Dette prosjektet er en beskrivelse og analyse av migrasjon og integrasjon basert på nordiske komparative data lagt inn i Nordisk Ministerråds tabelldatabase https://www.nordicstatistics.org/,
Norden hadde 1.1. 2019 om lag 3,6 mill. innvandrere og 1,0 mill. etterkommere, i alt 4,6 mill. med innvandrerbakgrunn. Nordens innbyggertall var 27,2 mill., så innvandrerne utgjorde 13,3 prosent av folketallet, og etterkommerne 3,7 prosent. Sverige hadde 51 prosent av Nordens innvandrere, og 38 prosent av befolkningen.
Ser vi på enkeltland, er det flere innvandrere fra Syria (260 000) enn fra noe annet land, så vidt flere enn fra Polen. Syria er største innvandringsland i Sverige, og betydelig også i Danmark og Norge. Polen er største innvandringsland i Danmark, Island og Norge, og betydelig også i Sverige. Estland er største innvandringsland i Finland.
Det største antallet innvandringer er til Sverige. I forhold til folketallet er det i hele perioden Island som har hatt størst innvandring, i 2007 og 2017 utgjorde innvandringene fire prosent av folketallet. De nordiske landene har stort sett hatt nettoinnvandring hvert år siden 1990, som oftest størst til Sverige. Samlet nettoinnvandring 1990-2020 var nesten 2,9 mill., to tredeler av den samlede befolkningsveksten i Norden.
Vi operasjonaliserer integrering ved å måle deltaking i utdanning og arbeid. Sammenhengen mellom deltaking i utdanning og integrering er nok mer entydig blant etterkommerne enn blant innvandrerne. I de fire store nordiske landene er 30-40 prosent av innvandrerne i alder 16-29 år under utdanning, i Island med så stor arbeidsinnvandring bare 20 prosent.
Innvandrere fra Thailand og Somalia har gjennomgående høye andeler i videregående skole. Relativt lave andeler i videregående utdanning har innvandrere fra Tyrkia, India og Kina, men India og Kina har høye andeler i høyere utdanning. Thailand og Somalia har, sammen med Syria (med kort botid), de laveste andelene som er under høyere utdanning.
Sysselsettingen under ett er høyere i Sverige enn i Norge og Danmark, og mye høyere enn i Finland. Innvandrerne har gjennomgående mye lavere sysselsetting enn den øvrige befolkningen, fra 13 prosentpoeng i Norge til 22 prosentpoeng i Sverige. Dette er en nedgang fra 2016 til 2018. Finland har lavest sysselsetting for innvandrere fra de fleste land og regioner, fulgt av Danmark. Norge har høyere sysselsetting enn Sverige for dem fra arbeidsinnvandringsland, mens Sverige har klart høyest sysselsetting for dem som kommer fra flyktningeland.
Etterkommerne har gjennomgående høyere sysselsetting i Sverige og lavere i Finland enn i de andre landene. Etterkommerne har høyere sysselsetting enn innvandrerne i mange grupper, til tross for at relativt mange er så unge at de fortsatt er under utdanning. Det er klart mindre forskjeller i sysselsettingen etter landbakgrunn for etterkommere enn det er for innvandrere.
For Sverige og Finland øker sysselsettingen hele tiden med botid, slik at de med mer enn 15 års botid har høyere sysselsetting enn alle med kortere botid. I Danmark og Norge øker sysselsettingen fram til 8-15 års botid, men så blir det tydelig nedgang for dem med mer enn 15 års botid, 8 prosentpoeng i Danmark og 5 prosentpoeng i Norge.