Familier og husholdninger, 1. januar 2000

Siden familiestatistikken publiserte tall for samboerpar med minst ett felles barn første gang per 1. januar 1987, har antallet økt tre og en halv gang. Per 1. januar 2000 var det 94 300 samboerpar med felles barn her i landet, mot 26 800 14 år tidligere. Økningen var på 3 400 fra året før.

Tallet på ektepar uten barn fortsetter å stige, mens tallet på ektepar med barn fortsetter å synke. 1. januar 1999 var det fortsatt i overkant av en halv million ektepar med barn i Norge; 1. januar 2000 hadde tallet krøpet under streken til 496 000. På om lag fem år har tallet på ektepar uten hjemmeboende barn steget med 20 000, til 341 000 ved siste årsskifte.

Ett barn for samboere, to for ektepar

Ettbarnsfamilien er den vanligste barnefamilien blant samboerparene med felles barn. Nesten halvparten av alle samboerfamiliene, 46 prosent, besto av mor, far og ett (hjemmeboende) barn under myndighetsalder. To barn under 18 år var også ganske vanlig. 41 prosent av samboerparene var en firepersonsfamilie.

De tilsvarende tallene for ektepar viste at to barn var mest vanlig. Mens 42 prosent av ekteparene med barn hadde to barn under 18 år, hadde 34 prosent av dem ett barn. Ekteparene har også i større grad enn samboerparene barn som er eldre enn 18 år.

At barnetallene i parfamiliene ser ut som de gjør, har blant annet sammenheng med at noen samboere velger å gifte seg etter hvert, slik at de på det viset skifter fra én familietype til en annen. En annen forklaring er at samboerskap tross alt ikke har vært en vanlig samlivsform så lenge, slik at det tar litt tid før samboerparene rekker å få mange barn.

Nordlig utbredelse

Akershus var fylket med flest samboerpar med minst ett felles barn per 1. januar 2000, med 9 500 samboerpar med barn under 18 år. Andelen samboerpar i forhold til alle barnefamilier lå likevel under landsgjennomsnittet. I alle fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover, var tre av ti barnefamilier samboerpar med felles barn, mot to av ti på landsbasis og bare én av ti i Vest-Agder.

Partnerskapsfamiliene øker

Siden partnerskapsloven trådte i kraft i august 1993, har familiestatistikken talt partnerskapsfamiliene sammen med ekteparene. Ved inngangen til 2000 var det 740 registrerte partnerskap med og uten barn i Norge. Dette er en oppgang på 90 fra året før. I nesten 40 av partnerskapene var det barn; av alle parfamiliene med barn gir dette en andel på under 0,01 prosent.

Registrerte partnerskap er fortsatt vanligst som familietype i Oslo, det gjelder både partnerskapene uten barn og partnerskapene med barn.

Familiestatistikkens mangler og andre kilder

Familiestatistikken ble redusert med virkning fra 1. januar 1999, som en følge av at statistikken i stadig mindre grad hadde gitt et riktig bilde av familiemønsteret i Norge. Særlig skapte bostedsregistreringen for studenter og manglende registrering av samboere uten felles barn problemer. Endringen førte til at familietyper som énpersonfamilien og mor eller far med barn ble tatt ut, av kvalitetshensyn. De siste to årene har dermed gitt statistikk med mindre detaljeringsgrad enn tidligere.

I tillegg til familiestatistikken gir barnestatistikken informasjon om familieforhold sett fra barnets synsvinkel ( www.ssb.no/barn/ ), og husholdningsstatistikken gir informasjon om hvordan befolkningen fordeler seg i husholdningene ( www.ssb.no/hushold/ ).

Tabeller:

• Tabell 1 Familier, etter familietype. 1960-2000
• Tabell 2 Familier, etter familietype. Barn under 18 år. 1974-2000
• Tabell 3 Personer, etter familietype. 1. januar 2000
• Tabell 4 Familier, etter familietype og tallet på hjemmeboende barn. 1. januar 2000
• Tabell 5 Familier, etter familietype og tallet på hjemmeboende barn under 18 år. 1. januar 2000