Folk flest er positivt innstilt til innvandrere

Undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring, som er blitt gjennomført årlig i dagens form fra 2002, viser at vi i Norge over tid har fått en mer innvandrervennlig innstilling. Hva er årsaken til denne utviklingen, og hvilke sammenhenger er det mellom holdninger til innvandring og utdanning, alder og kjønn?

Flere spørsmål benyttes til å kartlegge holdningene våre til innvandrere og innvandring. For eksempel hvor lett eller vanskelig bør det være for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge? Bidrar innvandrere positivt i arbeidsmarkedet, og bør de ha like muligheter til jobb som andre? Bidrar de positivt til det kulturelle livet i Norge? Bør innvandrere bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig? Er innvandrere en kilde til utrygghet i samfunnet, og misbruker de sosiale velferdsordninger?

Holdningene er blitt mer positive over tid

Norge og andre nordiske land er de landene i Europa som er mest positive til innvandring (Heath, A. & Richards, L. 2019). Utviklingstrekk i samfunnet, som økonomiske konjunkturer, antall asylsøkere og frykt for terroraksjoner, har vist seg å være faktorer som kan ha betydning for holdningene til innvandrere og innvandring. I tider med god økonomi, oppgang eller stabilitet i arbeidsmarkedet, lave flyktningtall og ingen store negative nyheter om innvandrere/flyktninger i mediene, ser vi at det er mer velvillige holdninger i undersøkelsen.

Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, har gått ned med 24 prosentpoeng siden 2002, som vist i figur 1. Andelen som mener det bør være som det er, har gått opp med 14 prosentpoeng, mens gruppen som mener det bør bli lettere, økte med 10 prosentpoeng. Variasjonen i svarene på dette spørsmålet synes å ha en forbindelse med hvordan utviklingen er i de årlige tallene på asylsøkere, og behovet for å hjelpe mennesker som er på flukt. Fra 2013 til 2014 var det en spesielt stor økning i andelen som mente at det burde bli lettere å få opphold i Norge – en økning på 11 prosentpoeng. Bortsett fra en tilbakegang da undersøkelsen ble gjennomført på sensommeren 2016, året etter den store flyktningstrømmen spesielt fra Syria, har det vært en utvikling av mer positive holdninger til at flyktninger får opphold i Norge.

Også andre spørsmål fra undersøkelsen viser at holdningene er blitt mer positive over tid, både med tanke på innvandrere i arbeidslivet og i samfunnet ellers.

Innvandrere bidrar positivt i arbeidslivet

De siste årene har vi hatt en moderat oppgang i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har vært lav. Dette kan være faktorer som bidrar til at holdningene til innvandrere og innvandring, særlig knyttet til arbeidsmarkedet, har blitt mer positive. Sterk arbeidsinnvandring henger gjerne sammen med etterspørsel etter arbeidskraft og muligheter for økt produksjon både i privat og offentlig sektor. I 2018-undersøkelsen er vel syv av ti helt eller nokså enige i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.

Arbeidsinnvandringen var særlig stor etter EU-utvidelsen i 2004 og frem til finanskrisen i 2008. Etter en periode med nedgangstider og høy arbeidsledighet i forbindelse med finanskrisen fikk vi oppgangstider noen år etterpå, og behovet for arbeidskraft økte. I holdningsundersøkelsen i 2012 var det særlig stor enighet om at innvandrere flest gjorde en nyttig innsats i norsk arbeidsliv – åtte av ti sa seg helt eller nokså enige i dette. Innvandrere stod også for nesten hele sysselsettingsveksten i Norge fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012. Fra 2013 har andelen som sa seg enige gått ned, og var på 72 prosent i 2018.

En enda større andel godtar påstanden om at alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. I alt ni av ti sier seg helt eller nokså enig i dette, som har vært en nokså stabil innstilling siden 2002.

Norge som et flerkulturelt samfunn

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 17,7 prosent av befolkningen i Norge ved inngangen av 2019. En stadig økende andel av innvandrere og deres barn innebærer møter mellom ulike kulturer i samfunnet, og vi blir møtt med andre verdier, vaner og tradisjoner. At de fleste av oss er åpne for dette, gjenspeiles i holdningene som kommer frem i undersøkelsen. I 2018 sa syv av ti seg helt eller nokså enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, som er en økning på 8 prosentpoeng siden 2002, som vist i figur 2.

Kvinner har i større grad liberale holdninger enn det menn har, noe som er særlig synlig i spørsmål som angår et flerkulturelt samfunn. Det er tydelige forskjeller mellom kvinner og menn i påstanden om at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. 74 prosent av kvinnene er helt eller nokså enige i at de er en berikelse, mens 67 prosent av mennene mener det samme.

Det er også tydelige forskjeller når vi sammenligner svaret på denne påstanden på tvers av aldersgrupper. De yngste (under 30 år) er mer enig enn de eldste (over 60 år) i at innvandrere flest beriker kulturlivet i Norge.

Samtidig med at vi er åpne for at innvandrere skal kunne ta vare på og utvikle sin egen kultur, finner vi at mange også mener at de må tilpasse seg det norske samfunnet. Vi er splittet i to nokså like store deler i synet på om det bør være et mål at innvandrerne skal bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Om lag halvparten av de spurte er enige i dette, mens knapt fire av ti er uenige. Denne fordelingen har vært ganske stabil i perioden 2003-2018.

Også her ser vi imidlertid tydelige forskjeller mellom kvinner og menn, og på tvers av aldersgrupper. Kvinner er i mindre grad enige i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig – 44 prosent er helt eller nokså enige. Blant menn er over halvparten – 53 prosent – enige i at dette bør være et mål. Blant de under 30 år er 40 prosent enige, mens 55 prosent i alderen 60 år og eldre er enige.

Færre anser innvandrere som en kilde til utrygghet

For noen er stor innvandring knyttet til frykt for at samfunnet skal bli mer utrygt. I likhet med den øvrige befolkningen er det en liten andel av dem med innvandrerbakgrunn som blir siktet for lovbrudd, men som gruppe er de overrepresentert i den norske kriminalstatistikken. Denne overrepresentasjonen har imidlertid gått ned siden århundreskiftet. Blant annet har lang botid sammenheng med både redusert kriminalitet og integrering på andre samfunnsarenaer.

Vi er blitt mindre skeptiske når det gjelder innvandrere som en kilde til utrygghet i samfunnet. I 2002 var omtrent like store andeler enige og uenige i at innvandrere er en kilde til utrygghet, mens det i 2018 var dobbelt så mange uenige som det var enige. Andelen som anser innvandrere som en kilde til utrygghet, har gått ned med 16 prosentpoeng siden 2002. Her har det altså vært en relativt stor holdningsendring. Det er en tydelig sammenheng mellom alder og holdning til at innvandrere er en kilde til utrygghet, der de yngste er minst skeptisk.

Misbruker innvandrere flest sosiale velferdsordninger?

Noen grupper av innvandrere har lav sysselsetting. Dette innebærer at velferdsytelser blir en viktig kilde til livsopphold. Særlig er personer som har kommet til Norge av fluktgrunner og familieinnvandrere overrepresentert som mottakere av velferdsytelser og -tjenester. Hvorvidt innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, er det relativt store meningsforskjeller om. Skepsisen er imidlertid blitt vesentlig mindre siden undersøkelsen startet i 2002. Da var omtrent like mange enige som uenige – henholdsvis 41 og 43 prosent. I 2018 var 25 prosent helt eller delvis enige i denne påstanden, mens 58 prosent var helt eller nokså uenige.

Personer under 30 år er i mindre grad enige i at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, mens de som er over 60 år er i større grad enige. Det er også store meningsforskjeller avhengig av utdanningsnivå. Mens om lag én av åtte blant dem med høyskole- eller universitetsutdanning mener innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, sier én av tre seg helt eller nokså enig i dette blant dem som bare har ungdomsskoleutdanning.

Høyt utdannede har mer innvandrervennlige holdninger

Generelt har personer med høy utdanning mer liberale holdninger til innvandring enn personer med lav utdanning. Det finnes flere teorier om hvorfor personer med lav utdanning er mer skeptiske til innvandrere. Blant annet er det mer utbredt med fremmedfrykt blant de med lav utdanning, og for dem er innvandrerne i større grad en trussel mot deres arbeidsplasser. Dette kan også sees i sammenheng med at holdningene blir mer positive når arbeidsledigheten er lav, og vi har en økonomisk trygghet i samfunnet.

På spørsmål om innvandrere bidrar positivt til det kulturelle livet i Norge, sier 81 prosent av dem med høyskole- eller universitetsutdanning seg enige. Det er noe mer skepsis blant dem med ungdomsskole eller videregående skole, hvor henholdsvis 67 og 65 prosent er enige.

Tilbøyeligheten til å ønske et mer flerkulturelt samfunn gjenspeiler seg også i spørsmålet om innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Også her ser vi at de som har universitets- eller høyskoleutdanning skiller seg nokså markant ut. Halvparten av dem med høy utdanning er uenige i dette. Blant dem som har ungdomsskole som høyeste utdanning, er én av tre uenig.

De som har lav utdanning, er også mest enige i at innvandrere er en kilde til utrygghet. Om lag tre av ti av dem som har ungdomsskole eller videregående skole som høyeste utdanning, anser innvandrere flest som en kilde til utrygghet, mens to av ti blant dem med høyskole- eller universitetsutdanning mener dette.

Selv om det er relativt store meningsforskjeller avhengig av utdanningsnivå når man vurderer innvandrere som en kilde til utrygghet, som en trussel mot norsk kultur og når det gjelder misbruk av velferdsordninger, er det en større enighet på tvers av utdanningsnivå om at innvandrere bidrar positivt i arbeidslivet. Blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning, sier åtte av ti seg helt eller nokså enige. Blant dem som har ungdomsskole eller videregående skole som høyeste utdanning, er syv av ti enige. Enda større enighet er det, på tvers av utdanning, om hvorvidt innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn.

Minkende skepsis til innvandrere i nære relasjoner

Utviklingen av mer positive holdninger til innvandrere ser vi også i holdninger til innvandrere i nære relasjoner. Andelen som sier at de ikke har noe imot å ha en innvandrer som hjemmehjelp til seg selv eller noen i familien, eller som ny nabo, har vært stor helt siden 2002, på 90 prosent eller mer. Når det gjelder å få en innvandrer som svigersønn eller -datter, er det imidlertid en større skepsis, men denne er klart nedadgående. I 2002 svarte omtrent halvparten at de ville synes det var ubehagelig å få en innvandrer i så nær familie. I 2018 svarte åtte av ti at de ikke ville følt noe ubehag dersom de hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer.

I spørsmålene som stilles om innvandrere i nære relasjoner, er det forutsatt at innvandreren snakker norsk. Svarene varierer med utdanningsnivå, kjønn og alder. De som har høy utdanning, er minst skeptiske, mens de som har videregående som høyeste fullførte utdanning, er mest skeptiske. Det er imidlertid størst forskjell når vi ser på alder. De yngste er mest åpne når det gjelder å se for seg at en sønn eller datter gifter seg med en innvandrer, mens de eldste (60 år og eldre) er mest skeptiske.

Folk har mer kontakt med innvandrere

Økt innvandring til Norge bidrar også til at flere møter innvandrere på ulike arenaer, enten det er i nabolaget, på jobben, blant venner og kjente eller i familien. Vi ser at det er blitt mer vanlig å ha kontakt med innvandrere. Mens 67 prosent svarte at de hadde kontakt med innvandrere på ulike arenaer i 2002, var det 79 prosent som hadde kontakt i 2018 – altså en økning på 12 prosentpoeng.

Hvem som møter innvandrere i ulike situasjoner, varierer med utdanning, kjønn og særlig alder. Det er store forskjeller mellom de yngste og de eldste når det gjelder hvor mye kontakt de har med innvandrere. De i aldersgruppen 30-44 år har i størst grad kontakt med innvandrere – 87 prosent. Blant de eldste, 60 år og eldre, har om lag halvparten kontakt.

Blant dem som har universitets- eller høyskoleutdanning, har 85 prosent kontakt med innvandrere. Når det gjelder dem med ungdomsskole eller videregående skole som høyeste oppgitte utdanning, sier 75 prosent at de har kontakt med innvandrere.

Blant dem som har kontakt med innvandrere, er det hovedsakelig positive erfaringer. Svært få, én prosent eller mindre, sier at de hovedsakelig har negative opplevelser. I 2003 svarte 69 prosent av dem som hadde kontakt med innvandrere, at erfaringen hovedsakelig var positiv. I 2018 svarte 77 prosent det samme.

De som har kontakt med innvandrere har mer positive holdninger

Utdanningsnivå og kontakt med innvandrere er blant faktorene som betyr mest for folks oppfatninger av innvandrere og innvandring. Høy utdanning og stor kontaktflate til innvandrere går sammen med liberale holdninger.

Selv om kontakt med innvandrere har en helt klar sammenheng med holdninger, er det vanskelig å avdekke en årsakssammenheng her. Skaper økt kontakt økt forståelse, toleranse og mindre skepsis, eller er det slik at folk med mindre skepsis ender med flere venner med innvandrerbakgrunn?

Figur 6 viser hvorvidt man er enig eller uenig i påstanden om at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, har sammenheng med om man har kontakt med innvandrere eller ikke. Blant dem som omgås innvandrere, finner vi at tre av fire er helt eller nokså enige i påstanden. Blant dem som ikke har kontakt med innvandrere, er nær seks av ti helt eller nokså enige.

Troen på at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, er også mindre blant dem som har kontakt med innvandrere på ulike arenaer. I denne gruppen sier to av ti seg helt eller nokså enig i denne påstanden, mot fire av ti i gruppen som ikke har kontakt.

Mens i alt tre av ti mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, er det også her tydelige forskjeller mellom dem som har kontakt med innvandrere på én eller flere arenaer og dem som ikke har det. Blant dem som har kontakt, sier én av fire seg enig i at innvandrere er en kilde til utrygghet, mens mer enn fire av ti blant dem som ikke har kontakt, er helt eller nokså enige i dette.