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær hos mannlige (kvinnelige) ansatte er den avhengige variabelen. Relasjonene estimeres med vektet minste kvadraters metode i ulike nærings- og størrelsesstrata for menn og for kvinner hver for seg. Populasjonstotalene for menn og for kvinner predikeres ved hjelp av populasjonssummer av antall ansatte menn og kvinner innenfor hvert nærings- og størrelsesstrata, multiplisert med de estimerte ratene. Tall for begge kjønn er summen av predikerte populasjonstotaler for menn og for kvinner.

Siden de minste virksomhetene ikke får spørreskjema, gjør vi en antakelse om at gjennomsnittlig sykefravær pr. ansatte for menn og for kvinner i strataene med de minste virksomhetene og i strataene med de nest minste virksomhetene er like. Da beregner vi egenmeldt sykefravær for delpopulasjonen av de minste virksomhetene ved at gjennomsnittlig egenmeldt sykefravær for menn (kvinner) pr. ansatte menn (kvinner) fra utvalget i strataene med de nest minste virksomhetene multipliseres med antall ansatte menn (kvinner) i populasjonen innenfor strataene med de minste virksomhetene.

Sektor- og arbeidsstedsfylkefordelte tall (egenmeldt fravær)
Egenmeldt fravær fordelt på sektor og på arbeidsstedsfylke estimeres separat for egne grupper fordi utvalget ikke er stratifisert på disse variablene. Vi benytter en modellbasert rateestimator med tilsvarende hjelpevariabel som over.

I estimeringen av fylkesfordelte tall er gruppene arbeidsstedsfylke kryssklassifisert med 2 næringsgrupper og kjønn. Den ene næringsgruppen er primær- og sekundærnæringene samlet og den andre er tjenesteytende næringer.

I estimeringen av sektorfordelte tall er gruppene statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og privat sektor, kryssklassifisert med næringsgrupper og kjønn. Vi benytter ulike næringsgrupper for de tre sektorene avhengig av hva utvalgsstørrelsene tillater.

Summering av modellbaserte rateestimater for ulike kryssklassifiseringer vil generelt gi litt forskjellig totaltall enn rateestimatoren benyttet for de offisielle landstallene. Av den grunn benyttes de fylkes- og sektorestimerte tallene til å lage prosentfordelinger som de offisielle absolutte landstallene brytes ned etter, slik at totaltallene stemmer.

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-12-ARIMA. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn hver for seg. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre hvilken dekomponering, framskrivningsmodell og sesong- og trendfilter som gir best resultat for hver serie. Disse optimale valgene låses for et år av gangen. Vi lar imidlertid sesongjusteringsprogrammet beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hvert kvartal. Sesongjusteringsprogrammet prekorrigerer tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse, der vi har spesifisert høyresidevariable for å ta hensyn til effekter av influensairregulariteter, antall hverdager/fridager i kvartalet, brudd og ekstreme verdier. Alle høyresidevariable er regnet som avvik fra respektive kvartalsgjennomsnitt. Tapte dagsverk i kvartalet på grunn av sykefravær (både egenmeldt og legemeldt) prekorrigeres for antall hverdager i kvartalet og andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose fordelt på kjønn, mens avtalte dagsverk i kvartalet prekorrigeres med antall hverdager i kvartalet og differensierte feriefraværsprosenter fra AKU fordelt på kjønn. Legemeldt sykefravær er også prekorrigert for nivåskift 3. kvartal 2004 grunnet sykmeldingsreformen. Egenmeldt sykefravær for menn er også prekorrigert for ekstremverdi 3. kvartal 2009, fordi andelen av legemeldte tapte dagsverk med influensadiagnose ikke godt nok fanger opp effekten på egenmeldt sykefravær i starten av svineinfluensaen.

Legemeldt sykefravær og avtalte dagsverk er også prekorrigert med nivåskift siden a-ordningen erstatter Aa-registeret, og med en ekstremverdi knyttet til oppstartsproblemer av det nye registeret 1. kvartal 2015.  Egenmeldt sykefravær er også prekorrigert for oppstart av a-ordningen 1. kvartal 2015 spesifisert som et avtagende brudd. Bakgrunnen for å prekorrigere egenmeldt sykefravær for a-ordningen er at informasjon om antall ansatte fra a-ordningen utnyttes som hjelpevariabel i estimeringen av utvalgsundersøkelsen.

I de sesong- og influensajusterte tallene er den estimerte effekten av ekstremverdien i forbindelse med oppstart av a-ordningen 1. kvartal 2015 korrigert vekk fra tidsseriene med legemeldt sykefravær og avtalte dagsverk i kvartalet, slik at ekstremverdien ikke synes.

Se  Om sesongjustering for mer detaljert informasjon om sesongjusteringen av sykefraværsstatistikken.

Tall som kan identifisere grupper av mindre enn tre personer eller tre virksomheter blir ikke offentliggjort.

Sykefraværsprosenten
Bevegelige helligdager i sin alminnelighet og påsken i særdeleshet påvirker nivået av avtalte dagsverk og sykefraværsdagsverk. Det er videre en tendens til at de avtalte dagsverkene påvirkes mer enn sykefraværsdagsverkene. Dette fører til at sykefraværsprosenten blir høyere i et kvartal med mange fridager enn den ville blitt uten disse fridagene. Dette igjen kan vanskeliggjøre sammenlikning av sykefraværsprosenten for samme kvartal fra ett år til et annet, fordi det vil kunne variere hvilket kvartal bevegelige fridager havner i.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i oktober 2001, og er senere forlenget. Et av målene i intensjonsavtalen er redusert sykefravær, og ett av virkemidlene er utvidet maksimal egenmeldingsperiode fra 3 til 8 dager for arbeidstakere i virksomheter med IA-avtale. Andelen arbeidsforhold tilknyttet virksomheter med IA-avtale økte fra 36 prosent 1. kvartal 2002 til 49 prosent i 4. kvartal 2004, og var i 2009 kommet opp i rundt 56 prosent. Utvidet maksimal egenmeldingsperiode kan føre til en dreining fra legemeldt til egenmeldt fravær.

Fordeling på egen- og legemeldt sykefravær
Mange ansatte har ulik mulighet til å benytte egenmeldinger. De fleste i offentlig forvaltning jobber i en virksomhet som har inngått intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), mens under 40 prosent av ansatte i privat sektor arbeider i en virksomhet med en slik avtale (tall per 4. kvartal 2009). Ansatte i IA-virksomheter kan benytte egenmeldinger ved fravær inntil åtte dager, mens tre dager er standard i virksomheter uten en slik avtale. Vi har ikke mulighet til å koble egenmeldinger og legemeldinger sammen på individnivå siden vi har data om egenmeldt sykefravær på virksomhetsnivå og ikke på individnivå. Det betyr at vi ikke vet om et legemeldt fravær er første dag vedkommende er syk eller f.eks. niende dag.

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten
Innføring av a-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Overgangen har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte gir denne lille effekten større utslag i prosentvisendring for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet.

For å få helt sammenlignbare tall for egenmeldt sykefravær, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med 4 hundredeler. For å få helt sammenlignbare tall for legemeldt sykefravær, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med kun 1 hundredel. For å få helt sammenlignbare tall for egenmeldt og legemeldt sykefravær samlet, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med 5 hundredeler.

Disse beregningene er fremkommet ved å ta differanser mellom offisielle sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter og tilsvarende sykefraværsprosenter som også er korrigert for estimert effekt av nivåskiftet i sesongjusteringsprogrammet. Disse beregningene ligger til grunn SSBs justerte anslag på prosentvis endring i sykefraværet i IA-perioden.

Vi kan ikke utelukke at størrelsen på nivåskiftet som følge av a-ordningen er litt større for enkelte næringer eller aldersgrupper eller enkelte andre detaljerte tall. Av betydning kan være det at a-ordningen fanger opp flere mindre arbeidsforhold enn Aa-registeret gjorde og at vi nå utnytter rapportert stillingsandel direkte, mens vi i tidligere kun hadde informasjon om avtalt arbeidstid fra Aa-registeret. Da antok vi at 37,5 timer pr. uke tilsvarte full stilling for alle, i mangel av mer informasjon. Det siste kan også ha påvirket tallene litt i næringer med høyt innslag av skift og turnus.

Ny næringsstandard
Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard ( SN2007 ). Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden (SN2002). For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ´´Informasjon og kommunikasjon´´ som består av virksomheter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet etter gammel og ny standard.

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

Det er ikke én til én sammenheng mellom alle SN2002 og SN2007 næringsundergrupper (5-siffer). Imidlertid var alle aktive virksomheter 1. kvartal 2009 i virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) kodet både etter SN2002 og SN2007. Denne informasjonen påkoblet Aa-registeret og sykefraværsregisteret er utnyttet til å lage omfordelingsmatriser. Slike omfordelingsmatriser er anvendt til for å beregne aggregerte tall tilbake i tid etter ny næringsstandard.

For variablene tapte dagsverk grunnet legemeldt sykefravær og for avtalte dagsverk (hhv. telleren og nevneren i den legemeldte sykefraværsprosenten) er omregningen gjort separat for menn og for kvinner i 4 aldersgrupper (16 – 24 år, 25 – 39 år, 40 – 54 år og 55 – 69 år) for mest mulig detaljert næringskode. Omfordelingsprosentene anvendt på legemeldt sykefravær er beregnet ut fra variabelen legemeldt sykefravær 1. kvartal 2009. Omfordelingsprosentene anvendt på for avtalte dagsverk er beregnet ut fra variabelen avtalte dagsverk 1. kvartal 2009.

Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær er regnet om fra gammel til ny næringsstandard innenfor næringsstrataene benyttet i utvalgstrekkingen og estimeringen før og etter omleggingen. Dette er gjort separat for menn og for kvinner basert på prosentfordelinger av avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 kjønnsfordelt. Omregning av nevneren, som det egenmeldte sykefraværet regnes i prosent av, er gjort separat for menn og for kvinner i næringsstrataene på samme måte som egenmeldte sykefravær er omregnet.

Kjønnsfordelte tall etter ny næringsstandard er konstruert kvartalsvis for perioden 2000 – 2007 under forutsetning av at omfordelingsprosentene fra SN2002 til SN2007 i hele perioden er de samme som i 1. kvartal 2009.

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær
Skifte av register fra Aa-registret til a-ordningen ved årsskiftet 2014/2015 ga i seg selv et brudd i tidsserien. I tillegg endret SSB referansetidspunkt fra siste uke i måneden til den uken i måneden som inneholder den 16. Utslaget av dette i 2. kvartal bidro til en økning på rundt 0,2 prosentpoeng.