Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Tettstedsveksten fortsetter
Nær 80 prosent av Norges befolkning bodde i tettsteder per 1. januar 2011. Folketallet i tettsteder har økt med 3,2 prosent i perioden 2009-2011. Tettstedsarealet økte i samme tidsrom med 2,7 prosent.
I alt 3 900 000 av oss, eller nær 80 prosent av den totale befolkningen, bodde i til sammen 936 tettsteder per 1. januar 2011. Folketallet i tettsteder økte med 120 000, eller 3,2 prosent, i perioden 2009-2011. Tettstedarealet økte med 64 kvadratkilometer, eller 2,7 prosent, i dette tidsrommet. Befolkningen i tettsteder økte med 425 000, eller 12 prosent, mens tettstedsarealet økte med 210 kvadratkilometer, eller 10 prosent, i perioden 2002-2011.
Størst vekst i Akershus, Oslo og Rogaland
Størst vekst i antall bosatte i tettsteder i perioden 2009-2011 var det i fylkene Akershus, Oslo og Rogaland, med om lag 4 prosent. Tettstedsveksten i disse tre fylkene var i perioden på 55 000 personer, eller 45 prosent av den totale tettstedsveksten.
Minst vekst i Hedmark og Telemark
Minst vekst i tettstedsbefolkningen var det i fylkene Hedmark og Telemark med i underkant av 2 prosent. Til sammenligning økte det totale folketallet i Norge i perioden 2009-2011 med 2,5 prosent.
Over 1 million bor fortsatt i spredtbygde strøk
Spredtbygde strøk hadde en svak nedgang i befolkningen i samme periode med 2 100 personer, eller 0,2 prosent, av befolkningen i slike områder. Per 1. januar 2011 bodde det i overkant av 1 000 000 personer i spredtbygde strøk i Norge.
Økende sentralisering
Sentralisering kan defineres som en tendens til at en økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer eller større byregioner, mens stadig færre bor og arbeider på landsbygda og i spredtbygde strøk.
Antall bosatte i tettsteder i de mest sentrale kommunene (sentralitet 3) økte med 96 000 fra 2009-2011, mens i de minst sentrale kommunene (sentralitet 0) var befolkningsveksten i tettsteder 4 000.
87 prosent av befolkningen bodde i de mest sentrale kommunene i tettbygde strøk per 1. januar 2011, mens i de minst sentrale kommunene var andelen nær 50 prosent. Ved samme tidspunkt bodde 73 prosent av tettstedsbefolkningen i Norge i de mest sentrale kommunene, mens kun 5 prosent bodde i de minst sentrale kommunene.
Hva betyr sentralitet?Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulike kategorier. Det er fire hovednivåer, kodet 3-0, alt etter reisetid fra de forskjellige tettstedene. En kommune har sentralitet 3 når dens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid fra et tettsted med minimum 50 000 innbyggere (90 minutter fra Oslo). For å få sentralitet 3 må tettstedet i tillegg fungere som regionsenter. Sentralitet 2 betyr at det er maksimalt 60 minutters reisetid til et tettsted med minimum 15 000 innbyggere; sentralitet 1 vil si at det er maksimalt 45 minutters reisetid til et tettsted med minimum 5 000 innbyggere. Kommuner som ikke oppfyller noen av disse kravene, får sentralitet 0. |
Befolkningen økte sterkt i de seks største tettstedene
Tettstedene Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg og Drammen har alle mer enn 100 000 bosatte. Antall bosatte i disse seks tettstedene økte med 57 000 personer fra 2009 til 2011. Dette utgjør 48 prosent av veksten i alle landets tettsteder totalt sett. De seks tettstedene hadde 44 prosent av den totale tettstedsbefolkningen ved starten av året.
Drammen tettsted har passert et innbyggertall på 100 000 personer per 1. januar 2011.
Befolkningen i disse seks tettstedene økte med 23 prosent i perioden 2002-2011, mens arealene økte med 20 prosent. Fortettingen var dermed sterkere enn arealveksten, og arealbrukseffektiviteten steg fra i gjennomsnitt 2 386 innbyggere per kvadratkilometer til 2 640 innbyggere per kvadratkilometer. Til sammenlikning var befolkningstettheten i de øvrige tettstedene snaut 1 250 innbyggere per kvadratkilometer, eller under halvparten av de største byene.
2011 | Endring fra 2009 til 2011 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bosatte | Areal. km2 | Innbyggere pr. km2 | Antall tettsteder | Bosatte | Areal. km2 | Innbyggere pr. km2 | Antall tettsteder | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I alt | 3 899 115 | 2 403,34 | 1 622 | 936 | 119 047 | 63,51 | 7 | 17 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
200-499 bosatte | 112 691 | 165,49 | 681 | 333 | -1 614 | -0,13 | -9 | -1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
500-999 bosatte | 164 223 | 202,66 | 810 | 236 | 10 570 | 12,98 | 0 | 15 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 000-1 999 bosatte | 204 221 | 207,48 | 984 | 144 | -4 838 | -2,91 | -10 | -4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2000-19 999 bosatte | 1 099 617 | 825,46 | 1 332 | 203 | 43 703 | 34,02 | -2 | 7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
20 000-99 999 bosatte | 609 146 | 355,00 | 1 716 | 14 | -82 250 | -41,35 | -28 | -1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
100 000 eller flere bosatte1 | 1 709 217 | 647,25 | 2 641 | 6 | 153 476 | 60,90 | -12 | 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 | Drammen inngår nå i størrelsesgruppen 100 000 eller flere bosatte. |
De minste tettstedene i flertall
I alt 569 av landets 936 tettsteder hadde under 1 000 innbyggere per 1. januar 2011. Disse tettstedene hadde kun 7 prosent av tettstedsbefolkningen og 15 prosent av det totale tettstedsarealet.
I perioden 2009-2011 har antall tettsteder totalt økt med 17, og dette skyldes at 22 nye tettsteder er kommet til, og 5 tettsteder er utgått.
Tettstedsarealene øker
Tettstedsarealet utgjorde for hele landet per 1. januar 2011 i alt 2 403 kvadratkilometer. Arealet økte med 64 kvadratkilometer, eller 2,7 prosent, i perioden 2009-2011. Siden 2002 har tettstedsarealet økt med 210 kvadratkilometer, som tilsvarer omtrent det samlede tettstedsarealet i kommunene Oslo og Trondheim.
Økningen i antall bosatte i tettsteder var på 3,2 prosent i perioden 2009-2011, som var noe sterkere enn økningen i tettstedsarealet. Dette kan indikere økende effektivitet i arealutnyttingen. Den gjennomsnittlige befolkningstettheten i norske tettsteder har i perioden 2009-2011 endret seg fra 1 615 til 1 622 bosatte per kvadratkilometer. I 2002 var befolkningstettheten 1 584 bosatte per kvadratkilometer.
SSBs tettstedsdefinisjonEn hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen |
Tabeller:
Kontakt
-
Even Høydahl
E-post: even.hoydahl@ssb.no
tlf.: 95 77 79 06
-
Dana Moe
E-post: dana.moe@ssb.no
tlf.: 99 85 23 42
-
Vilni Verner Holst Bloch
E-post: vilni.verner.holst.bloch@ssb.no
tlf.: 94 82 25 32
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42