Innhold
Publisert:
Oppdatert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Tallene per 1.1.2014 er revidert. Tallene som er referert i denne artikkelen, er de opprinnelig publiserte og ureviderte tallene. Nye og reviderte tall pr. 1.1.2014 finner du i Statistikkbanken.
Flere husholdninger
1. januar 2014 var det 2 349 500 privathusholdninger i Norge. Det bodde i gjennomsnitt 2,15 personer i hver husholdning.
2013 | 20141 | |
---|---|---|
1En omlegging har ført til brudd i tidsserien. Tall for 2014 er ikke direkte sammenlignbare med tall fra 2013 og tidligere. Blant annet er en del studenter flyttet fra hjemkommunen til studiekommunen. Se Statistikkens hovedside og Om statistikken | ||
Husholdninger | 2 258 794 | 2 349 460 |
Personer i privathusholdninger | 4 990 842 | 5 046 327 |
Personer per privathusholdning | 2,2 | 2,1 |
Folkemengde etter husholdninstype | ||
Enfamiliehusholdninger | 4 710 233 | 4 724 174 |
Flerfamiliehusholdninger | 280 609 | 322 153 |
Andre husholdninger | 60 433 | 52 222 |
Den langsiktige trenden med flere og mindre husholdninger fortsetter. Den store befolkningsveksten, i tillegg til at stadig flere bor alene, bidrar til denne utviklingen. Imidlertid er det verdt å merke seg at om lag halvparten av økningen i antallet husholdninger fra i fjor til i år skyldes en omlegging av rutinen for etablering av husholdninger i statistikken.
Ny rutine for husholdningsdannelse
Om lag 91 000 ugifte studenter, som med den forrige rutinen ville blitt innlemmet i foreldrenes husholdning, er nå plassert i husholdninger på studiestedet. 10 500 av dem studerer i utlandet og er derfor tatt ut av populasjonen. Totalt sett har dette ført til en økning på 46 000 husholdninger i statistikken, som tilsvarer 2 prosent av alle husholdninger. Endringene har blant annet gitt flere husholdninger i kategoriene aleneboende, samboerpar uten barn og flerfamiliehusholdninger. De har også skapt en nedgang i antall enslige foreldre med barn og antall husholdninger med voksne barn. Mer informasjon om den nye rutinen, metoden som er brukt, og effekten den har hatt på statistikken, finnes i Om statistikken.
Stadig flere bor alene
I Norge bodde 960 000 personer alene per 1. januar 2014, det vil si nesten én av fem personer. Husholdninger med én person utgjorde 41 prosent av husholdningene. De som bor alene, finner vi først og fremst i utkantkommunene og i store byer - da særlig i sentrale deler av byene. I omlandskommunene til de store byene er det relativt få som bor alene. Oslo er fylket der flest bor alene, med en andel på 28 prosent. Samtidig har Oslo relativt sett færrest bosatte i husholdninger med barn (42 prosent). Nabofylket Akershus har lavest andel aleneboende blant fylkene, med 15 prosent, og høyest andel bosatte i husholdninger med barn, med 53 prosent.
60 prosent av alle voksne lever i et parforhold
Av landets 3,9 millioner personer på 18 år og over, lever 60 prosent i et parforhold. Også her er det store regionale forskjeller. I Oslo lever om lag halvparten av alle voksne utenfor parforhold, mens andelen i nabofylket Akershus er 36 prosent, den laveste andelen blant fylkene. Av parene er 73 prosent gift – inkludert registrerte partnere – og 27 prosent samboere. Samboerskap er mest vanlig blant de yngre. I aldersgruppen 18-29 år er 72 prosent av alle personer som er i par, i samboerpar. I aldersgruppen 30-44 år er 63 prosent av alle i par, gift, og blant dem over 67 år er 95 prosent gift.
Flest samboerpar i øst og nord
Oslo, Hedmark og Oppland samt fylkene fra Trøndelag og nordover har den høyeste andelen samboere. Sør-Trøndelag ligger høyest med 35 prosent. Her er det særlig Trondheim som trekker opp, med en samboerandel på 39 prosent. Lavest andel samboere har Agder-fylkene og Rogaland. Vest-Agder ligger lavest med 20 prosent.
Tre av fire barn bor med begge foreldrene
Ved årsskiftet var det 1,1 millioner barn under 18 år i Norge. Tre firedeler av dem bodde med begge foreldrene, mens en firedel bodde med bare én av foreldrene. Andelen som bor med begge foreldrene, synker med alderen. Blant dem som ennå ikke hadde fylt ett år ved årsskiftet, bodde 88 prosent med begge foreldrene. Blant 17-åringene bodde 61 prosent med begge foreldrene. Det er også regionale forskjeller. Mens bare 66 prosent av barna i Finnmark bodde med begge foreldrene, var andelen nærmere 80 prosent blant barna i Rogaland og Sogn og Fjordane.
Omlegging gir brudd i statistikkenÅpne og lesLukk
Årets statistikk er ikke direkte sammenlignbar med tidligere årganger. Ugifte studenter som var registrert bosatt hos foreldrene, ble tidligere talt opp i foreldrenes husholdning, selv om de i studietiden oppholdt seg andre steder. Basert på informasjon fra alternative adressekilder, og ved hjelp av en statistisk metode, har vi i årets statistikk plassert disse studentene i husholdninger på studiestedet.
Deler av de endringer vi ser i årets statistikk, blant annet når det gjelder fordelingen på husholdningstyper og størrelsen på husholdningene, skyldes denne omleggingen. Metoden og de effektene den har hatt på statistikken er nærmere beskrevet i Om statistikken.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Espen Andersen
E-post: espen.andersen@ssb.no
tlf.: 92 61 00 46
-
Ane Margrete Tømmerås
E-post: ane.tommeras@ssb.no
tlf.: 91 99 29 62
-
Oppdrag befolkningsstatistikk
E-post: befolkning@ssb.no