Folketelling uten skjema

Om lag hvert tiende år samler Statistisk sentralbyrå (SSB) inn informasjon om hele Norges befolkning og deres boligforhold i folke- og boligtellingen. For Norge har dette vært den største statistiske undersøkelsen som blir gjennomført, og slik er det også for de fleste andre land.

Helt fram til 1970 ble dataene stort sett samlet på samme måten. Folketellere gikk fra dør til dør og stilte de nødvendige spørsmålene. I 1980 kunne SSB for første gang sende spørreskjemaer i posten. I 2001 ble det også mulig å svare via Internett. Uansett metode koster slik datainnsamling store summer når hele landets befolkning skal delta. Derfor begynte SSB allerede på 1970-tallet å vurdere andre metoder for å få tak i opplysningene.

Gjenbruk av data fra mange kilder

I 2011 kan SSB for første gang lage all den statistikk som kreves i en folke- og boligtelling uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med i år kun på administrative registre. Derfor kaller vi det en registerbasert telling .

Det viktigste registeret som benyttes i folketellingen er Det sentrale folkeregisteret. Etter at det ble etablert i 1964, har det strengt tatt ikke lenger vært nødvendig å telle folk i ordets egentlige betydning. Alle fødsler, dødsfall og flyttinger blir registeret, og folkeregisteret kan dermed fortelle oss hvem som bor i Norge til enhver tid og hvor de er bosatt.

Et annet helt sentralt register er Matrikkelen, som siden 2001 har bidratt med informasjon om alle landets boliger. I tillegg brukes data fra en rekke andre administrative kilder. De viktigste er registre i Skatteetaten og NAV som har opplysninger om hvem som er i arbeid eller er arbeidsløse og hvem som er pensjonister. Videre har SSB et eget utdanningsregister med opplysninger fra lærestedene om hvem som er elever og studenter og også om befolkningens utdanningsnivå.

Folke- og boligtellingene begynte for alvor å ta i bruk administrative data i 1980, og dette har økt i omfang for hver telling siden den gang. Dette er en utvikling som ikke bare gjelder folketellingene. En stadig større del av statistikken som lages i SSB er basert på slike data.

Mye å spare ...

Når SSB nå lager statistikk basert på administrative data, spares samfunnet for betydelige beløp. Folke- og boligtellingen 2011 vil kun koste 3 kroner per innbygger. Dette er om lag 10 prosent av det tellingen i 2001 kostet, selv om den også i betydelig grad var basert på administrative data. Til sammenlikning bruker USA, som gjennomførte en fullt ut tradisjonell telling i 2010, nærmere 80 ganger så mye per innbygger.

I tillegg blir innbyggerne spart for arbeidet med å fylle ut spørreskjemaer. Å fylle ut et folketellingsskjema hvert tiende år er kanskje ikke den store byrden, men mange vil trolig oppfatte det som unødvendig å gi informasjon som de vet myndighetene allerede har.

Data fra administrative kilder må bearbeides for å kunne brukes som grunnlag for statistikk. Slik bearbeiding pågår imidlertid kontinuerlig i SSB. Folketellingen kan benytte disse dataene, som allerede er tilrettelagt i forbindelse med statistikker som utgis fast innenfor områder som befolkning, bolig og arbeidsmarked. Dette arbeidet medfører også kostnader, men er allerede en fast del av SSBs drift.

... men helt gratis er det ikke

Noe kommer likevel i tillegg i forbindelse med en folketelling. Siden det er første gang vi skal lage en telling bare ut fra registerdata er det for eksempel nødvendig å sikre sammenhengen mellom statistikker for personer, husholdninger og boliger. Slikt utviklingsarbeid, som gjennomføres på flere områder, vil imidlertid også komme til nytte i andre statistikker og ved seinere folketellinger.

I 2008 vedtok EU en lov om folke- og boligtellinger som også gjelder Norge som EØS-land. Målet var å kunne gi sammenliknbar statistikk for hele EØS-området. For å få dette til må landene, også Norge, gjøre visse tilpasninger i sine tellinger. En god del av kostnadene til tellingen i 2011 kommer som en følge av de kravene som stilles i EU-lovgivningen.

Hva inneholder tellingen i 2011?

Ett av målene med folketellinger er å kunne si noe om utviklingen over tid og da særlig om de langsiktige trendene. Derfor må innholdet i størst mulig grad være det samme fra telling til telling. Noe er likevel nytt i tellingen i 2011.

I de aller fleste boligtellingene i Norge har det bare vært bebodde boliger som har vært med, men i 2011 vil det også lages statistikk for ubebodde boliger. Dette vil gi en bedre oversikt over den total boligbestanden i Norge.

Et annet nyttig bidrag som kommer i forbindelse med årets folketelling er at SSB vil ta i bruk studenters adresser fra andre kilder enn folkeregisteret. I folkeregisteret regnes mange studenter som bosatt i foreldrehjemmet og ikke på studiestedet der de i realiteten tilbringer mesteparten av tiden. Dermed blir det mulig å lage befolkningstall og husholdningsstatistikk basert på den adressen studentene faktisk har. For mange formål vil dette være nyttig informasjon.

Internasjonale sammenlikninger har alltid vært et viktig mål med folketellingene, men det har likevel vært frivillig for de enkelte land å følge de internasjonale anbefalingene om hva tellingene skal inneholde. Med EU-loven har vi fått konkrete forpliktelser når det gjelder tellingens innehold. Dette har gjort det nødvendig med noen tilpasninger og en viss utvidelse av innholdet i tellingen i 2011. For eksempel må det lages en del ekstra statistikk for familier og husholdninger.

Og hva inneholder den ikke?

Når det ikke lenger sendes ut spørreskjemaer vil det ikke være mulig å skaffe informasjon om forhold som ikke dekkes av administrative kilder, ettersom en registerbasert telling nødvendigvis må bygge på de data som er tilgjengelige. Det er også slik at disse ikke alltid gir informasjon som passer helt til det som kreves i statistikken. Ved å kombinere data fra flere kilder, og gjennom statistiske bearbeidinger, kan SSB i de fleste tilfeller lage statistikk som er slik brukerne ønsker.

Men noen begrensinger vil det være. For eksempel vil noe av den boliginformasjonen som i forrige telling ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema utgå. Dette gjelder for eksempel informasjon om boligens tilgjengelighet for rullestolbrukere, hvilke energikilder som brukes til oppvarming og om boligen har tilgang til hage, garasje eller parkeringsplass. Den registerbaserte folketellingen vil heller ikke kunne gi informasjon om boforhold for folk som ikke bor i vanlige hus, men som i stedet bor i for eksempel båter eller campingvogner.

Folketelling og andre statistikker

Folke- og boligtellingen bruker nå samme datagrunnlaget som andre statistikker i SSB. Egentlig kan de årlige statistikkene for befolkning, husholdninger, boliger, arbeid og utdanning dermed stort sett gi samme informasjon som tellingene. Men for de årene det er folketelling har SSB mulighet for å lage noe ekstra, og da er det særlig tre områder det blir lagt vekt på.

• For det første gir folketellingene lange tidsserier. For å få sammenliknbare tall over tid kan det være nødvendig å lage tabellene noe annerledes enn det som blir gjort i de årlige statistikkene.
• For det andre publiseres det i folketellingene mer statistikk for kommuner, bydeler og grunnkretser enn det som finnes i de årlige statistikkene.
• For det tredje setter tellingsstatistikken sammen opplysninger fra flere områder, for eksempel om hvem som er i arbeid, hvem som er under utdanning, hvem som er pensjonister og hva som er husholdningenes hovedinntektskilde. I tellingen vil vi også kombinere data om bilhold med husholdningsdata og dermed gi tall for hvor mange husholdninger som disponerer privatbil i ulike deler av landet.

Første resultater kommer sommeren 2012

Etter hvert som resultatene foreligger vil de bli publisert på ssb.no. Første publisering, med hovedtall for personer, husholdninger og boliger, er planlagt i slutten av juni 2012. Seinere kommer statistikk for sysselsetting, utdanning og inntekt samt mer utfyllende informasjon om husholdninger og boliger. Det meste vil publiseres i løpet av høsten 2012, men noe også våren 2013.

Statistikk for kommuner, bydeler og grunnkretser vil bli gjort tilgjengelig gjennom Statistikkbanken. I de siste folketellingene har det vært laget egne statistikkhefter for alle kommuner og fylker. Det vil nå i stedet bli laget en veiledning på ssb.no som skal gjøre det enkelt å finne igjen tilsvarende statistikk i Statistikkbanken.

EU-loven krever også at alle landene skal lage standardiserte tabeller som skal gjøres tilgjengelige gjennom et eget publiseringssystem i EUs statistikkontor. Dette vil være et fleksibelt system som gir brukerne muligheten for å lage detaljerte tabeller etter eget ønske. Hovedformålet vil være sammenlikninger landene mellom. Men disse tabellene vil verken inneholder statistikk for små geografiske områder eller tidsserier.

De årlige statistikkene fra SSB gir også tall for befolkning, husholdninger, boliger, arbeid og utdanning, og disse vil i en del tilfeller foreligge før de tilsvarende tallene kommer som en del av folketellingen. Riktignok gir tellingen tall for situasjonen for 19. november, mens de årlige statistikkene for husholdninger og boliger gjelder situasjonen ved årsskiftet. Til tross for dette vil det være nyttig for brukerne å se resultatene fra tellingene og de årlige statistikkene i sammenheng.