Fruktbarheten fortsetter å synke
Publisert:
I 2018 ble det født 55 100 barn i Norge, 1 500 færre enn i 2017. Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,56 barn per kvinne – som er det laveste nivået noen gang i Norge.
- Tallene er hentet fra
- Fødte
- Artikkelen er en del av serien
- Fødte (arkiv)
Et Samlet fruktbarhetstall (SFT) på 1,56 er det laveste som er målt noen gang i Norge, viser nye tall fra statistikken Fødte.
– Nedgangen er en trend som nå har pågått i nesten ti år.
Det sier rådgiver i seksjon for befolkningsstatistikk i SSB, Espen Andersen. Han forteller at fruktbarheten har falt hvert eneste år siden 2009, da SFT var 1,98.
– Fruktbarheten har altså sunket med 0,42 barn, det vil si nesten et halvt barn per kvinne, det siste tiåret, sier Andersen.
Figur 1. Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner, 1970-2018
SFT | |
1970 | 2.5 |
1971 | 2.49 |
1972 | 2.38 |
1973 | 2.23 |
1974 | 2.13 |
1975 | 1.98 |
1976 | 1.86 |
1977 | 1.75 |
1978 | 1.77 |
1979 | 1.75 |
1980 | 1.72 |
1981 | 1.701 |
1982 | 1.708 |
1983 | 1.655 |
1984 | 1.658 |
1985 | 1.677 |
1986 | 1.710 |
1987 | 1.745 |
1988 | 1.841 |
1989 | 1.887 |
1990 | 1.932 |
1991 | 1.918 |
1992 | 1.885 |
1993 | 1.860 |
1994 | 1.865 |
1995 | 1.869 |
1996 | 1.889 |
1997 | 1.857 |
1998 | 1.814 |
1999 | 1.845 |
2000 | 1.851 |
2001 | 1.784 |
2002 | 1.754 |
2003 | 1.797 |
2004 | 1.828 |
2005 | 1.836 |
2006 | 1.904 |
2007 | 1.901 |
2008 | 1.957 |
2009 | 1.979 |
2010 | 1.946 |
2011 | 1.880 |
2012 | 1.851 |
2013 | 1.782 |
2014 | 1.756 |
2015 | 1.730 |
2016 | 1.71 |
2017 | 1.62 |
2018 | 1.56 |
Nedgang i nesten alle fylker
I 2018 gikk fruktbarheten ned i alle fylker unntatt Telemark og Troms. Størst var nedgangen i fruktbarheten i Vest-Agder der SFT gikk ned fra 1,72 i 2017 til 1,61 i 2018. Det er samtidig viktig å påpeke at store svingninger i SFT fra ett år til ett annet på fylkesnivå kan forekomme på grunn av tilfeldige variasjoner. Dette gjelder særlig i de minste fylkene.
Rogaland har i flere år hatt den høyeste fruktbarheten i landet. I 2018 var derimot fruktbarheten høyest i Sogn og Fjordane. SFT i Sogn og Fjordane ble målt til 1,73.
– I år som i fjor ser vi at fruktbarheten var lavest i Oslo. Fruktbarhetstallet i Oslo ble målt til 1,44 i 2018, sier Andersen. Han legger til at dette ikke er det laveste nivået målt i Oslo:
– På begynnelsen av 1980-tallet var fruktbarhetstallet i Oslo 1,34 på det laveste.
Fødealderen øker fortsatt
En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var 29,5 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 31,8 år når de fikk sitt første barn.
– Bare de siste to årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med et halvt år, sier Andersen.
Mødre i Oslo er eldst når de får sitt første barn, mens mødre i Finnmark er yngst, 31,5 og 27,4 år. En konsekvens av at flere mødre utsetter sin første fødsel, kan være at det blir vanskelig for dagens kvinner å få like mange barn som generasjonene før.
Figur 2. Foreldrenes gjennomsnittsalder ved første barns fødsel, 1961-2018
Mor | Far | |
1961 | 24.6 | 28.2 |
1962 | 24.3 | 27.9 |
1963 | 24.0 | 27.5 |
1964 | 23.8 | 27.2 |
1965 | 23.6 | 26.9 |
1966 | 23.4 | 26.6 |
1967 | 23.3 | 26.3 |
1968 | 23.3 | 26.2 |
1969 | 23.3 | 26 |
1970 | 23.2 | 26 |
1971 | 23.3 | 26 |
1972 | 23.3 | 25.9 |
1973 | 23.4 | 26 |
1974 | 23.5 | 26.1 |
1975 | 23.5 | 26.2 |
1976 | 23.6 | 26.4 |
1977 | 23.8 | 26.5 |
1978 | 24.1 | 26.8 |
1979 | 24.1 | 27 |
1980 | 24.3 | 27.1 |
1981 | 24.4 | 27.2 |
1982 | 24.5 | 27.3 |
1983 | 24.7 | 27.5 |
1984 | 24.9 | 27.7 |
1985 | 25.0 | 27.7 |
1986 | 25.1 | 27.8 |
1987 | 25.1 | 28 |
1988 | 25.2 | 28.1 |
1989 | 25.3 | 28.1 |
1990 | 25.5 | 28.3 |
1991 | 25.7 | 28.4 |
1992 | 25.9 | 28.5 |
1993 | 26 | 28.8 |
1994 | 26.3 | 28.9 |
1995 | 26.5 | 29 |
1996 | 26.7 | 29.2 |
1997 | 27 | 29.5 |
1998 | 27.2 | 29.7 |
1999 | 27.2 | 29.9 |
2000 | 27.3 | 30.1 |
2001 | 27.5 | 30.3 |
2002 | 27.7 | 30.5 |
2003 | 27.9 | 30.7 |
2004 | 28 | 30.8 |
2005 | 28.1 | 30.9 |
2006 | 28.1 | 30.8 |
2007 | 28.1 | 30.9 |
2008 | 28.1 | 30.9 |
2009 | 28.1 | 30.9 |
2010 | 28.1 | 30.8 |
2011 | 28.3 | 31.1 |
2012 | 28.5 | 31.2 |
2013 | 28.6 | 31.3 |
2014 | 28.7 | 31.3 |
2015 | 28.9 | 31.4 |
2016 | 29 | 31.5 |
2017 | 29.3 | 31.7 |
2018 | 29.5 | 31.8 |
Færre får mange barn
En annen årsak til nedgangen i fruktbarheten er at færre kvinner føder mer enn to barn. Kvinnene som fylte 45 år i 2018 hadde i gjennomsnitt fått 1,98 barn, og 29,3 prosent fikk tre barn eller flere. Av kvinnene som fylte 45 år i 2015 fikk 31,7 prosent tre barn eller flere, og de fikk i gjennomsnitt 2,0 barn.
Figur 3. Kvinner i utvalgte fødselskohorter, etter antall fødte barn ved fylte 45 år
4 + barn | 3 barn | 2 barn | 1 barn | 0 barm | |
1935 | 22.2 | 27.4 | 30.4 | 10.4 | 9.6 |
1940 | 17.6 | 29.1 | 33.7 | 10.1 | 9.5 |
1945 | 11.3 | 26.4 | 41.5 | 11.8 | 9.0 |
1950 | 8.4 | 23.5 | 45.4 | 13.3 | 9.4 |
1955 | 8.1 | 24.2 | 42.1 | 14.3 | 11.2 |
1960 | 9.2 | 25.6 | 39.4 | 13.8 | 11.9 |
1965 | 8.4 | 24.7 | 40.2 | 14.2 | 12.5 |
1970 | 7.6 | 23.1 | 41.2 | 14.7 | 13.4 |
1973 | 7.2 | 22.2 | 42.0 | 15.4 | 13.3 |
Nedgang i antall flerfødsler
Det var også en nedgang i antall flerfødsler i 2018. Av 54 400 fødsler var 804 tvillingfødsler og 16 trillingfødsler. Dette tilsvarer 15,1 flerfødsler per 1000 fødsler, og er den laveste andelen flerfødsler siden 1994.
Faktaside
Kontakt
-
Espen Andersen
-
Anders Sønstebø
-
SSBs informasjonstjeneste