Hvordan går det med FN-flyktningene i Norge?

Ved inngangen til 2011 bodde det 158 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge, flere enn befolkningen i Stavanger på samme tid. Av de 158 000 var nær 24 000 FN-flyktninger, eller overføringsflyktninger, som vi kaller dem i statistikken. Dette er personer som har flyktet fra hjemlandet sitt, og som blir overført til et tredje land gjennom FNs høykommissær for flyktninger. Det er denne gruppen vi ser nærmere på i denne artikkelen. Det var 1. januar 2011 tre ganger så mange med asylbakgrunn, 72 000 personer, og 43 000 som var kommet på grunnlag av en familietilknytning til en «primærflyktning» (se tekstboks for definisjoner).

Flest kommer fra Vietnam, Irak og Iran

Norge er et av få land som bosetter overføringsflyktninger, også kalt FN-flyktninger. De europeiske landenes bidrag er beskjedent sammenlignet med land som USA, Canada og Australia. Sverige er det største mottakslandet i Europa, og hadde i 2009 en kvote på 1 900, mens Norge har en årlig kvote på 1 200 (Justisdepartementet 2010).

Halvparten av overføringsflyktningene som bor i Norge, er fra Vietnam, Irak og Iran. Nesten alle overføringsflyktninger som kom til Norge på 1980- og 1990-tallet, var fra ett av disse tre landene (se figur 1). Fortsatt kommer mange fra Irak og Iran, mens strømmen fra Vietnam stoppet opp i 1994-1995. De siste årene har det kommet overføringsflyktninger fra flere ulike land, som Myanmar, Afghanistan, Burundi og Kongo.

Kvinner prioriteres

Overføringsflyktninger velges ut enten gruppevis, ved at en uttakskommisjon bestående av representanter av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) reiser til et land for å intervjue og ta ut et større antall flyktninger. Alternativt vurderer UDI flyktningene enkeltvis på bakgrunn av en skriftlig henvendelse fra FNs høykommissær for flyktninger (IMDi 2011). Hvilke grupper som prioriteres, varierer fra år til år. I kvoten for 2010 ble det vedtatt at flyktninger fra Eritrea, Afghanistan, Palestina, Myanmar og Iran skulle prioriteres. Innenfor landgruppene som prioriteres, legges det vekt på å prioritere utsatte kvinner.

Fra og med 2008 krevde Justisdepartementet at minst 55 prosent av samtlige overføringsflyktninger som Norge tar ut i kvoten, skulle være kvinner, og i 2010 økte kravet til 60 prosent. Dette har bidratt til at andelen kvinner har økt de aller siste årene. Ved inngangen til 2010 er noe under halvparten av overføringsflyktningene kvinner, men andelen øker altså. I tre av de største gruppene, fra Iran, Vietnam og Irak, er rundt fire av ti kvinner, mens det er så vidt flere kvinner enn menn blant overføringsflyktningene fra land som Afghanistan, Liberia og Sudan (se tabell 1).

Bor i 315 av landets kommuner

Overføringsflyktningene er bosatt over hele landet. I praksis er overføringsflyktninger i mindre grad enn asylsøkere, som bosettes fra mottak, med på å bestemme hvilken kommune de skal bosettes i, ettersom overføringsflyktninger er nyankomne til landet og har lite kunnskap om Kommune-Norge. Asylsøkere kan ofte ha bodd på et asylmottak i lengre tid før de bosettes i en kommune. For denne gruppen er det et mål at flyktningens egenpreferanse skal telle med i valg av bosettingskommune. Bosettingen av overføringsflyktninger vil også være preget av hvor andre fra de samme landgruppene er bosatt, og det er et uttalt mål at det skal bo flyktninger også andre steder enn i Oslo (IMDi 2007:8).

Det er staten, ved IMDi, som kontakter aktuelle bosettingskommuner. Overføringsflyktningen flytter så rett til kommunen som har samtykket, uten å måtte gå veien om et asylmottak, slik asylsøkere som oftest gjør. Etter hvert flytter mange til det sentrale østlandsområdet, men de flytter i mindre grad enn andre flyktninger ( Høydahl 2011 ).

Det bor overføringsflyktninger i 315 av landets i alt 430 kommuner. I 119 av disse bor det bare ti eller færre. Som for øvrige flyktninger og innvandrere generelt er det en høyere andel overføringsflyktninger som bor på Østlandet, særlig i Oslo, men også i fylkene rundt, enn befolkningen generelt. Andelen for overføringsflyktinger som bor på Østlandet, er likevel markert lavere enn for innvandrere generelt. 21 prosent bor i hovedstaden, mot 12 prosent av befolkningen sett under ett.

Halvparten er sysselsatt

Hvordan går det så med overføringsflyktningene som kommer til Norge?

Gjennom Statistisk sentralbyrås statistikk kan vi ikke si noe om hvordan overføringsflyktningene trives i Norge, hvorvidt de er ensomme, hvor godt de snakker norsk, eller om de har norske venner. Men vi vet hvor mange som er sysselsatt, og hvor høy inntekt de har. Det siste ser vi ikke på i denne artikkelen, men i Henriksen 2012 gis inntektsopplysninger for denne gruppen flyktninger. Det gir liten mening å sammenligne denne gruppen med hele befolkningen i Norge - som er i verdenstoppen i sysselsetting - og der kvinnene faktisk er sysselsettingens «verdensmestre» (OECD 2011).

Det kan være mer relevant å sammenligne overføringsflyktningene med en annen gruppe flyktninger - de som har fått opphold på grunnlag av en asylsøknad. Her kaller vi dem «personer med asylbakgrunn», og dette er både personer med asyl og personer med opphold på humanitært grunnlag. Dette er mennesker som kommer seg til Norge på egen hånd, mens overføringsflyktninger kommer til Norge ved hjelp av FN og norske myndigheter.

Asylsøkere er trolig en relativt ressurssterk gruppe, i den forstand at det krever ressurser å reise fra en vanskelig situasjon hele veien til Norge. De eldste, sykeste, fattigste og så videre blir kanskje i større grad igjen i opprinnelseslandet. Asylsøkere tilbringer dessuten en tid i asylmottak mens de venter på at søknaden deres skal behandles og de skal plasseres i en kommune. Tilbudet om norskopplæring til asylsøkere har variert over tid, men siden 2007 har de tilbud om slik opplæring mens de venter i asylmottak. Dette kan tilsi at personer med asylbakgrunn vil klare seg bedre i det norske samfunnet enn overføringsflyktninger, og man kan forvente at de har høyere sysselsetting. Som vi skal se, er imidlertid forskjellene mellom de to gruppene relativt små.

Ved utgangen av 2010 var 48 prosent av overføringsflyktningene i alderen 15-74 år sysselsatt, 50 prosent av mennene og 45 prosent av kvinnene (se figur 2). Til sammenligning var 50 prosent av dem med asylbakgrunn sysselsatt, 53 prosent av mennene - og også i denne gruppen - 45 prosent av kvinnene. Det er med andre ord liten forskjell mellom sysselsettingsgraden til dem med asylbakgrunn og overføringsflyktningene. Sammenlignet med befolkningen i alt er forskjellen imidlertid stor - her var 69 prosent sysselsatt i 4. kvartal 2010.

Mer enn seks av ti fra Vietnam er i jobb

Mye spiller inn på en gruppes sysselsetting, blant annet utdanningsnivå, botid i landet, yrkesbakgrunn, norskferdigheter og landbakgrunn. Noen av disse bakgrunnsvariablene har vi sett på i rapporten (se tekstboks), men mye har vi ikke kunnskaper om. Blant annet ser vi at sysselsettingsnivået øker med lengre botid, med noen unntak (se figur 3). Kullene som etablerte seg i årene fra 2003 til 2006, har et relativt høyt sysselsettingsnivå sett i forhold til deres korte botid. Mange av dem har deltatt i introduksjonsordningene, og de nøt godt av gunstige konjunkturer da de ble aktive jobbsøkere.

Sysselsettingsnivået blant overføringsflyktningene som ble bosatt i årene 1995-1996, er relativt lavt, kun 35 prosent var i jobb ved utgangen av 2010. Dette kan henge sammen med at det kun er 664 personer i dette kullet, det minste i vår oversikt. Nær seks av ti av disse er fra Irak (57 prosent), en gruppe som har relativt lav sysselsetting (se figur 2).

Blant de fire største gruppene overføringsflyktninger varierer sysselsettingen veldig. Høyest sysselsetting har flyktninger fra Vietnam (63 prosent), lavest har de fra Irak (34 prosent) - en forskjell på 19 prosentpoeng. Blant dem fra Iran er 52 prosent sysselsatt, og 42 prosent av dem fra Myanmar (tidligere Burma). Noe av forskjellene skyldes forskjeller i botid - de fleste flyktninger fra Vietnam har bodd lenge i Norge - siden tidlig på 1990-tallet eller før, mens mange fra Irak er nyankomne i Norge. Dette er imidlertid ikke et entydig bilde - vi har sett at også flyktningene fra Irak som kom i 1995-1996, har lav sysselsetting tross relativt lang botid.

Bærum best på sysselsetting

Overføringsflyktningenes sysselsetting varierer mellom kommunene. I Bærum kommune er sysselsettingen høyest (56 prosent), 20 prosentpoeng høyere enn i Fredrikstad, hvor overføringsflyktningene har lavest sysselsetting blant de ti kommunene der det bor flest slike flyktninger (se figur 4).

I flere rapporter har vi sett på hvordan sysselsettingen blant ulike grupper innvandrere varierer mellom kommunene (Pettersen 2009, Enes og Henriksen 2012, Aalandslid 2007). Det er noen kommuner som stadig går igjen, hvor sysselsettingen er høyest, og Bærum er en av dem. År etter år er det i Bærum introduksjonsdeltakere i størst grad kommer i jobb (Enes og Henriksen 2012), og innvandrere generelt har også relativt høy sysselsetting her (Pettersen 2009). I den andre enden av skalaen finner vi kommuner som Fredrikstad, hvor sysselsettingsnivået er lavt. Slik er det altså også om vi ser på overføringsflyktninger spesielt.

Mangfoldig gruppe

Vi har her sett at overføringsflyktningene i Norge er blitt en stadig mer mangfoldig gruppe. Frem til tusenårsskiftet var nær samtlige fra enten Vietnam, Irak eller Iran, men de siste årene har det kommet overføringsflyktninger fra flere ulike land, som Myanmar, Afghanistan og Burundi.

Sammenlignet med andre flyktninger er ikke sysselsettingsnivået blant overføringsflyktninger spesielt lavt. Ved utgangen av 2010 var 48 prosent av overføringsflyktningene i jobb, og 50 prosent av dem med asylbakgrunn. Sysselsettingsnivået varierer veldig med hvor overføringsflyktningene kommer fra, og vi finner også forskjeller etter hvilken kommune flyktningene bor i.

Referanser

Aalandslid, Vebjørn (red) (2007): Innvandreres demografi og levekår i 12 kommuner i Norge , Rapporter 2007/24, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/02/rapp_200724/rapp_200724.pdf

Enes, Anette og Kristin Henriksen (2012): Monitor for introduksjonsordningen 2011 , Rapporter 2012/1 , Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/monitor-for-introduksjonsordningen-2011

Henriksen, Kristin (2012): Overføringsflyktninger i Norge , Rapporter 2012/07, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/overforingsflyktninger-i-norge

Høydahl, Even (2011): Monitor for sekundærflytting , Rapporter 2011/30, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/02/02/20/rapp_monitor_flytting/rapp_201130/rapp_201130.pdf

IMDi (2007) Undersøkelse om bosetting av overføringsflyktninger i kommunene , Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

IMDi 2011: Bosetting av overføringsflyktninger.

Justisdepartementet (2010): Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv . http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/jd/dok/nouer/2011/nou-2011-10/30/1/2.html?id=645703 (Lastet ned 23.12.2011)

OECD (2011): How do OECD labour markets perform? http://www.oecd.org/document/22/0,3746,en_2649_39023495_43221014_1_1_1_1,00.html#unemp (Lastet ned 23.12.2011)

Olsen, Bjørn (2012): Flyktninger og arbeidsmarkedet. 4. kvartal 2010. Rapporter 2012/09, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-og-arbeidsmarkedet-4.kvartal-2010

Pettersen, Silje Vatne (red) (2009): Innvandrere i norske kommuner. Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken , Rapporter 2009/36, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/02/01/10/rapp_200936/rapp_200936.pdf

Tabeller:

• Tabell 1 Bosatte overføringsflyktninger, etter landbakgrunn og kjønn. 15 største land. 1. januar 2011. Antall og prosent