Antall døde i Norge har vært stabilt rundt 40 700 de siste årene. I 2020 døde det 40 611 personer, 73 færre enn i 2019.
På en gjennomsnittsdag er det 110 dødsfall, og om skuddårsdagen tas med i regnestykket er reduksjonen på nesten 200 personer. Dersom vi måler antall døde i prosent av folkemengden, har vi aldri hatt lavere dødstall, viser nye tall fra statistikken Døde.
Kvinner i Norge har gjennom mesteparten av livet lavere dødssannsynlighet enn jevnaldrende menn. Likevel døde det 525 flere kvinner enn menn i 2020. Årsaken er at vi har så vidt mange flere godt voksne damer enn menn i befolkningen. Opp til 65 år er det flest menn på alle alderstrinn, men derfra er det flest kvinner. Fra 91 år og oppover er det minst dobbelt så mange kvinner som menn.
Historisk lav spedbarnsdødelighet
Det første leveåret er det desidert mest risikofylte i barndommen, men i 2020 døde bare 92 spedbarn. Det er første gang færre enn 100 barn dør i løpet av sitt første leveår og 22 færre enn året før. Tallene er historisk lave selv om vi tar hensyn til at det fødes færre barn enn tidligere.
Andel døde jenter under 1 år var bare 1,3 per 1 000, mot 1,7 året før og 2,2 i 2018. I 2017 var spedbarnsdødeligheten identisk for gutter og jenter (2,3 per 1 000), men de siste par årene har har vi igjen sett det tradisjonelle mønsteret med høyere spedbarnsdødelighet blant gutter enn blant jenter.
Resten av barndommen fram til 16 år ser ut til å være minst like trygg for gutter som for jenter. I 2020 døde det faktisk ingen gutter mellom 8-11 år og antall dødsfall 1-15 år var så vidt lavere for guttene enn for jentene.
Fra 16 år er dødsrisikoen større om en er født hankjønn, kanskje med unntak av aldersklassene over 100 år. Men da er tallgrunnlaget for tynt til at vi kan trekke noen endelige konklusjoner.
Forventa levealder økte også i 2020
Forventa levealder eller middellevetid er det antall år en nyfødt kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold (periodedødelighet). Forventa levealder beregnes ut fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. Forventa gjenstående levetid beregnes for ulike alderstrinn. Se mer om beregningsmetode under Definisjoner i «Om statistikken» på www.ssb.no/dode. ved fødsel har aldri vært høyere enn i 2020. For gutter var den 81,5 år, for jenter 84,9 år.
Økningen fra året før var på 0,29 år for menn og 0,21 år for kvinner. Siden forventa levealder tar hensyn til alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen, er det et mer presist mål på dødelighetsforholdene enn de absolutte dødstallene.
Forskjellen mellom kvinner og menns forventede levealder er nesten halvert siden 1980-årene og er nå nede i 3,4 år. Det er likevel ikke historisk lavt. Gjennom mesteparten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var levealdersforskjellen mellom menn og kvinner på omtrent tre år.
I etterkrigstiden økte kjønnsforskjellene, noe som blant annet forklares med at menn røykte i langt større grad enn kvinner. I 1980-årene var forskjellen oppe i nesten sju år. Deretter har den blitt gradvis mindre, noe som kan henge sammen med at flere kvinner og færre menn begynte å røyke.
Det er viktig å merke seg at forventa levealder skiller seg klart fra gjennomsnittlig alder ved død. I 2020 ble kvinnene som døde i gjennomsnitt 82,2 år, mens mennene bare ble 76,7 år. Dette er betydelig lavere enn forventa levealder ved fødsel på henholdsvis 84,9 og 81,5 år.
Ser vi derimot på den vanligste alderen å dø ved, er denne betraktelig høyere. En ganske stor endring fra årene før er at den nå var 89 år for både kvinner og menn, ett år opp for mennene og to år ned for kvinnene. Forventa levealder eller forventa gjenstående levetid ligger sånn sett lavere enn det som vi opplever som normalt eller vanlig rundt oss.
SSBs beregner også forventa kohortlevealder. Her tar en hensyn til at dødeligheten antas å minske i tiden fremover, og gir derfor et bedre bilde av hvor lenge vi faktisk kommer til å leve. I 2020 var forventa kohortlevealder 94,6 år for kvinner og 93,0 år for menn, altså omtrent 10 år høyere. Det er kohortlevealderen som ligger til grunn for befolkningsframskrivingene og de økonomiske modellene som bygger på disse.
Utvikling innenfor normalen
Dødsfallsstatistikk har vært i vinden som aldri før siden midten av mars 2020, og spekulasjonene har gått høyt i retning av både over- og underdødelighet. Etter at statistikk på ukes- og månedsbasis ble normalen i Europa og store deler av verden, har en del falt for fristelsen til å dra i overkant bastante konklusjoner på grunnlag av relativt kortvarige svingninger innenfor det som er statistisk normalt. Det er viktig å merke seg at SSBs tall bare forteller hvor mange som er døde, og ikke sier noe om dødsårsaken.
Figur 3 viser at utviklingen i forventa levealder i de nordiske landene unntatt Island. Danmark og Norge har hatt en økning minst på linje med utviklingen fra de seneste år, i motsetning til Sverige som registrerer en betydelig nedgang og brudd på lang tids stigende trend. Forskjellen på forventa levealder i Sverige og Norge har ikke vært større enn 0,25 år siden 2012, men i 2020 var den 0,75 år høyere i Norge enn i Sverige. Det er den største differansen mellom de to landene siden den forventede levealderen var 0,83 år høyere i Sverige enn i Norge i 2002. Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før denne forskjellen eventuelt utjevnes igjen.
Det har vært mye fokus på risikogrupper, og særlig da aldergruppene fra 65 og 80 år. Om en ser på antall døde per 100 000 er det, med et ørlite unntak for menn 65-69 år, lavere dødelighet i alle aldersgrupper fra 50-54 år og oppover. Dette gjelder for både kvinner og menn. Når vi ser økning i forventa gjenstående levetid også for befolkningen over 80 år, er en rimelig tolkning at tiltakene i Norge har beskyttet de eldste generasjonene.
Vestlendingene lever lengst
Forventa levealder er sterkt påvirket av dødsfall i yngre aldersgrupper. Dersom vi i stedet ser på forventa gjenstående levetid ved 65-års alder, holder Vestland stand som fylket med lengstlevende eldre for både kvinner og menn. Det er fortsatt menn i Troms og Finnmark som har den korteste gjenstående levetiden når de fyller 65. Det er imidlertid kvinner i Innlandet som har kortest gjenstående levetid når de er 65 år. Spriket mellom fylkene i gjenstående levetid på 1,5 år for kvinner, mot 1,0 år for menn.
