53323_not-searchable
/befolkning/statistikker/familie/aar
53323
31 000 flere husholdninger
statistikk
2011-04-07T10:00:00.000Z
Befolkning
no
familie, Familier og husholdninger, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med/uten barn), privathusholdninger, husholdningsstørrelse, husstand, familietyper (for eksempel ektepar med/uten barn, mor/far med barn, samboere med barn), enslige, single, barn, foreldres samlivsform, aleneforeldre, steforeldre, søsken (for eksempel hel-, halv- og stesøsken), enebarn.Barn, familier og husholdninger, Befolkning
false

Familier og husholdninger, 1. januar 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

31 000 flere husholdninger

Antallet husholdninger økte med 31 000 i løpet av 2010. Det er nå 2,2 millioner privathusholdninger i Norge. Det er mest vanlig å bo i en husholdning med to personer, men svært mange bor også alene.

Personer i privathusholdninger, etter husholdningsstørrelse. 1920-2011. Prosent

Økningen i antallet husholdninger skyldes i hovedsak at vi i løpet av 2010 ble 62 000 flere personer her i landet. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse er nå 2,22 personer. Til sammenlikning var det gjennomsnittlig 3,27 personer per husholdning ved Folke- og boligtellingen i 1960. Det har dermed i gjennomsnitt blitt én person mindre per bolig i løpet av de siste 50 år.

Mange bor alene

Det er mest vanlig å bo i en husholdning med to personer, og om lag en firedel av de bosatte i Norge gjør det. I 1960 var det mest vanlig å bo i en husholdning med fire personer. Den gang bodde en av fire i en slik husholdning. I dag er det også svært vanlig å bo alene, nærmere 20 prosent gjør det. Andelen som bor alene har økt gradvis over svært lang tid. Mens 2 prosent bodde alene i 1920, var andelen 4 prosent i 1960.

I 1920 var det mest vanlig å bo i store husholdninger, og over halvparten av befolkningen bodde i en husholdning med 6 personer eller mer. Denne andelen har sunket til i underkant av 5 prosent i dag.

En husholdning består av alle som bor i samme bolig. Om lag fire av ti husholdninger inneholder per i dag bare én person. Sett på en annen måte betyr det at det bare bor én person i 40 prosent av de bebodde boligene her i landet.

Aleneboende menn og kvinner, etter alder. 1. januar 2011. Prosent

Andelen som bor alene varierer med alder og kjønn

For alle som er 16 år og over er det om lag like vanlig for menn som for kvinner å bo alene, 23 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene bor alene. Men andelene som bor alene varierer mye i ulike aldersgrupper og de varierer ulikt for menn og kvinner.

Variasjonen er kraftigst i kvinnens livssyklus. Det er veldig vanlig å bo alene når man er gammel, men også blant de unge er det mange som bor alene. Det er en god del mer vanlig for unge menn å bo alene enn for unge kvinner. Det er mest vanlig for kvinner å bo sammen med andre når de er rundt 40. Da synker andelen som bor alene til under 10 prosent. Andelen synker også en god del for menn, men ikke til et like lavt nivå som for kvinner. En femtedel av mennene bor alene ved 40-årsalderen og andelen er nesten uforandret helt opp til 75-årsalderen.

Skilsmisser er en del av forklaringen på at det er mer vanlig for middelaldrede menn enn kvinner å bo alene. Ved skilsmisse fortsetter som regel barna å være bosatt hos moren, og far fortsetter, i det minste midlertidig, å bo alene. Fra 60-årsalderen er det mer vanlig for kvinner å bo alene enn for menn. En viktig grunn til det er at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn sine gjennomgående noe eldre ektemenn og dermed blir sittende igjen som enker.

Andel personer i privathusholdninger som bor alene. 1. januar 2011. Prosent

Regionale forskjeller

Det er mest vanlig å bo alene i sentrale bykommuner, i utkantkommunene i innlandet i Sør-Norge, samt i Nord-Norge. Høyest andel aleneboende finner vi i Oslo hvor 28 prosent bor alene. Lave andeler med aleneboende finner vi i byenes omlandskommuner samt i de fleste kommunene langs kysten fra Agder til Trøndelag.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken er laget ut fra hvor personene var registrert bosatt 1. januar 2011 (formelt bosted). Det betyr blant annet at alle ugifte studenter som er registrert bosatt hos foreldrene, er talt opp i foreldrenes husholdning. I intervjuundersøkelser er det respondenten selv som oppgir sitt faktiske bosted. Erfaringsmessig vil statistikk som er basert på register og formelt bosted, i gjennomsnitt gi noe større husholdninger, færre aleneboende og færre samboerpar enn statistikk som er basert på intervjuundersøkelser og faktisk bosted. Registerstatistikk av den typen som presenteres her, har den fordelen at den kan brytes ned på svært lavt geografisk nivå.

Tabeller: