Yrker, arbeidskraftundersøkelsen, 2000-2001

Veksten i sysselsettingen har vært størst innenfor akademiske yrker, som gikk opp med 22 000 personer (til 262 000) fra 2000 til 2001. Høgskoleyrkene gikk opp med 13 000 (til 523 000), mens lederyrkene økte med 10 000 til (162 000).

Manns- og kvinneyrker

Det ser ikke ut til at yrkesvalget blant unge kvinner i dag er særlig annerledes enn det var for deres mødre. Fortsatt er butikkmedarbeider, sykepleier, hjelpepleier og lærer de mest utbredte yrkene for kvinner. Et tradisjonelt kvinneyrke som rengjører ser imidlertid ut til å velges av færre yngre kvinner (25-39 år) enn blant de eldre. Det samme gjelder sekretæryrket.

De største yrkesgruppene blant unge menn er IT-relaterte yrker, dernest tømrere og snekkere. For de middelaldrende er situasjonen den samme, bare i omvendt rekkefølge. Når det gjelder den eldste aldersgruppa, er fortsatt tømrer og snekker det yrket som sysselsetter flest, deretter kommer lærer og bonde. Innenfor de IT-relaterte yrkene finner en svært få i denne aldersgruppa.

Kvinnelige lærere og sykepleiere på heltid

Langt flere kvinner enn menn jobber deltid, nærmere bestemt 43 prosent mot 11 prosent av de sysselsatte. Yrker med høy deltidsandel er samtidig typiske kvinneyrker. Blant kvinnene har rengjøringsyrket høyest deltidsandel med 67 prosent. For kvinnelige butikkmedarbeidere er andelen 64 prosent, og for hjelpepleierne 61 prosent.

Kvinner arbeider i stor grad heltid som lærere og sykepleiere. Av alle kvinnelige lærere arbeider 68 prosent heltid, av sykepleierne 56 prosent. Menn jobber stort sett heltid uansett yrke.

Offentlig og privat virksomhet og yrke

Mens privat virksomhet domineres av menn, er det kvinnene som utgjør majoriteten av de sysselsatte i offentlig virksomhet. Av alle sysselsatte i privat virksomhet i 2001 var 63 prosent menn. I offentlig virksomhet, derimot, var 66 prosent av de sysselsatte kvinner. Avstanden mellom kvinner og menn er stor innenfor privat virksomhet når det gjelder hvem som er i lederyrkene, i de akademiske yrkene og i høgskoleyrkene. Mennene dominerer. I offentlig virksomhet er det flere kvinner enn menn både i akademiske yrker og i høgskoleyrkene. I lederyrkene er mennene i flertall også her, men med en langt høyere kvinneandel enn i privat virksomhet (40 prosent mot 22 prosent).

Reviderte tall

Tallene som her presenteres over yrkesfordeling fra AKU for 2001, er sammenliknet med reviderte tall for 2000. Koding av yrke i AKU baserer seg på opplysninger om yrkestittel og arbeidsoppgaver, samt bedriftens næring og størrelse. Over tid har det skjedd en endring i forhold til hvilke kriterier som skal legges til grunn for å bli kodet som leder. For å få sammenliknbare tall for 2000 og 2001, er 2000-tallene nedjustert med om lag 1 prosentpoeng. Dette gjelder hovedsakelig ledere i små bedrifter (færre enn 5 ansatte) innenfor varehandel. Disse er omkodet fra ledere til butikkmedarbeidere. Andre korrigeringer er også foretatt, med størst utslag for felt 5 Salgs- og serviceyrker og felt 3 Høgskoleyrker. Ukorrigerte tall for 2000, samt yrkesfordelingen for årene 1996-1999, er tilgjengelig under "Tidligere publiserte tall". Denne tallserien er ikke fullt ut sammenliknbar med de tallene for 2000 og 2001 som her presenteres.

Tabeller:

• Tabell 1 Sysselsatte etter yrke og kjønn. Årsgjennomsnitt 2000-2001. 1 000
• Tabell 2 Sysselsatte etter yrke og kjønn. Årsgjennomsnitt 2000-2001. Prosent
• Tabell 3 Sysselsatte etter kjønn og yrke (4-siffernivå). Årsgjennomsnitt 2000 og 2001. 1 000
• Tabell 4 Sysselsatte etter yrke og heltid/deltid. Årsgjennomsnitt 2001. 1 000
• Tabell 5 Sysselsatte etter kjønn, alder og yrke. Årsgjennomsnitt 2001. 1 000
• Tabell 6 Sysselsatte etter yrke og næring. Årsgjennomsnitt 2001. 1 000
• Tabell 7 Sysselsatte etter yrke og fylke. Årsgjennomsnitt 2001. 1 000
• Tabell 8 Sysselsatte etter yrke i privat/offentlig sektor. Årsgjennomsnitt 2001. 1 000