Adopsjoner

Adopsjon

Begrepet kommer av det latinske ordet adoptare, å anta som sitt eget. Adoptanten får i henhold til norsk lov foreldremyndighet over barnet, blir dets verge og har forsørgerplikt. Adoptivbarnet får samme rettsstilling som adoptivforeldrenes biologiske barn. Adopsjonstype: Det skilles mellom stebarnsadopsjoner, utenlandsadopsjoner, fosterbarnsadopsjoner og anonyme adopsjoner.

Ved stebarnsadopsjoner er den som adopterer barnet ektefelle eller registrert partner til barnets biologisk far eller mor.

Alder

Barnets alder da adopsjonen ble innvilget.

Statsborgerskap

Standard for fylkeskommune

Navn: Adopsjoner
Emne: Befolkning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Hele landet og fylker

Årlig

Filer på individnivå med data som blir bearbeidet og langtidslagret.

Statistikken skal, blant andre emner, være med på å vise endringer som finner sted og som dermed påvirker befolkningens sammensetning.

Den første adopsjonsstatistikken som ble laget i Statistisk sentralbyrå gjaldt 1963, men hadde med tallet på adopsjoner totalt tilbake til 1960. Siden den gang er det laget årlig statistikk over adopsjoner. Grunnlaget for statistikken fra 1963 til og med 1965 var meldinger om adopsjonsbevillinger som fylkesmennene var pålagt å sende Justisdepartementet. Fra og med 1966 bygger statistikken på meldinger til folkeregisteret. Ansvarlig for å sende disse meldingene var først fylkesmennene, fra og med 1987 Statens adopsjonskontor, fra og med 1998 Statens ungdoms- og adopsjonskontor og fra og med 2004 Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Adopsjonene blir ikke tatt vare på som meldinger i Folkeregisteret, og SSB har dermed ikke hatt mulighet til å bruke Det sentrale folkeregister (DSF) som kilde for adopsjonsstatistikken. Derfor har adopsjonsmeldingene før 2006 blitt utlånt fra Folkeregisteret til SSB for registrering til statistikkformål. Fra og med 2006 får SSB fullstendig kopi av det sentrale adopsjonsregisteret en gang i året for å lage årlig adopsjonsstatistikk. Registeret inneholder data tilbake til 1917.

Adopsjonsstatistikken produseres fra og med 1997-årgangen ved Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk. Før 1997 var det Seksjon for helsestatistikk som hadde ansvaret for produksjon og publisering.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområder, som forskningsmiljøer innen demografi og levekår, offentlig forvalting, media og privatpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ikke relevant

Adopsjonsstatistikken for et år (år n) omfatter alle innenlandske adopsjoner og utenlandsadopsjoner fra Thailand, Filippinene, India og Korea der bevillingen er gitt i år n.

I tillegg omfatter statistikken utenlandsadopsjoner som er gjennomført i utlandet for år n.

For utenlandsadopterte generelt: I de tilfellene bevillingsdato er seinere enn dato for adopsjon gjennomført i utlandet er det bevillingsdato som skal gjelde i statistikken, og ikke dato som adopsjonen er gjennomført i utlandet

Det sentrale adopsjonsregisteret i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

I tillegg til de kontrollene som blir gjort i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, utfører SSB kontroller for statistiske formål.

Adopsjoner blir summert opp til fylkesnivå.

Dersom det i tabeller på fylkesnivå er færre enn tre personer i en celle, blir disse cellene prikket dersom det kan være en risiko for at en adoptert person i det publiserte materialet blir identifisert.

Sammenlignbarheten er generelt god. Se også punkt 3.1. om omfanget av statistikken.

Tabell 1 er noe omarbeidet fra 2006 for å oppnå sammenlignbarhet over tid.

Ved sammenligning på regionalt nivå over tid må en være oppmerksom på at det har vært sammenslåinger og grensereguleringer i dette tidsrommet.

Noen feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, etc. Det er utført grundig arbeid for å minimalisere slike feil, og SSB anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.