Denne studien ser på effekter av covid-19 pandemien på fruktbarheten til ulike grupper av kvinner i Norge. Det er tidligere vist at pandemien har hatt en positiv effekt på fruktbarhetsnivået i Norge, men studiene har ikke vist hvorvidt kvinner vil kunne respondere forskjellig på pandemien avhengig av hvilken arbeids- og livssituasjon de er i. Vi bruker den første nedstengingen 12. mars 2020 som en markør på pandemien og bruker metoden regresjon diskontinuitet design (RDD) på administrative registerdata for å sammenligne antall fødsler knyttet til barn som ble unnfanget før pandemien startet og fødsler av barn som ble unnfanget de første åtte månedene av pandemien. Resultatene fra studien viser at den positive effekten av pandemien på fruktbarheten i Norge var drevet av kvinner i livsfaser hvor fruktbarheten generelt er høy (kvinner i alderen 28-35 år og kvinner som allerede har barn). Dette er grupper som ofte er i en stabil økonomisk og sosial situasjon og hvor restriksjonene på grunn av pandemien har hatt mindre betydning for deres livssituasjon. Med unntak av for kvinner i servicesektoren og offentlig administrasjon, har kvinnenes arbeidssituasjon – målt ved hvilken næring de arbeidet i rett før nedstengingen – liten betydning for effekten av pandemien på fruktbarheten. Dette kan forklares med de gode velferdsordningene i Norge og de generøse økonomiske tiltakene fra myndighetene i forbindelse med pandemien.