Mindre utdannings- og inntektsforskjeller

Det er vel kjent at familiestrukturen har endret seg mye de siste tiårene gjennom framveksten av samboerskapet som en ny familieform. Turid Noack (2010) analyserer i sin doktoravhandling «En stille revolusjon» de store endringene som har skjedd i tiårene fra 1970-tallet fram til i dag. Ved inngangen til 2000-tallet hadde samboerskapet for lengst avløst ekteskapet som den mest vanlige formen for familieetablering. I en undersøkelse fra 2003 rapporterte tre av ti i aldersgruppen 27-36 år at de levde i et samboerskap, mens over dobbelt så mange (sju av ti) hadde erfaring fra tidligere eller pågående samboerforhold ( Noack og Seierstad 2003 ).

Veksten i samboerskap innebærer likevel ikke at ekteskapet er en døende institusjon. Noack (2010) framholder at forholdet mellom samboerskap og ekteskap må sees mer som en prosess enn som gjensidig utelukkende kategorier, og at svært mange samboere gifter seg etter hvert. Hun understreker imidlertid også at begrepet samboerforhold dekker en uensartet gruppe par, fra unge og relativt uforpliktende kjæresteforhold til par som har bodd sammen i flere tiår med felles barn og felles bolig.

Heterogeniteten gjelder også samboeres egne holdninger til framtidig ekteskap. I en studie av et utvalg norske og svenske samboere i aldersgruppen 25-35 år i 2003 fant Wiik, Bernhardt og Noack (2010) at det var betydelig variasjon i respondentenes konkrete planer om giftemål og i deres vurdering av samlivets kvalitet. Samboere med konkrete planer om giftemål rapporterte også høyere grad av samlivskvalitet enn samboere uten slike planer.

Foreldres samlivsstatus ved første felles barns fødsel

Vi skal her belyse utviklingen i foreldrenes samlivsstatus ved første felles barns fødsel i perioden 1987-2001 (se tekstboks om datagrunnlag). Analysen er basert på registerdata som i tillegg til demografiske opplysninger om foreldrenes alder og bosted også innholder sosioøkonomiske kjennetegn som utdanning og inntekt. I løpet av analyseperioden har samboerskapet blitt stadig vanligere, og andelen av fødselskullene som har blitt født i samboerskap, har økt. Et sentralt spørsmål er derfor om foreldre som er samboere, og foreldre som er gift, er blitt mer lik hverandre i løpet av perioden, når det gjelder sosioøkonomiske ressurser og andre bakgrunnskjennetegn.

Avgrensingen til samboere med første felles barn gjør at analysen omfatter samboerskap som er på et sammenliknbart nivå i familiedanningsprosessen med ektepar som får sitt første felles barn. Dette gir en mer homogen gruppe samboere enn i mange intervjuundersøkelser. Opplysningene om samboerskap er basert på opplysninger om felles bosted da barnet ble født. Gruppen samboende foreldre inkluderer også par som har flyttet sammen kort tid etter at barnet ble født.

I tillegg til gifte og samboende foreldre inkluderer vi i familieetableringsanalysen også foreldre som ikke var i samliv da barnet ble født (se tekstboks). Enslige foreldre kan være aktuelle mottakere av overgangsstønad for enslige forsørgere. I løpet av analyseperioden skjedde det flere endringer i regelverket for stønaden (se tekstboks). Vi ser også på mulige effekter av disse endringene.

Tradisjonelle geografiske skillelinjer i fruktbarhetsmønsteret

De første tiårene av 1900-tallet var det et betydelig fall i fruktbarheten både i og utenfor ekteskap. På landsbasis fortsatte tallene å synke blant kvinnene som ikke var gift, selv etter at fruktbarheten blant de gifte kvinnene tok seg opp igjen etter 1930. Fruktbarheten for kvinner utenfor ekteskap var historisk lav i de første tiårene av etterkrigstiden, før andelen begynte å stige igjen på slutten av 1960-tallet (se figur 1).

De nasjonale andelene for fødte i og utenfor ekteskap i figur 1 dekker over betydelige variasjoner mellom ulike deler av landet. Backer (1965) analyserer utviklingen i fruktbarheten fra midt på 1800-tallet til 1960 i Norge. Hun ser også på variasjonen i fordelingen av fødte i og utenfor ekteskap, med særlig vekt på utviklingen i perioden etter 1900.

Nedgangen i fruktbarheten utenfor ekteskap var markert for alle de store byene, mens det var mer variasjon mellom bygdene i ulike deler av landet. Forskjellen mellom fylkene var i 1930 til dels større enn tidligere på 1900-tallet, særlig skilte Nord-Norge seg sterkere fra resten av landet i 1930 enn tidligere i århundret. Høyest var fruktbarheten utenfor ekteskap i Finnmark, hvor den var tre ganger så stor som gjennomsnittet for alle bygdene i landet ( Backer 1965 ).

Fruktbarhet på begynnelsen av 1900-tallet

Ved begynnelsen av 1900-tallet var det flest fødsler utenfor ekteskap i Hedmark, Trøndelag og de tre nordligste fylkene. Også i Østfold, Oppland og Buskerud var fødselshyppigheten blant ugifte kvinner større enn gjennomsnittlig i bygdene for landet som helhet, mens fødsler av barn utenfor ekteskap forekom forholdsvis sjelden på Sørlandet og Vestlandet. Det var også variasjon mellom byene. I Oslo og Trondheim var hyppigheten av fødsler utenfor ekteskap omkring 1900 større enn på de fleste steder på landsbygden, mens Bergen hadde forholdsvis lav fruktbarhet utenfor ekteskap ( Backer 1965 ).

Backers studie viser imidlertid at de betydelige regionale forskjellene vedvarte og til dels ble forsterket i disse årene med lave andeler barn født utenfor ekteskap for landet som helhet. Det var fortsatt de tre nordlige fylkene, og særlig Finnmark, som skilte seg ut med særlig høye andeler født utenfor ekteskap i perioden 1930-1960. I tillegg hadde også Trøndelagsfylkene og Hedmark fram til 1950 høyere andeler barn født utenfor ekteskap enn gjennomsnittet for landet som helhet, men disse forskjellene ble mindre eller helt borte innen 1960 (Backer 1965).

Tradisjonene består

De regionale forskjellene opprettholdes i dagens fødselsmønster. Statistikken over alle fødsler i 2009, etter mors samlivsstatus, viser at henholdsvis 44 prosent av foreldrene var gift, 44 prosent samboende, mens mor var enslig i 12 prosent av fødslene ( Befolkningsstatistikk, Fødte, Statistisk sentralbyrå ). Det er imidlertid betydelig variasjon mellom fylkene i fordelingen av mødrenes samlivsstatus.

Andelen gifte foreldre var i 2009 høyest i Agderfylkene (henholdsvis 56 prosent i Vest-Agder og 51 prosent i Aust-Agder), deretter fulgte Rogaland (53 prosent), Oslo (51 prosent) og Akershus (51 prosent). Høyest andel samboende foreldre var det i Trøndelag (henholdsvis 54 prosent i Sør-Trøndelag og 57 prosent i Nord-Trøndelag), Nordland (56 prosent), Troms (53 prosent), Oppland (53 prosent) og Hedmark (50 prosent).

Andelen enslige mødre var i 2009 høyest i Finnmark (21 prosent), Hedmark (16 prosent), Nordland (16 prosent), Troms (15 prosent), Telemark (14 prosent), Oppland (14 prosent) og i Aust-Agder (14 prosent). Det vil si at fylkene som i første del av forrige århundre hadde de høyeste andelene fødte utenfor ekteskap, fortsatt ligger høyt med hensyn til andelene enslige mødre og/eller samboende foreldre.

Selv om det høye innslaget av samboende foreldre gjør det vanskelig å sammenlikne dagens fødselsstatistikk direkte med fødselsstatistikken fra første del av forrige århundre, følger skillelinjene mellom fylkene i dagens fødselsmønster i stor grad samme geografiske skillelinjer som preget fødselsmønsteret i første del av forrige århundre.

Andelen samboere øker

Andelen samboende foreldre har økt betydelig fra 1987 til 2001, mens andelen gifte foreldre og andelen foreldre som ikke bodde sammen ved første barns fødsel, har gått ned (se figur 2). Andelen gifte foreldre falt særlig i første del av perioden fram til 1993, mens andelen foreldre som ikke bodde sammen, har hatt jevn nedgang over hele perioden. Hvis vi sammen likner figur 1 med figur 2, må vi ta hensyn til at figur 1 omfatter alle fødsler for mor, mens hovedtyngden av fødslene i figur 2 er første fødsel for mor.

Nedgangen i andelen foreldre som ikke bodde sammen ved første barns fødsel, kan ha sammenheng med endringene som har skjedd i rammebetingelsene for enslige forsørgere gjennom 1990-tallet, da det ble gjennomført flere begrensninger i hvor lenge mottakere av overgangsstønad for enslige forsørgere hadde rett til å motta stønaden (se tekstboks om overgangsstønad). Disse endringene førte til at antall stønadsmottakere ble betydelig redusert, vesentlig på grunn av at mange tidligere stønadsmottakere mistet retten til stønad fordi de ikke lenger oppfylte kriteriene. Nedgangen i antall stønadsmottakere var særlig sterk etter at endringene ble gitt full effekt fra og med 2001 (Rikstrygdeverket 2002).

Sosiale og demografiske ulikheter

Foreldre som var gift da første felles barn ble født i perioden 1987-2001, er gjennomsnittlig eldre, har lengre utdanning og høyere gjennomsnittsinntekt enn samboere og foreldre som ikke levde i samliv. Tilsvarende forskjeller er det mellom samboere og foreldre som ikke er i samliv. Foreldre som ikke er i samliv, er gjennomsnittlig yngst, har kortest utdanning og lavest gjennomsnittsinntekt (se tabell 1). Det er oftere stor aldersforskjell mellom mor og far blant foreldrene som ikke bodde sammen. Lavest andel par med stor aldersforskjell er det blant de gifte foreldrene. Samme type forskjeller finner vi når det gjelder andel mødre og fedre med barn fra før. Det er høyest andel mødre og fedre som har barn fra før blant foreldreparene som ikke bodde sammen, og lavest andel blant de gifte foreldrene.

Det er også ulikheter når det gjelder mor og fars fødeland. Hovedtyngden – både av mødre og fedre – er født i Norge, men andelen som har Norge som fødeland, varierer med samlivsstatus. Andelen er lavest for de gifte mødrene og fedrene og høyest for de samboende. Av de gifte mødrene er knapt 7 prosent født i Norden, Vest Europa, USA, Canada, Australia eller New Zealand, mens bortimot 10 prosent er født i øvrige land (se tekstboks om fødeland). Andelen av de gifte fedrene som er født utenfor Norge, er litt lavere enn for mødrene, men den innbyrdes fordelingen på de tre landgruppene er omtrent den samme for fedrene og mødrene.

Blant samboende foreldre og for foreldre som ikke er i samliv, er det liten forskjell i andelen født i Norden eller Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand. Andelen ligger i overkant av 3 prosent både for mødre og fedre i begge foreldregruppene. Det er større forskjeller mellom samboende foreldre og foreldre som ikke er samliv, når det gjelder andelen med fødeland i gruppen øvrige land. Det er svært få av de samboende mødrene og fedrene som er født i øvrige land (se tekstboks om fødeland), mens andelen er markert høyere blant foreldre som ikke er i samliv, særlig for fedrenes vedkommende.

Høyest andel gifte mødre i Agder og Rogaland

Det er også betydelig variasjon i samlivsstatus etter mors bostedsfylke ved barnets fødsel. Variasjonen er i tråd med de geografiske skillelinjene i fødselsmønsteret som tradisjonelt har gjort seg gjeldende. Det er høyest andel gifte mødre i Agder og Rogaland, der over halvparten av mødrene var gift og andelen samboende var under en tredjedel. Andelen gifte mødre er også høyere enn andelen samboende mødre for dem som var bosatt i Oslo og Akershus, mens det er motsatt i de tre andre regionene.

Andelen samboende er høyest blant mødre bosatt i Trøndelag og Nord-Norge, hvor langt over halvparten av mødrene var samboende og knapt en fjerdedel gift. Trøndelag og Nord-Norge skiller seg også ut med den høyeste andelen mødre som ikke var i samliv, med nesten en av fem. De to andre regionene med flere samboende enn gifte mødre (Vestlandet og Østlandet utenom Oslo og Akershus), har også litt høyere andel mødre som ikke var i samliv enn regionene hvor flertallet av mødrene var gift.

Økende forskjeller mellom foreldrepar i og utenfor samliv

Gjennomsnittsalderen for alle mødre og fedre ved første barns fødsel har økt i perioden 1987-2001, men mest for de gifte og samboende mødrene og fedrene og mindre for mødre og fedre som ikke bor sammen (se figur 3).

En tilsvarende utvikling ser vi for gjennomsnittlig utdanning og inntekt i de tre foreldregruppene. Gjennomsnittlig varighet av utdanning har økt mer for gifte og samboende mødre og fedre enn for mødre og fedre som ikke er i samliv (se figur 4). Det samme gjelder gjennomsnittsinntekten, der forskjellen mellom foreldre som ikke er i samliv, og de gifte og samboende foreldrene er blitt større i løpet av perioden både for mødrene og for fedrene (se figur 5).

Parallelt med dette har det vært en tilnærming mellom gifte og samboende foreldre, både når det gjelder gjennomsnittlig utdanningsvarighet, og når det gjelder gjennomsnittsinntekten for henholdsvis mødre og fedre.

Parallelt med at andelen samboende foreldre har økt, er det dermed blitt mindre forskjeller mellom gifte og samboende foreldrepar i gjennomsnittlig alder, utdanning og inntekt. Samtidig har forskjellene økt mellom de gifte og samboende foreldreparene på den ene side, og foreldreparene som ikke var i samliv på den annen side.

Forskjellene består når vi tar hensyn til andre forhold

Så langt har vi sett på bakgrunnsvariablene enkeltvis. For å få bedre innsikt i betydningen av demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnskjennetegn for foreldrenes samlivsstatus har vi gjort to regresjonsanalyser, såkalt logistisk regresjon (se tekstboks). Tabell 2 presenterer oddsratene for de to regresjonsanalysene.

Mors og fars alder har betydning både for sannsynligheten for at foreldrene var gift, og for sannsynligheten for at ikke-gifte foreldre var samboende. De respektive sannsynlighetene øker med alder både for mor og for far, men mors alder har relativt sterkere betydning enn fars alder. Betydningen av mors og fars alder avtar med stigende alder både for mor og far.

Stor aldersforskjell reduserer sannsynligheten for å være gift

Stor aldersforskjell mellom mor og far reduserer sannsynligheten for at foreldrene var gift. Det gjelder både om det er mor som er minst sju år eldre enn far, og om det er far som er minst sju år eldre enn mor. Det negative utslaget er litt større når det er far som er eldst, enn når det er mor. Stor aldersforskjell i fars favør reduserer også sannsynligheten for at ikke-gifte foreldre var samboende. Stor aldersforskjell i mors favør har ingen signifikant betydning på sannsynligheten for at ikke-gifte foreldre var samboende.

Om mor eller far har barn fra før, reduseres sannsynligheten for at foreldrene var gift da det første felles barnet ble født. Mor eller far som har barn fra tidligere forhold, reduserer også sannsynligheten for at ikke-gifte foreldre var samboende da det første felles barnet ble født. De negative utslagene av tidligere barn er imidlertid mindre når det gjelder sannsynligheten for at foreldrene var samboende, enn for sannsynligheten for at foreldrene var gift.

Fødeland og bostedsregion har også betydning

Foreldre født i Norge eller Vest Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand har lavere sannsynlighet for å være gift da første felles barn ble født, enn foreldre som er født i øvrige land. Nedgangen i sannsynligheten for gifte foreldre er større når mor er født i Norge, Norden eller Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand, enn når far er det. Effektene av foreldrenes fødeland på sannsynligheten for at ikke-gifte foreldre var samboende da barnet ble født, er motsatt av effektene av fødeland på sannsynligheten for ekteskap.

Sannsynligheten for samboende foreldre øker om mor eller far er født i Norge, Norden eller Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand. De positive utslagene er sterkere for fedrenes fødeland enn for mødrenes fødeland. Disse forskjellene er ikke overraskende, gitt at unge innvandrere fra øvrige land i mye mindre grad enn unge uten innvandrerbakgrunn velger samboerskap som familieetablering ( Daugstad 2009 ). Mange innvandrere har dessuten kommet til Norge gjennom ekteskap (familiegjenforening).

Størst sannsynlighet for at foreldrene var gift da barnet ble født, er det om mor var bosatt i Agderfylkene eller i Rogaland. I tillegg har mødre som var bosatt på Østlandet utenom Oslo og Akershus, litt høyere sannsynlighet for å være gift ved første barns fødsel enn mødre i referansegruppen med bosted i Oslo eller Akershus. Mødre bosatt i de to andre regionene – Vestlandet samt Trøndelag og Nord-Norge – har redusert sannsynlighet for å være gift, sammenliknet med referansegruppen. Sterkest er den negative effekten for mødre med bostedsregion Trøndelag og Nord-Norge.

Sannsynligheten for at ikke-gifte foreldre var samboende ved barnets fødsel, er høyest for mødre bosatt i Trøndelag og i Nord-Norge samt på Østlandet utenom Oslo og Akershus. Deretter følger sannsynligheten for mødre bosatt på Vestlandet, men også mødre bosatt i Agder og i Rogaland har litt høyere sannsynlighet for å være samboere ved barnets fødsel enn mødre i referansegruppen som er bosatt i Oslo og Akershus.

Høyt utdannede foreldre …

Sannsynligheten for at foreldrene var gift, øker med varigheten av mors og fars utdanning, men mors utdanning har litt sterkere positiv effekt enn fars (se tabell 2). Effekten av mors og fars utdanning er dessuten sterkere i periodene 1991-1994 og 1995-1998 sammenliknet med referanseperioden 1987-1990. I den siste perioden, 1999- 2001, er det ingen signifikant tilleggseffekt for mors utdanning, mens fars utdanning fortsatt har en beskjeden positiv tilleggseffekt.

Sannsynligheten for samboerskap reduseres med økende utdanning for mor. Fars utdanning har ingen statistisk signifikant betydning for sannsynligheten for samboerskap. I referanseperioden 1987-1990 var det med andre ord ingen positive effekter av foreldrenes utdanning på sannsynligheten for samboerskap. Dette endres i de etterfølgende periodene, der både mors og fars utdanning gir positive tilleggseffekter på sannsynligheten for samboerskap i alle tre periodene. Disse tilleggseffektene av utdanning gir sterkere utslag på sannsynligheten for samboerskap enn på sannsynligheten for ekteskap i alle tre periodene.

… og høytlønnede menn oftere gift

Sannsynligheten for at foreldrene var gift ved barnets fødsel, øker også med fars inntekt. Mors inntekt har derimot ingen betydning for sannsynligheten for ekteskap i referanseperioden 1987-1990. Den positive effekten av fars inntekt i referanseperioden avtar i de tre påfølgende periodene. Effekten av fars inntekt på sannsynligheten for ekteskap har med andre ord blitt mindre i den perioden vi ser på her.

Mors inntekt har en signifikant positiv tilleggseffekt både i perioden 1991-1994 og i perioden 1995-1998, men effekten er lavere i 1995-1998 enn i den foregående fireårsperioden. I den siste perioden, 1999-2001, er det ingen signifikant tilleggseffekt av mors inntekt på sannsynligheten for ekteskap. Alt i alt har dermed mors inntekt relativt beskjeden betydning for sannsynligheten for at foreldrene var gift ved barnets fødsel. Den positive effekten av mors inntekt er begrenset til midten av undersøkelsesperioden, mens mors inntekt ikke hadde noen betydning i start- og avslutningsperioden.

I motsetning til den beskjedne og avtakende effekten av mors og fars inntekt på sannsynligheten for at foreldrene var gift, er det betydelig sterkere effekt av foreldrenes inntekter på sannsynligheten for at ikke-gifte foreldre var samboende da første felles barn ble født. Sannsynligheten for samboerskap øker både med mors og fars inntekt, men den direkte effekten er sterkere for mors inntekt enn for fars. I tillegg er det også positive tilleggseffekter av mors og fars inntekt i alle tre påfølgende periodene etter referanseperioden. Dette betyr at den positive effekten av mors og fars inntekter på sannsynligheten for samboerskap øker i siste halvdelen av undersøkelsesperioden.

Færre foreldre som ikke lever i samliv

Når vi ser på effektene av utdanning og inntekt under ett gjennom undersøkelsesperioden, forsterkes den foreløpige konklusjonen som vi trakk på grunnlag av utviklingen i gjennomsnittsnivået av variablene i figur 4 og 5. I løpet av analyseperioden er det blitt mindre sosioøkonomiske forskjeller mellom gifte og samboende foreldre, mens forskjellene har økt mellom samboende foreldre og foreldre som ikke er i samliv. Gifte og samboende foreldre er altså blitt mer like, mens det er blitt mer markerte forskjeller mellom disse to gruppene og foreldre som ikke lever i samliv.

Tidligere har vi pekt på at nedgangen i andelen foreldre som ikke lever i samliv, kan ha sammenheng med endringene som har skjedd i regelverket for overgangsstønaden for enslige forsørgere. Etter endringene på 1990-tallet er varigheten av mulig stønadsperiode mer begrenset enn tidligere. Dette kan ha hatt betydning for fordelingen mellom samboende og ikke-samboende foreldre, ved at relativt flere velger først å gi samboerskapet en sjanse, framfor å gå over på trygd som enslig forsørger.

Resultatene fra regresjonsanalysen tyder på at det i så fall er foreldrene med relativt mest ressurser som velger samboerskap framfor å være enslig forsørger, mens mødrene som ikke er i samliv, var en mer sosioøkonomisk homogen gruppe i siste halvparten av analyseperioden enn i den første halvparten.

Referanser

Backer, J. (1965): Ekteskap, fødsler og vandringer i Norge 1865-1960 , Samfunnsøkonomiske studier 13 , Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Befolkningsstatistikk, Fødte, Statistisk sentralbyrå (8. april 2010): «Høy fruktbarhet» 

Byberg, I.H., Foss, A.H. og Noack, T (2001): Gjete kongens harer – rapport fra arbeidet med å få samboerne mer innpasset i statistikken, Rapporter 2001/40, Statistisk sentralbyrå.

Daugstad, G. (2009): Søker krake make? Ekteskap og pardannelse blant unge med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Vietnam, Rapporter 2009/33, Statistisk sentralbyrå.

Noack, T. (2010): En stille revolusjon: Det moderne samboerskapet i Norge , Doktoravhandling, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo.

Noack, T. og Seierstad A. (2003): Samboerskap ved tusenårsskiftet: Dagligdags og uutforsket, Samfunnsspeilet 1 , 2003, 30-34.

Rikstrygdeverket (2002): Trygdestatistisk årbok 2002 , del 12.0: Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere, s. 224.

Vestli, S. (1996): Avklaring av begrep og kjennemerker i familie- og barnestatistikken , Notater 96/24, Statistisk sentralbyrå.

Wiik, K. Aa., Bernhardt, E. og Noack, T. (2010): Love or Money? Marriage Intentions among Young Cohabitors in Norway and Sweden, Acta Sociologica, vol 53 (3) : 269-287.

Tabeller:

• Tabell 1 Ulike kjennetegn for foreldrene ved første felles barns fødsel i perioden 1987-2001
• Tabell 2 Logistisk regresjon modell A (sannsynligheten for at foreldrene var gift ved første felles barns fødsel) og modell B (sannsynligheten for at ikke-gifte foreldre var samboende ved første felles barns fødsel). Oddsrater