Yrker, arbeidskraftundersøkelsen, 1996-1999

For første gang kan vi nå presentere tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) basert på den nye standarden for yrkesklassifisering. Hovedforskjellen fra den gamle er at yrkene nå inndeles etter krav til utdanningslengde. Yrkesdata etter ny standard finnes foreløpig bare for årene 1996-1999, men det skal lages overgangsnøkler mellom gammel og ny standard for å beskrive bruddet i tidsserien.

Kompetanse og yrke

Yrker klassifiseres ut fra hva som normalt kreves av faglig, formell kompetanse, inndelt i fire kompetansenivåer (se ramme). Det er en klar tendens til at andelen som er sysselsatt, øker sterkt i yrker hvor det normalt kreves utdanning utover videregående skole. Dette gjelder akademiske yrker og høgskoleyrker, og gjør seg i større grad gjeldende for kvinner enn for menn. Totalt er flest personer sysselsatt i høgskoleyrkene (21 prosent). Store kvinnedominerte yrkesgrupper her er lærere i grunnskolen og sykepleiere. Færrest sysselsatte har yrker i primærnæringene (bønder, fiskere o.l.) og yrker uten krav til utdanning med henholdsvis 4 og 7 prosent, som årsgjennomsnitt for 1999.

Kjønn og yrke

Kvinner velger i stor grad omsorgs- og serviceyrker, og arbeider som butikkmedarbeidere, hjelpepleiere, rengjøringspersonale, barne- og ungdomsarbeidere eller grunnskolelærere. Det er høyest andel menn sysselsatt i yrkene tømrere, bønder, elektrikere og lastebilsjåfører. Andre typiske mannsyrker er ingeniører, industriarbeidere og bygge- og anleggsarbeidere.

Lederyrkene er fortsatt dominert av menn, tre av fire ledere er menn. Dette har sammenheng med at menn i større grad enn kvinner arbeider i privat virksomhet hvor andelen lederyrker er vesentlig høyere enn i offentlig virksomhet. Andelen ledere i privat virksomhet er 9 prosent, mot 5 prosent i offentlig virksomhet. Kvinner i lederyrker arbeider hovedsakelig i offentlig virksomhet.

Arbeidstid og yrke

Kvinner har en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 30 timer per uke, mot 38 timer for menn. Denne kjønnsforskjellen i arbeidstid er gjennomgående i de fleste yrker. Forskjeller i arbeidstid gjenspeiler i hovedsak kvinne- eller mannsdominansen i yrket.

Over halvparten av de sysselsatte innenfor salgs- og serviceyrker (inkl. butikkmedarbeidere), arbeider deltid. Butikkmedarbeiderne har en avtalt gjennomsnittlig arbeidstid på 28 timer per uke. Tilsvarende timetall for hjelpepleiere, sykepleiere og rengjøringspersonale er 27, 31 og 24 timer. Disse yrkene har et høyt innslag av kvinner.

De som jobber mest heltid, er ledere, håndverkere, operatører, sjåfører og lignende. Andelen heltidssysselsatte er over 90 prosent. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid er 40 timer for lederne og 38

timer per uke for de to andre yrkesfeltene. Andelen menn er høy innenfor disse yrkesfeltene.

Tabeller:

• Tabell 1 Sysselsatte, etter yrke og kjønn. årsgjennomsnitt 1996-1999. 1 000
• Tabell 2 Sysselsatte, etter yrke og kjønn. årsgjennomsnitt 1996-1999. Prosent
• Tabell 3 Sysselsatte, etter kjønn og yrke (4-siffernivå). årsgjennomsnitt 1998 og 1999. 1 000
• Tabell 4 Sysselsatte i alt, etter yrke og heltid/deltid. årsgjennomsnitt 1999. 1 000
• Tabell 5 Sysselsatte, etter kjønn, alder og yrke (2-siffernivå). årsgjennomsnitt 1999. 1 000
• Tabell 6 Sysselsatte, etter yrke og næring. årsgjennomsnitt 1999. 1 000
• Tabell 7 Sysselsatte, etter yrke og fylke. årsgjennomsnitt 1999. 1 000
• Tabell 8 Sysselsatte, etter yrke i privat/offentlig sektor. Årsgjennomsnitt 1999. 1 000