Sykefravær, 2. kvartal 2020

Det er mulighet å gi/bestille tall ned på kommunenivå for legemeldt sykefravær. For egenmeldt fravær gis det foreløpig tall for hele landet og arbeidsstedssfylke.

Statistikken gis ut kvartalsvis og årlig, tallene publiseres normalt 9-10 uker etter periodens utløp.

Oversikt over publiseringsdatoer for de nærmeste 4 måneder finnes i statistikkalenderen.

Statistikken rapporteres til OECD. 

Grunnfiler lagres permanent.

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor, og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal blant annet danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.

Publisering startet i 2001 og erstatter de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig og deler av privat sektor med en helhetlig statistikk, som skal dekke alle næringer og sektorer og lette sammenlikning mellom disse.

Statistikken produseres i samarbeid med NAV. Det legemeldte sykefraværet er basert på et register hos NAV over alle sykemeldinger utfylt av leger (sykemeldingsregisteret). Egenmeldt sykefravær er basert på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres av SSB.

Viktige brukere av statistikken er myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte virksomhet og forskere. Statistikken er sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:

1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.
2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet.
3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.
4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.

Adgang til tallene før publisering:

Som en del av samarbeidet om produksjonen mottar NAV sykefraværstallene (både det legemeldte og egenmeldte) før de publiseres på SSBs nettsider. NAV publiserer statistikken samtidig med SSB.

Ikke relevant

Arbeidskraftundersøkelsen ( AKU )
AKUs primære formål er å gi data om folks tilpasning til arbeidsmarkedet. Opplysninger om sykefravær er derfor begrenset til årsak til at folk ikke arbeidet i referanseuken. Alle som var borte hele referanseuken og oppga egen sykdom som hovedgrunn blir registrert som fraværende på grunn av sykdom i AKU. AKU kartlegger også fravær deler av referanseuka og årsak til fravær, men slike tall blir ikke publisert.

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Denne forskjellen skyldes ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:

• Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
• AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker.

Tall over sykefravær hele referanseuka fra AKU ligger i statistikkbanken.

AKU er mye brukt til å sammenligne sykefravær mellom land fordi dette er en standardisert undersøkelse som brukes i mange land. Problemer når det gjelder sykefravær:

• Det er ulike regler mellom landene for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatt. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
• Ulike regler for sykeforsikring kan påvirke om man regnes som sysselsatt.
• Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene.

Levekårsundersøkelsene
Levekårsundersøkelsene gjennomføres årlig fra og med 1996 med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5 000 personer. Datainnsamlingen består av besøksintervju og telefonintervju.

Levekårsundersøkelsene har informasjon om yrkesrelaterte helseplager og sykefravær for personer som i løpet av de siste 12 månedene har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager. Undersøkelsen gir i tillegg en god del data om folks arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt.

Annen sykefraværsstatistikk
Flere forskjellige instanser produserer i dag, eller har tidligere laget sykefraværsstatistikk som hver dekker ulike deler av næringslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), NAVO og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon (FA) laget tidligere sykefraværsstatistikk for sine medlemsbedrifter. Staten laget tidligere sykefraværsstatistikk for alle arbeidstakere som staten hadde arbeidsgiveransvar for. Disse har nå lagt ned sin datainnhenting og får sykefraværsstatistikk for sine enheter levert fra SSB. Videre dekket disse statistikkene bare deler av populasjonen i SSBs sykefraværsstatistikk, og det er derfor vanskelig å sammenligne disse statistikkene med SSBs statistikk over sykefravær.

Kommunenes sentralforbund (KS) lager sykefraværsstatistikk for faste ansatte i kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter i KS tariffområde. Det er frivillig å rapportere sykefravær til KS for medlemsbedriftene. KS inkluderer kun arbeidstakere som var i et fast arbeidsforhold med forhåndsatt arbeidstid per uke ved både starten og utløpet av en 12 månedsperiode. Arbeidstakere under 18 år og lærlinger er ikke inkludert. Statistikken inkluderer både egen- og legemeldt sykefravær.

Det er noen forskjeller mellom sykefraværstallene fra SSB og KS som kan gjøre det problematisk å sammenligne tallene, jf. notatet ´´Sammenligning av sykefraværsstatistikk i KS, SSB og enkeltkommuner´´ på nettsidene til KS. Notatet viser til Aa-registeret som kilde til informasjon om arbeidstakere. Fra 1. kvartal 2015 er dette registeret erstattet med informasjon fra a-ordningen.

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m (a-opplysningsloven) § 3.

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 20 (Tvangsmulkt)

Ikke relevant

Populasjonen i sykefraværstatistikken tar utgangspunkt i definisjonen av sysselsatte fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Til dette benyttes data fra a-ordningen. Populasjonen omfatter ordinære og maritime arbeidsforhold til alle bosatte lønnstakere mellom 16 og 69 år, der arbeidsforholdene er aktive. For at et arbeidsforhold skal anses som aktivt, må det blant annet ha vært registrert lønn på arbeidsforholdet i perioden. I tillegg må start- og stoppdatoen for arbeidsforholdet falle innenfor referanseperioden.

Det er viktig å være klar over at både definisjonen av referanseperioden, og hvilke enheter det lages statistikk over, varierer mellom telling av dagsverk og telling av personer. For statistikken over sykefraværsdagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er enhetene arbeidsforhold. Dette i kontrast til telling av antall lønnstakere, der enhetene er personer. Forskjellen ligger i at en person kan ha flere arbeidsforhold. I statistikken som viser sykefraværsdagsverk og sykefraværsprosenter, telles hvert arbeidsforhold for seg selv. I opptellingen av antall lønnstakere telles bare det arbeidsforholdet som anses som viktigst (hovedarbeidsforholdet). For personer med ett arbeidsforhold er det ingen forskjell, men for de med flere muliggjør dette at vi kan låse kjennemerker som næring og bostedskommune (som potensielt kan endre seg gjennom kvartalet).

Det er også forskjeller i referanseperiode mellom de to statistikkvariablene. For tapte dagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er referanseperioden definert som uken som inneholder den 16. i hver måned i kvartalet. For statistikken over antall lønnstakere med legemeldt sykefravær, er referanseperioden definert som tirsdagen i uka som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet.

Det er også viktig å være oppmerksom på at populasjonen ikke omfatter selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner, i tråd med lovens definisjon av egen- og legemeldt sykefravær. 

I undersøkelsen om egenmeldt sykefravær spørres det om antall tapte dagsverk for hele virksomheten, fordelt etter kjønn. Siden vi ikke kan knytte sykefraværsdagsverkene til individer, kan vi heller ikke med sikkerhet si at tallene for egenmeldt sykefravær bare omfatter den definerte populasjonen. Men siden egenmeldt sykefravær bare utgjør en liten del av totale sykefraværet, og populasjonen dekker store deler av den yrkesaktive befolkningen, er ikke dette et stort problem i praksis. På grunn av vanskeligheter med å skaffe til veie pålitelig informasjon om egenmeldt sykefravær er virksomheter fra følgende næringer holdt utenfor utvalgsundersøkelsen:

• lønnet husarbeid
• internasjonale organisasjoner
• investeringsselskap
• olje- og gassutvinning
• sjøtransport
• avløserlag i jordbruket

Sykefraværstatistikken produseres på bakgrunn av tre ulike datakilder. Statistikken over egenmeldt sykefravær er en utvalgsundersøkelse blant rundt 10 000 virksomheter. Legemeldt sykefravær hentes fra sykemeldingsregisteret til NAV. Informasjon om avtalte dagsverk og andre kjennemerker på arbeidsforholds-, person- og virksomhetsnivå hentes fra a-ordningen.

Undersøkelsen om egenmeldt sykefravær

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere hvor mange sykefraværsdagsverk som dokumenteres med egenmelding i løpet av kvartalet. Selv om virksomhetene selv tar kostnaden for dette fraværet, er de pliktige til å holde oversikt over dette på personnivå. Blant annet på grunn av at NAV betaler for fraværet etter de første 16 dagene, der man kan slå sammen dager med egenmeldt og legemeldt fravær.

Legemeldt sykefravær

Informasjon om legemeldt sykefravær hentes fra NAV sitt sykemeldingsregister. Registeret er basert på NAV sine registreringer av Sykemeldingsattest 1A i sykepengerutingen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom.

A-ordningen

Fra og med 2015 hentes alle opplysninger knyttet til arbeidsforhold, person, virksomhet og foretak fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. I tillegg kobler SSB på informasjon fra andre register, blant annet Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). I følge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år. A-ordningen gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke.

Før 2015 ble denne informasjonen hentet fra Arbeidstakerregisteret. Her ble en arbeidstaker definert som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret ble holdt á jour ved at arbeidsgivere var pålagt, ifølge Folketrygdloven § 25-1, å sende melding til NAV hver gang et arbeidsforhold startet eller opphørte. Fristen for å sende melding var senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke ble registrert. Det var også en forutsetning at arbeidsforholdet skulle vare i minst 6 dager. Videre skulle opphørsmelding sendes når arbeidstakeren hadde vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder ifølge Forskrift om arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret. Det samme gjaldt ved permisjoner/permitteringer med eller uten lønn utover 14 dager.

Innrapporteringsplikten under a-ordningen er litt strenger enn under Arbeidstakerregisteret. Som følge av dette blir det rapportert inn flere arbeidsforhold etter overgangen til a-ordningen. En del av disse blir rapportert inn uten at det har blitt utbetalt lønn. Av den grunn benyttes definisjonen om aktive arbeidsforhold i sykefraværstatistikken, som forutsetter at det må ha blitt utbetalt lønn i arbeidsforholdet i perioden.

Undersøkelsen om egenmeldt sykefravær

Utvalgstrekking

Hvert år trekkes et tilfeldig utvalg av nærmere 10 000 virksomheter fra VoF. Virksomhetene stratifiseres etter næring, størrelse og arbeidsstedsfylke. Populasjonen deles inn i 5 grupper avhengig av hvor mange ansatte det er i virksomheten. Etter næring er trekkpopulasjonen hovedsakelig stratifisert etter 2-siffer NACE Rev.2 næring. For at ingen av næringsstrataene skal bli for små har vi slått sammen enkelte 2-siffer næringer. Dette sikrer god representasjon i alle næringer, blant store og små virksomheter og alle landets fylker.

Fra og med 2015 er utvalget trukket gjennom SSBs System for samordnet utvalgstrekking kalt NORSAMU, slik at virksomhetenes samlede oppgavebyrde fordeles så rettferdig og forutsigbart som mulig.

Alle virksomheter innenfor samme nærings- og størrelsesstratum har samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Trekksannsynligheten øker fra størrelsesstratum til størrelsesstratum, slik at ingen små virksomheter (færre enn 4 ansatte) skal trekkes ut, mens alle store virksomheter blir trukket ut (flere enn ca. 150 ansatte). På denne måten dekker undersøkelsen rundt 35 prosent av alle ansatte, mens vi sender ut skjema til rundt 5 prosent av virksomhetene. Utvalget er balansert på fylkene i trekking ved å videreføre de enkelte trekksannsynlighetene for hele landet på hvert enkelt fylke.

En gang pr. år rullerer vi deler av utvalget, slik at noen virksomheter som har vært med tas ut, mens nye virksomheter trekkes inn. De største virksomhetene må være med hele tiden, mens de fleste andre virksomhetene som trekkes ut, er med i ca. 4 år av gangen.

Innføring av næringsstandarden SN2007, har medført endringer bl.a. i stratainndelingen i utvalgstrekkingen f.o.m. 2009.

Spørreskjemaene sendes ut siste uka i hvert kvartal til de foretakene som har virksomheter i utvalget under seg. Skjema skal sendes tilbake innen fristen på ca. 4 uker.

I skjema blir virksomhetene bedt om å oppgi hvor mange personer, tilfeller, dager og dagsverk med egenmeldt sykefravær de ansatte har hatt perioden.

Estimering

Utvalgsdata om egenmeldt sykefravær for menn og for kvinner blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av stratifiserte modellbaserte rateestimatorer. De tilsvarer lineære regresjonsmodeller uten konstantledd og der variansen er proporsjonal med antall ansatte menn (kvinner). Forklaringsvariabelen er antall ansatte menn (kvinner) i virksomhetene, som er kjent fra a-ordningen for alle virksomhetene i populasjonen. Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær hos mannlige (kvinnelige) ansatte er den avhengige variabelen. Relasjonene estimeres med vektet minste kvadraters metode i ulike nærings- og størrelsesstrata for menn og for kvinner hver for seg. Populasjonstotalene for menn og for kvinner predikeres ved hjelp av populasjonssummer av antall ansatte menn og kvinner innenfor hvert nærings- og størrelsesstratum, multiplisert med de estimerte ratene. Tall for begge kjønn er summen av predikerte populasjonstotaler for menn og for kvinner.

Siden de minste virksomhetene ikke får spørreskjema, gjør vi en antakelse om at gjennomsnittlig sykefravær pr. ansatte for menn og for kvinner i strataene med de minste virksomhetene og i strataene med de nest minste virksomhetene er like. Da beregner vi egenmeldt sykefravær for delpopulasjonen av de minste virksomhetene ved at gjennomsnittlig egenmeldt sykefravær for menn (kvinner) pr. ansatte menn (kvinner) fra utvalget i strataene med de nest minste virksomhetene multipliseres med antall ansatte menn (kvinner) i populasjonen innenfor strataene med de minste virksomhetene.

Egenmeldt fravær fordelt på sektor og på arbeidsstedsfylke estimeres separat for egne grupper fordi utvalget ikke er stratifisert på disse variablene. Vi benytter en modellbasert rateestimator med tilsvarende hjelpevariabel som over.

I estimeringen av fylkesfordelte tall er gruppene arbeidsstedsfylke kryssklassifisert med 2 næringsgrupper og kjønn. Den ene næringsgruppen er primær- og sekundærnæringene samlet og den andre er tjenesteytende næringer.

I estimeringen av sektorfordelte tall er gruppene statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og privat sektor, kryssklassifisert med næringsgrupper og kjønn. Vi benytter ulike næringsgrupper for de tre sektorene avhengig av hva utvalgsstørrelsene tillater.

Summering av modellbaserte rateestimater for ulike kryssklassifiseringer vil generelt gi litt forskjellig totaltall enn rateestimatoren benyttet for de offisielle landstallene. Av den grunn benyttes de fylkes- og sektorestimerte tallene til å lage prosentfordelinger som de offisielle absolutte landstallene brytes ned etter, slik at totaltallene stemmer.

Editering

Etter at skjemaene har kommet inn til SSB fra Altinn, gjøres det en del kontroller for å avdekke systematiske og logiske feil i de innrapporterte dataene. Rundt 10 % av utvalget leverer tallene automatisk via sitt lønns- og personalsystem (LPS). Disse dataene sjekkes for systematiske feil. Resten leverer manuelt ved å fylle inn skjema i Altinn og sende inn. Blant disse utføres logiske kontroller for å avdekke ekstremverdier og inkonsistens i svarene. Når feil blir avdekket, blir enten oppgavegiver kontaktet, virksomheten tatt ut av utvalget, eller en skjønnsmessig vurdering gjøres.

En type feil som er gjennomgående blant SSB sine virksomhetsundersøkelser er at den som rapporterer ikke vet hvilken enhet den skal rapportere for. Dette skyldes ofte at oppgavegiver ikke vet forskjellen mellom en virksomhet og et foretak (juridisk enhet). For å minimere denne type feil, oppgis antall ansatte menn og kvinner i skjema. Disse tallene er hentet fra det virksomheten selv rapporterte inn til a-ordningen for første måned i det kvartal det spørres om.

Registerdata

Sykemeldingsregisteret

NAV er eier av Sykemeldingsregisteret over legemeldt sykefravær. Alle sykemeldinger utstedt av fastleger eller sykehus som er knyttet til et organisasjonsnummer, blir fortløpende oppdatert i registeret. NAV gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.

A-ordningen

Det ligger en rekke kontroller i rapporteringssystemet som arbeidsgiverne må anvende når de sender melding til a-ordningen. Det er frist å levere data innen den 5. i etterfølgende måned. SSB får uttrekk fra registeret den 15. for å fange opp forsinkede meldinger. I tillegg gjør SSB en rekke kontroller og bearbeidinger for å komme fram til hvilke arbeidsforhold som skal anses å være aktive i en gitt referanseuke. Referanseuken er den uken i måneden som inneholder den 16.

For arbeidsforhold med stillingsprosent over 120 prosent, settes stillingsprosenten til 120. Samlet stillingsprosent for en person får ikke være 160 prosent eller høyere. For personer der dette er tilfelle blir enkelte av arbeidsforholdene fjernet, fordi vi ikke tror alle jobbene er reelle/aktive i referanseuken.

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-13ARIMA-SEATS. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner hver for seg i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre hvilken dekomponering, framskrivningsmodell og sesong- og trendfilter som gir best resultat for hver serie. Disse optimale valgene låses for et år av gangen. Vi lar imidlertid sesongjusteringsprogrammet beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hvert kvartal. Sesongjusteringsprogrammet prekorrigerer tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse, der vi har spesifisert høyresidevariable for å ta hensyn til effekter av influensairregulariteter, antall hverdager/fridager i kvartalet, brudd og ekstreme verdier. Alle høyresidevariable er regnet som avvik fra respektive kvartalsgjennomsnitt.

Sykefraværsdagsverk (både egenmeldt og legemeldt) prekorrigeres for antall hverdager i kvartalet, andelen tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose fordelt på kjønn, og ett nivåskift som skyldes overgangen fra Aa-registeret til a-ordningen. Avtalte dagsverk i kvartalet prekorrigeres med antall hverdager i kvartalet og brudd-variable knyttet til a-ordningen (både nivåskift og brudd i sesongmønsteret 1.kvartal). Legemeldt sykefravær er også prekorrigert for nivåskift 3. kvartal 2004 grunnet sykmeldingsreformen.

Egenmeldt sykefravær for menn er også prekorrigert for ekstremverdi 3. kvartal 2009. Grunnen er at influensajusteringen ikke godt nok fanger opp effekten av svineinfluensaen på egenmeldt sykefravær i perioden.

Bakgrunnen for at tidsseriene med egenmeldt sykefravær også blir prekorrigert for a-ordningsbruddet, er at informasjon om antall ansatte fra a-ordningen brukes i estimeringen av egenmeldt sykefravær.

Hovedfokuset i formidlingen av sykefraværsstatistikken legges på det sesong- og influensajusterte sykefraværet. I tillegg til å være sesong- og influensajustert, justeres det her også for a-ordningsbruddet i 2015. SSB mener at disse tallene gir det beste bildet av den underliggende utviklingen i sykefraværet fra kvartal til kvartal.  For de som ønsker tall som kun er sesongjustert, publiseres disse i Statistikkbanken.

Se punktet Om sesongjustering under for mer detaljert informasjon om sesongjusteringen av sykefraværsstatistikken.

Tall som kan identifisere grupper av mindre enn tre personer eller tre virksomheter blir ikke offentliggjort.

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten

Innføring av a-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Overgangen har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte gir denne lille effekten større utslag i prosentvisendring for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet.

Kun de sesong- og influensajusterte sykefraværsprosentene er i tillegg justert for a-ordningsbruddet, slik den underliggende utviklingen i sykefraværet er helt sammenlignbar fra kvartal til kvartal både før og etter 2015.

Vi har ikke beregnet størrelsen på evt. brudd knyttet til a-ordningen for andre variable eller grupper.

Størrelsen på evt. brudd som følge av a-ordningen er varierer nok mellom ulike grupper. Av betydning kan være det at a-ordningen fanger opp flere mindre arbeidsforhold enn Aa-registeret gjorde og at vi nå utnytter rapportert stillingsandel direkte, mens vi i tidligere kun hadde informasjon om avtalt arbeidstid fra Aa-registeret. Da antok vi at 37,5 timer pr. uke tilsvarte full stilling for alle, i mangel av mer informasjon. Det siste kan også ha påvirket tallene litt i næringer med høyt innslag av skift og turnus.

Ny næringsstandard

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard (SN2007). Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden (SN2002). For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ´´Informasjon og kommunikasjon´´ som består av virksomheter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet etter gammel og ny standard.

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

Det er ikke én til én sammenheng mellom alle SN2002 og SN2007 næringsundergrupper (5-siffer). Imidlertid var alle aktive virksomheter 1. kvartal 2009 i virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) kodet både etter SN2002 og SN2007. Denne informasjonen påkoblet Aa-registeret og sykefraværsregisteret er utnyttet til å lage omfordelingsmatriser. Slike omfordelingsmatriser er anvendt til for å beregne aggregerte tall tilbake i tid etter ny næringsstandard.

For variablene tapte dagsverk grunnet legemeldt sykefravær og for ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk (hhv. telleren og nevneren i den legemeldte sykefraværsprosenten) er omregningen gjort separat for menn og for kvinner for mest mulig detaljert næringskode. Ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 separat for menn og for kvinner velges konsekvent som omregningsvariabel for alle variablene over i sykefraværsstatistikken som regnes om før 2008.

Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær er regnet om fra gammel til ny næringsstandard innenfor næringsstrataene benyttet i utvalgstrekkingen og estimeringen før og etter omleggingen. Dette er gjort separat for menn og for kvinner basert på prosentfordelinger av ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 kjønnsfordelt.

Kjønnsfordelte tall etter ny næringsstandard er konstruert kvartalsvis for perioden 2000 – 2007 under forutsetning av at omfordelingsprosentene fra SN2002 til SN2007 i hele perioden er de samme som i 1. kvartal 2009.

Metodene for omregningen av sykefraværsprosenter med ikke-feriekorrigert nevner er nært knyttet til de metodene vi anvendte fra 4. kvartal 2014 på sykefraværsprosenter med feriekorrigert nevner. Nå har vi imidlertid ønsket å gjøre metoden litt enkle, mer robust, transparent, og konsistent mellom teller og nevner, for best mulig resultat for næringsfordelte sykefraværsprosenter. Tidligere var de absolutte tallene mer i fokus ved valget av omregningsmetode.

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær

Skifte av register fra Aa-registret til a-ordningen ved årsskiftet 2014/2015 ga i seg selv et brudd i tidsserien. I tillegg endret SSB referansetidspunkt fra siste uke i måneden til den uken i måneden som inneholder den 16. Utslaget av dette i 2. kvartal bidro til en økning på rundt 0,2 prosentpoeng.