Verdipapirfond

Verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon.

Verdipapirer: Brukes ofte som en fellesbetegnelse for de papirer som er gjenstand for omsetning på fondsbørsen. Ved siden av ihendehaverobligasjoner og aksjer regnes også sertifikater, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.

Fondstyper

Verdipapirfondene deles inn i seks hovedgrupper/fondstyper; henholdsvis aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, andre rentefond og øvrige fond:

Aksjefond er et verdipapirfond hvor minimum 80 prosent av andelseiernes kapital investeres i aksjemarkedet.

Obligasjonsfond er et verdipapirfond, eller nærmere bestemt et rentefond, som investerer andelskapitalen i langsiktige rentepapirer.

Pengemarkedsfond er et verdipapirfond, eller nærmere bestemt et rentefond, som investerer andelskapitalen i kortsiktige rentepapirer med en bindingstid på mindre enn ett år, slike som med en fellesbetegnelse kalles pengemarkedsinstrumenter.

Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som er en kombinasjon av et aksjefond og et rentefond. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond.

Andre rentefond er et fond som ikke faller inn under definisjonen av pengemarkedsfond eller obligasjonsfond.

Øvrige fond er alle verdipapirfond som ikke faller inn under definisjonen av aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond eller andre rentefond. Blant annet hører fond med hedgefondlignende egenskaper til under denne type fond

Verdsetting

Markedsverdien av verdipapirfondsandelene fastsettes med utgangspunkt i netto andelsverdien til det enkelte verdipapirfond ved utgangen av den enkelte periode.

Markedsverdien av verdipapirene som verdipapirfondene eier, fastsettes med utgangspunkt i tilgjengelige markedskurser. For børsnoterte verdipapirer vil dette i hovedsak si omsetningskursen fra Oslo Børs og utenlandske børser. For ikke-børsnoterte, VPS-registrerte verdipapirer vil dette si observerte transaksjonskurser i den grad det foreligger og ellers beregnede markedskurser avledet fra årlige ligningskurser.

Finansobjekter og realobjekter: Gjeld, fordringer og andre eiendeler i verdipapirfondenes balanseregnskap inndeles i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper.

Debitor- og kreditorsektor: Ved statistikkbearbeiding grupperes aktørene i sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet.

Inntekts- og utgiftsarter, herunder bl.a. renter og aksjeutbytte, er basert på nasjonalregnskapets regelverk.

Sektor- og næringsinndelingen fra Enhetsregisteret i Brønnøysund benyttes i sin helhet for sektorisering og næringsfordeling av både eier- og utstedersiden. Denne sektor- og næringsinndelingen bygger igjen på de internasjonale kravene i SNA2008 (System of National Accounts)/ ESA2010 (European System of Accounts) og NACE Rev.2 (European Classification of Economic Activities).