Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Nær 100 000 samboere med felles barn
Samboere med felles barn er den familietypen som har økt mest de siste årene, fra 60 900 til 99 800 par på 20 år. Dette er en økning på 64 prosent. De fire nordligste fylkene har fortsatt høyest andel samboerpar med felles barn sett i forhold til totalt antall par med barn. Nordland ligger på topp. Vest-Agder har lavest andel samboerforeldre.
Akershus var fylket med flest samboerpar med minst ett felles barn per 1. januar 2003, med 10 400 par. Andelen samboerpar i forhold til alle par med barn lå likevel under landsgjennomsnittet. I alle fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover var hver fjerde barnefamilie samboerpar med felles barn, mot knapt to av ti på landsbasis og bare en av ti i Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland.
Flere ektepar uten barn
Tallet på ektepar uten barn fortsetter å stige, mens tallet på ektepar med barn fortsetter å synke. 1. januar 1989 var det 571 400 ektepar med barn i Norge; 1. januar 2003 hadde tallet gått ned til 480 200. I samme periode har tallet på ektepar uten hjemmeboende barn steget med 37 700, til 351 700.
To barn er mest vanlig for ektepar
Tobarnsfamilien var den vanligste barnefamilien blant ektepar med barn, med 42 prosent. Ett barn var også ganske vanlig, 33 prosent av ekteparene var en trepersonsfamilie.
For samboerpar var det like vanlig å ha to som ett barn med henholdsvis 43 og 41 prosent.
Det var flere ektepar enn samboerpar med tre eller flere barn. At barnetallfordelingen i parfamiliene ser ut som det gjør, har blant annet sammenheng med at noen samboere gifter seg etter hvert, slik at de på den måten skifter fra en familietype til en annen. En annen forklaring er at samboerskap tross alt ikke har vært en vanlig samlivsform så lenge, slik at det tar litt tid før samboerparene rekker å få mange barn.
Partnerskap øker
Siden partnerskapsloven trådte i kraft i august 1993, har familiestatistikken talt partnerskapsfamiliene sammen med ekteparene. Ved inngangen til 2003 var det 1 036 registrerte partnerskap med og uten barn i Norge. Dette er en oppgang på 105 fra året før. I 73 av partnerskapene var det barn. Registrerte partnerskap er fortsatt vanligst som familietype i Oslo, det gjelder både partnerskapene med og uten barn.
Mangler i familiestatistikken
Siden 1999 publiserer SSB en redusert versjon av familiestatistikken. Enpersonfamilier, og mor eller far med barn ble tatt ut. Det gis bare tall for ektepar med/uten barn og samboere med minst et felles barn. Nå har vi 1,6 millioner personer klassifisert i "Annen familietype". Det er ønsket om bedre kvalitet som er årsaken til begrensingen.
Barn i familiestatistikken betyr barn som er registrert bosatt hjemme, uansett alder. Familier uten barn er enten faktisk barnløse eller familier der barna har flyttet ut.
Andre kilder
Mer informasjon om familier, husholdninger og barn kan man få på våre Internett sider: http://www.ssb.no/emner/02/01/20/ eller ved og ringe eller sende e-post til oss.
Tabeller:
- Tabell 1 Familier, etter familietype. 1960-2003
- Tabell 2 Familier, etter familietype. Barn under 18 år. 1974-2003
- Tabell 3 Personer, etter familietype. 1. januar 2003
- Tabell 4 Familier, etter familietype og tallet på hjemmeboende barn. 1. januar 2003
- Tabell 5 Familier, etter familietype og tallet på hjemmeboende barn under 18 år. 1. januar 2003
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Espen Andersen
E-post: espen.andersen@ssb.no
tlf.: 92 61 00 46
-
Ane Margrete Tømmerås
E-post: ane.tommeras@ssb.no
tlf.: 91 99 29 62
-
Oppdrag befolkningsstatistikk
E-post: befolkning@ssb.no