Døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner i resten av befolkningen

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde litt over 3 prosent av befolkningen i Norge per 1. januar 2018. Selv om de fleste av disse fortsatt er unge, er det nå en betydelig andel som enten er på vei inn i voksenlivet eller som allerede er voksne. Livsvalgene barn av innvandrere tar, blir ofte sett på som selve lakmus-testen på hvordan det går med integreringen i Norge, og ofte ligger de midt mellom sin foreldregenerasjon og resten av befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre ligger for eksempel atskillig nærmere ungdom uten innvandrerbakgrunn når det gjelder andelen yrkesaktive enn det innvandrerne gjør. Barn av innvandrere fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam føler også mer tilhørighet til Norge enn til foreldrenes fødeland. I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt kvinner med innvandrerbakgrunn ligner på kvinner i resten av befolkningen når det gjelder å få sitt første barn.

Tre grupper barn av innvandrere

Vi tar utgangspunkt i kvinner som er født mellom 1985 og 1998, siden barna av innvandrere da utgjør store nok grupper til å analyseres. Vårt utvalg består av omtrent 389 000 kvinner født mellom 1985 og 1998, som var bosatt i Norge ved 18 års alder. Disse blir fulgt ut 2017, og vi fanger opp alder ved første fødsel for dem som har blitt mødre. Vi skiller mellom tre grupper barn av innvandrere, avhengig av deres innvandrerbakgrunn:

1.       norskfødte kvinner med to innvandrerforeldre
2.       tidliginnvandrere
3.       kvinner med én utenlandsfødt forelder

De sammenlignes med jevnaldre kvinner fra resten av befolkningen.

Den første gruppen, kvinner født i Norge 1985-1998 med to innvandrerforeldre, består av omtrent 14 000 kvinner og utgjør 3,7 prosent av utvalget. En stor andel av dem har foreldre fra Pakistan (22 prosent) og Vietnam (12 prosent). Samlet sett har 84 prosent i denne gruppen foreldre med en landbakgrunn i Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika.

Den andre gruppen, tidliginnvandrere, består av omtrent 6 400 kvinner født mellom 1985 og 1998. De utgjør 1,7 prosent av utvalget. Samlet sett har 58 prosent av de utvalgte tidliginnvandrerne foreldre fra Afrika, Asia, eller Sør- og Mellom-Amerika.

I overkant av 28 000 kvinner med én norskfødt og én utenlandsfødt forelder danner den tredje gruppen, som utgjør 7,3 prosent av utvalget. Blant disse har mer enn 70 prosent en mor eller far fra et annet europeisk land eller Nord-Amerika, mens rundt 29 prosent har en forelder fra Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika.

Felles for de tre utvalgte gruppene med innvandrerbakgrunn er at de har kunnet gjennomføre hele grunnskoleutdanningen i Norge. Deres førstefødsel blir sammenlignet med resten av befolkningen som består av kvinner født i Norge mellom 1985 og 1998 med to norskfødte foreldre. Med omtrent 340 100 kvinner utgjør de 87,4 prosent av utvalget. 

Ved hjelp av forløpsanalyser følger vi kvinnene over tid, fra 18-årsalderen fram til det året de eventuelt får sitt første barn i tidsperioden fra 2005 til 2017. De eldste kvinnene i utvalget, som er født i 1985, har fylt 32 år ved utgangen av 2017, mens de som er født i 1998 har ikke rukket å bli eldre enn 19 på samme tidspunkt. Det betyr at de fleste kvinner i utvalget vil få sitt første barn på et senere tidspunkt, men dette tas hensyn til i diskret-tids hazard modellene og resultatene derfra viser sannsynligheten for å få sitt første barn i et gitt år fram til alder 32 år.

Senere førstefødsler blant de med innvandrerbakgrunn

Før vi kommer til betydningen av ulike bakgrunnsvariabler for sannsynligheten for en første fødsel, beskriver vi andelen kvinner med minst ett barn, i alderen 18-30 år i vårt utvalg og etter deres innvandrerbakgrunn. Vi ser i figur 1 at andelen mødre er størst blant kvinner i resten av befolkningen. 

Tidliginnvandrere ligger nærmest resten av befolkningen, men avstanden til dem øker med alder. Ved 30 års alder har over halvparten av tidliginnvandrere og kvinner i resten av befolkningen rukket å få sitt første barn, mens andelen er rundt 45 prosent for norskfødte med to innvandrerforeldre og kvinner med én utenlandsfødt forelder.

Resultater fra en forløpsmodell viser at forskjellene mellom gruppene opprettholdes når vi samtidig kontroller for kvinnenes aktivitetsstatus, samlivsstatus, deres høyeste fullførte utdanning, bostedskommune og alder. Vi finner at kvinner med én utenlandsfødt forelder i gjennomsnitt har 22 prosent lavere sannsynlighet for å få første barn før fylte 32 år enn kvinner i resten av befolkningen. Det samme gjelder norskfødte kvinner med to innvandrerforeldre, som har 18 prosent mindre sannsynlighet for å få sitt første barn før fylte 32 år enn resten av befolkningen. Tidliginnvandrere har omtrent den samme sannsynlighet for en førstefødsel som jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn. 

Yrkesdeltakelse har mindre å si blant de med innvandrerbakgrunn

Fra analyser som omfatter alle bosatte kvinner i Norge, vet vi at de fleste kvinner velger å få sitt første barn etter at de har fullført utdanning og tatt steget inn i arbeidslivet (Dommermuth & Lappegård, 2017; Hart, Syse og Rønsen, 2015). Ved å kombinere kvinners aktivitetsstatus med deres innvandrerbakgrunn kan vi undersøke om dette også gjelder for de tre gruppene med innvandrerbakgrunn vi ser på her. Resultatene av en slik modell er vist i figur 2 i form av såkalte predikerte sannsynligheter. 

I alle fire gruppene er hovedmønsteret likt: Sannsynligheten for første fødsel er lavest blant kvinner som er under utdanning (se de nederste punktene i figur 2). Sannsynligheten for å få et første barn er betydelig høyere blant dem som verken er i arbeid eller under utdanning sammenlignet med dem under utdanning. Sannsynligheten for førstefødsel er høyest hvis de er i arbeid (se de øverste punktene i figur 2). Dette samsvarer med tidligere funn og er i tråd med politiske virkemidler, siden man opparbeider seg rettigheten til betalt foreldrepermisjon gjennom yrkesdeltakelse.

Imidlertid er det noen forskjeller mellom gruppene. For det første ser vi at sammenhengen mellom yrkesdeltakelse og førstefødsel varierer mellom de fire gruppene, som vist i figur 2. Sammenlignet med resten av befolkningen har yrkesaktivitet mindre betydning for førstefødsler blant norskfødte kvinner med to innvandrerforeldre og kvinner med én utenlandsfødt mor eller far (se de øverste punktene i hver gruppe i figur 2). Tidliginnvandrere som er i arbeid har omtrent den samme predikerte sannsynligheten for en førstefødsel som yrkesaktive kvinner uten innvandrerbakgrunn.

For det andre viser figur 2 at avstanden mellom å være i arbeid og kategorien «annet» er ulik i de fire gruppene. Dette innebærer at sannsynligheten for en førstefødsel er omtrent like høy for kvinner i arbeid og kvinner som tilhører kategorien «annet» blant tidliginnvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. At det å være i arbeid ikke er relatert med en signifikant høyere sannsynlighet for førstefødsel enn å tilhøre kategori «annet», er et tydelig avvik fra mønsteret i resten av befolkningen. Men, det er viktig å merke seg at det å verken være i arbeid eller under utdanning bare gjelder for et mindretall. Etter vår definisjon er omkring 13 prosent av kvinnene fra resten av befolkningen og rundt 17 prosent i de tre andre gruppene verken i arbeid eller under utdanning ved 23-årsalder. Noen av disse kvinnene er mest sannsynlig yrkesaktive, men med en årlig inntekt under to ganger grunnbeløpet fra folketrygden. Samtidig bidrar de heller ikke til en sterk økning i den totale andelen kvinner med barn blant tidliginnvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre, siden det er en forholdsvis liten gruppe.

Som vist i figur 1 er andelen med barn størst og omtrent like høy blant kvinner i resten av befolkningen og tidliginnvandrere. I figur 2 har vi sett at betydningen av yrkesaktivitet er sterkest og omtrent like høy for disse to gruppene. Derimot er den positive sammenhengen mellom yrkesaktivitet og førstefødsel svakere blant norskfødte med to innvandrerforeldre og kvinner med én utenlandsfødt mor eller far. Dette er tilsynelatende en viktig årsak til at færre kvinner i disse to gruppene er blitt mor ved 30-års alder enn kvinner i resten av befolkningen (se figur 1).

Partners yrkesdeltakelse har mindre betydning for førstefødsel blant de med innvandrerbakgrunn 

De fleste kvinner får barn mens de er samboer eller er gift. I tråd med dette finner vi også her en sterk positiv sammenheng mellom det å leve i et parforhold og førstefødsler. I tillegg kan vi undersøke om det har en betydning om partneren er yrkesaktiv eller ikke, og om han har innvandrerbakgrunn eller ikke, som vist i figur 3. 

De nederste punktene i figur 3 viser at sannsynligheten for å få et første barn er minst hvis man ikke har en partner. Dette gjelder for kvinner i alle fire gruppene. Blant de uten innvandrerbakgrunn (til venstre i figur 3) er den årlige sannsynligheten for en førstefødsel før fylte 32 år høyest hvis de har en yrkesaktiv samboer eller ektefelle som ikke har innvandrerbakgrunn. Hvis partneren ikke er i arbeid eller har innvandrerbakgrunn, er sannsynligheten signifikant lavere. Mønsteret er omtrent likt blant kvinner med én norskfødt og én utenlandsfødt forelder (til høyre i figur 3), bortsett fra at færre underkategorier er signifikant forskjellig fra hverandre.

Blant tidliginnvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre (de to midterste gruppene i figur 3) er sannsynligheten for en førstefødsel høyest hvis de selv har en partner med innvandrerbakgrunn. Om partneren er i arbeid eller ikke, er derimot mindre relevant for disse to gruppene.

I tillegg vet vi fra en tidligere analyse at samboerskap er mindre utbredt blant norskfødte med innvandrerforeldre, og at en større andel av dem har en partner med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med personer uten innvandrerbakgrunn. Alder ved første samliv er som regel lavere blant samboere enn blant dem som gifter seg direkte. Siden barn av innvandrere sjeldnere velger samboerskap, kan det også bidra til at de starter samlivsinngåelse og familiedanning noe senere enn kvinner uten innvandrerbakgrunn.

Utdanning, hvor du bor og alder har betydning for førstefødslene 

I snitt får kvinner med høgskole eller universitetsutdanning sitt første barn senere enn kvinner uten høyere utdanning. Sannsynligheten for en første fødsel er noe lavere hvis man er bosatt i en av de ti største kommunene i Norge, sammenlignet med andre kommuner. Sannsynligheten for en førstefødsel øker med alderen, omtrent til fylte 29 år, for så å flate ut. Foreldrenes landbakgrunn, om de er født i Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika eller ikke, har imidlertid ingen eller liten betydning. Bare blant tidliginnvandrere har de med foreldre fra Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika, og som mest sannsynlig også er født der selv, en svak signifikant høyere sannsynlighet for å få første barn tidligere enn tidliginnvandrere med en annen landbakgrunn.

Siden innvandrerkvinner har en høyere fruktbarhet enn kvinner i resten av befolkningen, kunne man anta at dette var tilfellet også for deres døtre. Samlet sett viser imidlertid våre resultater at døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner uten innvandrerbakgrunn og at færre av disse derfor er mødre ved 30-års alder. Samtidig er det verdt å legge merke til at de fleste kvinner i vår analyse fortsatt er forholdsvis unge. Det kan hende at forskjellene mellom døtre av innvandrere og kvinner uten innvandrerbakgrunn i endelig antall barn per kvinne, som først kan måles ved 45 års alder, vil bli mindre eller til og med omvendt.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.