Steg for steg mot registerbasert telling

Utviklingen av folke- og boligtellingene og de administrative registrene har på mange måter gått hånd i hånd. Data fra tellingene har i flere tilfeller vært brukt til å etablere nye registre, og registerdata har seinere blitt benyttet i tellingene.

Det begynte i 1769 ...

Den første folketellingen i Norge ble gjennomført i 1769, og i 1801 kom den første individuelle tellingen. Dette vil si at hele befolkningen ble listet opp med navn, og egenskaper som bosted og yrke ble knyttet til hver enkelt person. Fra og med 1865 har alle folketellingene vært individuelle. Fram til og med 1970 ble tellingene utført på tradisjonelt vis med egne folketellere. Men så begynte ting å skje.

Folkeregisteret har betydd mye

I 1964 ble det opprettet et sentralt folkeregister i Norge som omfattet hele befolkningen. Grunnlaget for opprettelsen av folkeregisteret var de opplysninger som ble samlet inn i folketellingen i 1960. Alle som bodde i landet fikk nå et eget fødselsnummer, og folkeregisteret ble deretter oppdatert med informasjon om fødsler, dødsfall og flyttinger. Dermed ble det mulig å lage befolkningsstatistikk uten å telle folk i egentlig forstand. Etter hvert ble fødselsnummeret også tatt i bruk i andre administrative registre. Dette skulle få stor betydning både for folketellingene og annen personstatistikk.

Gradvis økt bruk av registerdata

Tellingen i 1970 ble gjennomført med spørreskjema og lokale tellere. Opplysningene som ble samlet inn ble brukt til å oppdatere og korrigere folkeregisteret som da nylig var opprettet. Dessuten dannet tellingen grunnlaget for etableringen av et statistisk register over befolkningens høyeste utdanning.

I 1980 ble spørreskjemaene sendt ut og returnert med post, og det var ikke lenger nødvendig å bruke tellere. Dessuten kunne spørreskjemaet forenkles fordi en del opplysninger, som for eksempel fødselsdag og bostedsadresse, kunne hentes fra folkeregisteret. Det var heller ikke nødvendig å spørre om utdanning tatt i Norge. I 1990 var det kun opplysninger om arbeid, husholdning og bolig det måtte spørres om.

Siste bit faller på plass

Til tellingen i 2001 var også opplysninger om sysselsetting og arbeidsledighet tilgjengelig fra administrative datakilder. Det eneste som da manglet var opplysninger om husholdninger og boliger. Grunnen til dette var at det kun fantes et register over bygninger og ikke over boliger. I hus med flere boliger var det dermed ut fra registerdata ikke mulig å avgjøre hvilke personer som bodde sammen, det vil si tilhørte samme husholdning.

I forkant av tellingen ble derfor registeret over grunneiendommer, adresser og bygninger, i dag Matrikkelen, utvidet til også å omfatte boliger. Dette ble gjort ved at det ble føyd et bolignummer til adressen. Dermed ble det også mulig å utvide boligadressen i folkeregisteret med bolignummer for personer som bodde i hus med flere leiligheter. Tellingen i 2001 ble brukt til å samle inn informasjon om den enkelte bolig, som for eksempel areal, antall rom, bad og WC, samt om hvilke personer som bodde i boligen. Etter tellingen er disse opplysningene blitt brukt til å oppdatere folkeregisteret og Matrikkelen.

Til 2011-tellingen kan dermed også data for husholdninger og boliger hentes fra administrative registre, og utviklingen som startet med opprettingen av folkeregisteret i 1964 er fullført.

 

Les mer i historisk statistikk, norske folketellinger