Flere familiegjenforeninger enn nye ekteskap

Innvandrere kommer til Norge av ulike grunner: Noen har arbeidstillatelser, noen kommer for å studere, noen flykter fra krig eller forfølgelse og får beskyttelse i Norge, mens andre igjen kommer for å flytte sammen med eller danne familie. I perioden 1990-2014 innvandret i underkant av 700 000 personer fra land utenfor Norden til Norge. Fire av ti har kommet som familieinnvandrere. Videre har tre av ti innvandret til Norge på grunn av arbeid, to av ti som flyktninger og én av ti for å ta utdanning.

Som både tabell 1 og figur 1 viser, er det årlige antall familieinnvandrere til Norge nesten firedoblet siden 1990. Mens det i 1990 kom rundt 4 500 familieinnvandrere til Norge, kom det 16 200 personer på dette grunnlaget i 2014. Vi deler familieinnvandring inn i to hovedgrupper: familiegjenforening og familieetablering. I perioden fra 1990 til 2014 har seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med nær familie som allerede bor i Norge - det vil si familiegjenforening. Fire av ti har kommet for å stifte ny familie, altså familieetablering. 

Flere blir gjenforent med familien

Frem til 2002 kom det omtrent like mange innvandrere gjennom gjenforening som gjennom etablering. Antall familiegjenforeninger har steget spesielt mye etter årtusenskiftet. Dette er en følge av den økte arbeidsinnvandringen fra land som Tyskland, og særlig fra EU-medlemmer som kom med etter utvidelsene i 2004, 2007 og 2013. I 2004 kom 4 400 gjennom gjenforening, siden 2007 har tallet ligget på rundt 10 000 i året. I 2014 ble 12 300 gjenforent med sin familie.

Antallet som kom gjennom etablering, økte fra 1 600 i 1990 til 4 900 i 2002, men har siden sunket noe, slik tabell 2 viser. I 2014 kom 3 900. Ettersom flertallet av de nye arbeidsinnvandrerne er menn, er det flest kvinner som kommer gjennom familieinnvandring til arbeidsinnvandrerne, slik det også går frem av tabell 3.

Ser vi nærmere på hvem innvandrerne etablerer familie med, har det vært færre etableringer med en innvandrer enn med en i den øvrige befolkningen i perioden 1990-2014: henholdsvis 36 100 og 48 400 personer, som utgjør respektive 41 og 55 prosent av alle etableringer. De resterende 4 prosent var etableringer med norskfødte med innvandrerforeldre. Etter 2008 har det vært omtrent samme antall etableringer med en innvandrer som med en i den øvrige befolkningen, men i 2014 var det flere som etablerte familie med en innvandrer enn med en i den øvrige befolkningen: respektive 2 200 og 1 500 personer.

3 100 personer har kommet for å leve sammen med en norskfødt med innvandrerforeldre i perioden 1990-2014 sett under ett. Det har vært liten økning i antallet slike etableringer siden år 2000, til tross for at antallet voksne, ugifte norskfødte med innvandrerforeldre har blitt tredoblet i løpet av de siste femten år.

Flest familieinnvandrere fra Polen, Thailand og Somalia

Som både figur 2 og tabell 4 og 5 viser, er det kommet flest polske familieinnvandrere i 25-årsperioden vi her ser på. Deretter følger personer fra Thailand, Somalia og Irak. Typen familieinnvandring varierer imidlertid fra land til land, og de to største gruppene illustrerer disse forskjellene godt: Mens flertallet av polakker de siste årene har kommet gjennom familiegjenforening, har de fleste thailendere kommet på grunn av familieetablering. 

Fra Pakistan har det i perioden 1990-2014 sett under ett kommet flest gjennom familieetablering. I 2014 var det omtrent samme antall som kom gjennom familieetablering som ved gjenforening: respektive 185 og 165 personer. Etter at det ble tilnærmet stopp i arbeidsinnvandringen i 1975 og antall asylsøkere og flyktninger er begrenset, har det også kommet færre innvandrere gjennom gjenforening fra Pakistan, slik det er vist i tabell 6.

Flest kvinnelige familieinnvandrere

Flertallet av familieinnvandrerne, både de som kommer grunnet gjenforening og ved etablering, er kvinner. I perioden 1990-2014 kom det rundt 164 000 kvinner fra land utenom Norden gjennom familieinnvandring til Norge, og bare 84 000 menn. Av de familiegjenforente var 99 000 kvinner og 61 000 menn, og blant dem som kom gjennom familieetablering, var 65 000 kvinner og 23 000 menn. Blant innvandrergruppene i Norge skiller tyrkiske familieinnvandrere seg ut ved at det har kommet flere menn enn kvinner gjennom familieetablering i perioden 1990-2014.

Få etablerer seg med unge i aldersgruppa 18-23 år

Sommeren 2014 sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut en høring med forslag om å innføre 24-årsgrense for familieetablering. Aldersgrensen vil gjelde begge ektefeller. Formålet er å bekjempe tvangsekteskap og å sikre at paret kan forsørge seg selv. Forslaget er i skrivende stund til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.

Ser vi nærmere på familieetableringer der personen innvandrerne kommer til - heretter kalt referansepersoner - er i aldersgruppa 18-23 år, har det siden årtusenskiftet kommet stadig færre. Tabell 9 viser både en topp i 2002, da over 600 personer kom til denne gruppa, og et antall nede i 200 i 2014.

Antall etableringer med en innvandrer i aldersgruppa 18-23 år økte frem til 2002 og lå på rundt 300 noen år før det har sunket litt hvert år til i dag. I 2014 var det i underkant av 100. Blant dem som etablerer seg med en i den øvrige befolkningen, har antallet vært stabilt på noe over 100 fram til 2007, for siden å komme ned i 30 personer i 2014.

Antallet som etablerer seg med norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppa 18-23 år, økte frem til 1998, og lå på rundt 100 i året frem til 2005, i takt med at flere ble voksne. Etter dette har antallet ligget mellom 30 og 80 i året, som vist i figur 3. Dette til tross for at det var mange flere ugifte norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppa 18-23 år i 2014 enn i 1998: henholdsvis 13 700 og 2 400.

Blant dem som får komme med familieetablering som grunnlag, er det langt flere som er under 24 år enn det er blant referansepersonene. Dette dreier seg om 600 personer blant dem som kommer, eller mindre enn 1 prosent av den samlede innvandringen. De utgjør 14 prosent av alle som får komme på familieetablering.

Siden ekteskapsalderen gjennomgående er mye lavere for kvinner enn for menn, er det ikke så overraskende at det store flertallet (554 personer) i denne gruppa av familieinnvandrere under 24 år er kvinner. Av disse 600 unge innvandrerne er det 76 personer, det vil si 13 prosent, som kom til en referanseperson som også var under 24 år, og 525 personer, altså 87 prosent kom i 2013 til referansepersoner som var 24 år eller eldre.

Flest etablerte seg med unge pakistanere

I perioden 1990-2014, sett under ett, var det flest pakistanske statsborgere som kom for å etablere seg med noen i aldersgruppa 18-23 år: Av 2 000 familieetableringer i perioden var 1 060 til innvandrere og 900 til norskfødte med innvandrerforeldre. Knapt noen pakistanere, 50 personer, kom til personer i befolkningen for øvrig.

Når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan, har ikke antallet familieetableringer mellom en norskfødt med innvandrerforeldre og en fra Pakistan økt - til tross for at antallet ugifte over 17 år har økt. Denne tendensen holder seg. På det meste var det 73 personer i 2003, mens det de siste årene har kommet rundt 20 personer gjennom giftemål med noen født i Norge med pakistanske foreldre. I 2014 var det 11 personer, slik figur 4 viser. 

Antallet ugifte norskfødte med to innvandrerforeldre fra Pakistan i aldersgruppa 18-23 år har samtidig økt fra 1 000 i 1998 til 2 700 i 2014.

At det stadig blir mindre vanlig med ekteskapsetableringer i denne gruppa, henger trolig sammen med at det blir stadig flere med lignende bakgrunn å velge mellom i Norge. Det er også mulig det kan være en viss sammenheng med endringer i lovgivningen. De som ville gifte seg i 1998 og kun hadde som kriterium at partneren skulle være over 18 år, være norskfødt med innvandrerforeldre fra Pakistan, og av motsatt kjønn, hadde ikke så mange å velge mellom i Norge. Nå er det innenlandske ”ekteskapsmarkedet” for unge med innvandringsbakgrunn langt større. Samtidig velger flere å utsette giftemålet til de blir eldre.

Varierende antall tyrkere kommer for å gifte seg med unge

Antallet tyrkiske statsborgere som har kommet for å etablere familie med referansepersoner i aldersgruppa 18-23 år, har variert mye når vi ser på enkeltår fra 1999 til 2014, men det har kommet færre etter år 2002, da det kom 115 personer. I 2014 kom det 25 personer, slik det er illustrert i figur 5.

Som for den pakistanske gruppa ser vi at også blant dem med bakgrunn fra Tyrkia har skjedd en nedgang i etableringer til tross for at antallet unge ugifte har økt. Noe av forklaringen kan også i dette tilfellet være at det er flere å velge mellom i Norge, samtidig som flere velger å utsette giftermålet til de blir eldre.

Familieinnvandring bidrar stadig mindre til innvandringen

Tallene som omhandler innvandringsgrunn, gir et samlet statistisk bilde av de mange ulike historiene innvandrerne har med seg når de kommer til Norge - fra triste historier om flukt til lykkelige historier om kjærlighet. Ser vi på de ulike innvandringsgrunnes bidrag til den totale ikke-nordiske innvandringen, er noen trekk tydelige. Etter EU-utvidelsene har familieinnvandrernes bidrag blitt stadig mindre, mens arbeidsinnvandringen har blitt stadig viktigere.

I 2002 var seks av ti familieinnvandrere, og bare én av ti arbeidsinnvandrer. I 2014 var imidlertid familieinnvandrernes andel redusert til tre av ti, mens fire av ti innvandrere kom på grunn av arbeid. Samtidig er andelen flyktninger redusert fra hele seks av ti innvandrere i toppåret 1993 til én av ti siden 2006. Økningen i antall asylsøkere og flyktninger som vi ser i dag, tilsier imidlertid at denne andelen vil øke fremover. I hele perioden 1990-2014 har omtrent én av ti kommet på grunn av utdanning.

Denne artikkelen er skrevet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.