Familier og husholdninger, 1. januar 2001

Det viser tall fra familiestatistikken per 1. januar 2001.

Mens 43 prosent av samboerfamiliene bestod av to voksne og to barn, var 44 prosent av dem trepersonfamilier. Ti år tidligere var ettbarnfamilien den vanligste barnefamilien blant samboerparene, 60 prosent hadde ett barn mens 31 prosent hadde to barn.

De tilsvarende tallene for ektepar viste at to barn var mest vanlig ved begynnelsen av 2001. Mens 42 prosent av ekteparene med barn hadde to barn under 18 år, hadde 34 prosent av dem ett barn. Tre barn eller flere forekom langt hyppigere blant ektepar enn blant samboerpar. Ekteparene har også i større grad enn samboerparene barn som er eldre enn 18 år.

At barnetallene i parfamiliene ser ut som de gjør, har blant annet sammenheng med at noen samboere velger å gifte seg etter hvert, dermed skifter de fra én familietype til en annen. En annen forklaring er at samboerskap ikke har vært en vanlig samlivsform lenge, slik at det tar litt tid før samboerparene rekker å få mange barn.

Høyest andel samboerfamilier i nord

Akershus var fylket med flest samboerpar med minst ett felles barn per 1. januar 2001, med 9 700 samboerpar med barn under 18 år. Andelen samboerpar i forhold til alle barnefamilier lå likevel under landsgjennomsnittet. I alle fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover var tre av ti barnefamilier samboerpar med felles barn, mot to av ti på landsbasis og bare drøyt én av ti i Agderfylkene og Rogaland.

Stadig flere ektepar uten barn

Tallet på ektepar uten hjemmeboende barn fortsetter å stige, mens tallet på ektepar med hjemmeboende barn fortsetter å synke. 1. januar 1999 var det fortsatt i overkant av 0,5 millioner ektepar med hjemmeboende barn i Norge, 1. januar 2000 hadde tallet krøpet under streken til 496 000 og nå videre til 492 000. På ti år har tallet på ektepar uten hjemmeboende barn steget med nærmere 30 000 til 345 000 ved inngangen til 2001.

Partnerskapsfamiliene øker

Siden partnerskapsloven trådte i kraft i august 1993, har familiestatistikken talt partnerskapsfamiliene sammen med ekteparene. Ved inngangen til 2001 var det vel 840 registrerte partnerskap med og uten barn i Norge. Dette er en oppgang på 110 fra året før. I 40 av partnerskapene var det barn. Av alle parfamiliene med barn gir dette en andel på under 0,01 prosent.

Registrerte partnerskap er fortsatt vanligst som familietype i Oslo, det gjelder både partnerskapene uten barn og partnerskapene med barn.

1 500 000 personer med annen familietype

Mens 3 000 000 personer bodde i registrerte parfamilier som består av ektefeller, samboere og deres barn, hadde drøyt 1 500 000 personer en annen familietype. Personer med annen familietype omfatter mødre og fedre som bor alene med sine barn, samboerpar med bare særkullsbarn ("mine" og "dine" barn), barna i disse familietypene, barnløse samboende personer og enpersonfamilier. Å gi tall for personene med annen familietype fordelt på mer detaljerte familietyper er ikke mulig med dagens datagrunnlag.

Familiestatistikkens mangler og andre kilder

Familiestatistikken ble redusert med virkning fra 1. januar 1999 som en følge av at statistikken i stadig mindre grad hadde gitt et riktig bilde av familiemønsteret i Norge. Særlig førte bostedsregistreringen for studenter og manglende registrering av samboere uten felles barn til kvalitetsproblemer. Endringen førte til at familietyper som enpersonfamilien og mor eller far med barn ble tatt ut. De siste tre årene har Statistisk sentralbyrå derfor frigitt statistikk med mindre detaljeringsgrad enn tidligere.

Separerte ektepar med felles barn og felles adresse ble tidligere registrert som samboerpar med felles barn. Disse er fra og med 1. januar 2001 utelatt fra denne kategorien. Se ellers Om statistikken for utfyllende informasjon om datakilder, definisjoner og sammenlignbarhet over tid.

I tillegg til familiestatistikken gir barnestatistikken informasjon om familieforhold sett fra barnets synsvinkel , og husholdningsstatistikken gir informasjon om hvordan befolkningen fordeler seg i husholdningene. Resultatene fra Folke- og boligtellingen 2001 vil vise hvordan familie- og husholdningssituasjonen var per 3. november 2001. Foreløpige tall fra tellingen vil være klare 22. april i år, mens hovedpubliseringen kommer i løpet av høsten.

Se ellers Om statistikken for utfyllende informasjon om datakilder, definisjoner og sammenlignbarhet over tid.

Tabeller:

• Tabell 1 Familier, etter familietype. 1960-2001
• Tabell 2 Familier, etter familietype. Barn under 18 år. 1974-2001
• Tabell 3 Personer, etter familietype. 1. januar 2001
• Tabell 4 Familier, etter familietype og tallet på hjemmeboende barn. 1. januar 2001
• Tabell 5 Familier, etter familietype og tallet på hjemmeboende barn under 18 år. 1. januar 2001