5954_not-searchable
/befolkning/statistikker/familie/arkiv
5954
Husholdningene blir stadig mindre
statistikk
2006-04-27T10:00:00.000Z
Befolkning
no
familie, Familier og husholdninger, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med/uten barn), privathusholdninger, husholdningsstørrelse, husstand, familietyper (for eksempel ektepar med/uten barn, mor/far med barn, samboere med barn), enslige, single, barn, foreldres samlivsform, aleneforeldre, steforeldre, søsken (for eksempel hel-, halv- og stesøsken), enebarn.Barn, familier og husholdninger, Befolkning
false

Familier og husholdninger, 1. januar 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningene blir stadig mindre

Den langsiktige trenden med stadig mindre husholdninger fortsetter. Samtidig er det store regionale variasjoner i hvordan befolkningen fordeler seg på ulike husholdningstyper.

Per 1. januar 2005 var det i gjennomsnitt 2,3 personer per husholdning, mot 2,4 ved folke- og boligtellingen i 1990. Til sammenligning bodde det i 1980 i gjennomsnitt 2,7 personer i hver husholdning og i 1960 i gjennomsnitt 3,3 personer i hver husholdning. Husholdningene blir altså stadig mindre, men endringene ser ut til å avta i styrke. Det viser tall fra den nye registerbaserte familie- og husholdningsstatistikken.

Antall personer per husholdning. 1960-2005

Statistikken er laget ut fra hvor personene var registrert bosatt 1. januar 2005 (formelt bosted). Det betyr at alle ugifte studenter som er registrert bosatt hos foreldrene, er talt opp i foreldrenes husholdning. Samboertallene omfatter bare samboere av motsatt kjønn.

Små husholdninger i byer og i utkantkommuner

Oslo har en klart større andel små husholdninger og færre store i forhold til alle andre deler av landet. Oslo har 1,9 personer per husholdning. I den andre enden av skalaen ligger Sogn og Fjordane med 2,5 personer per husholdning.

Store husholdninger finner vi først og fremst på Sørlandet og Vestlandet, og i kommuner som ligger innenfor pendlingsomlandet til de større byene. Blant de 50 kommunene med høyest tall for personer per husholdning, finner vi 46 på Sørlandet og Vestlandet. I bykommunene er husholdningene gjennomgående mindre enn i omlandskommunene, da barnefamiliene av ulike grunner foretrekker å bosette seg utenfor byen.

Det er flest små husholdninger i sentrale bykommuner og i utkantstrøk. Mange kommuner i Nord-Norge og store deler av Hedmark har små husholdninger.

17 prosent av befolkningen bor alene

I Norge bodde nærmere 770 000 personer alene 1. januar 2005, det vil si nesten en av fem personer. Husholdningstypen aleneboende utgjorde 38 prosent av husholdningene. Det er en økning fra 34 prosent i 1990 og 28 prosent i 1980. De som bor alene finner vi først og fremst i utkantkommunene og i store byer, da særlig i sentrale deler av byene. I omlandskommunene til de store byene er det få som bor alene.

Personer i privathusholdninger, etter husholdningstype. 2005. Prosent

Store variasjoner i Oslo

Oslo er kommunen med flest aleneboende. Over en fjerdedel av befolkningen der bor alene, og vel halvparten av alle husholdninger i Oslo består av én person. Det er imidlertid store variasjoner mellom bydelene. I indre by består om lag to tredjedeler av alle husholdningene av aleneboende. I motsatt ende finner vi bydelen Søndre Nordstrand hvor bare hver tredje husholdning består av én person.

60 prosent lever i et parforhold

Av landets 3,5 millioner personer 18 år og over, lever 60 prosent i et parforhold. Par omfatter i denne sammenheng personer som er gift, registrerte partnere eller samboere og registrert bosatt i samme bolig. Også her er det store regionale forskjeller. I Oslo lever halvparten utenfor parforhold. I nabofylket Akershus er tilsvarende tall 36 prosent, noe som er det laveste i landet. Det kan se ut som om parene i Oslo/Akershus velger å bosette seg i Akershus. Ser vi Oslo og Akershus som én region, bor 43 prosent utenfor parforhold.

Av parene er 79 prosent gift - inkludert registrerte partnere - og 21 prosent samboere. Samboerskap er et forholdsvis nytt fenomen, samtidig som mange bor sammen som samboere før de gifter seg. Derfor finnes det relativt få samboere i de høyere aldersgruppene. I alderen 18-29 år er 60 prosent av alle par samboerpar. For aldersgruppen 30-44 år er 69 prosent av alle par gift.

Flest samboerpar i Oslo og nordover

Oslo, Hedmark og Oppland samt fylkene fra Trøndelag og nordover har den høyeste andelen samboere. Finnmark ligger høyest med 26 prosent. Lavest andel samboere har Agder-fylkene og Rogaland. Vest-Agder ligger lavest med 13 prosent.

Samboerpar i prosent av alle par, etter fylke. 1. januar 2005

Ekteskapet holder best stand i kystfylkene fra Vestfold til og med Møre og Romsdal samt i Østfold. 6 prosent av husholdningene består av enslige mødre/fedre med barn (ni av ti er mødre). Finnmark topper statistikken med 8 prosent av husholdningene i denne kategorien.

Kvalitet og sammenlignbarhet

Den familie- og husholdningsstatistikken som nå publiseres er basert på et utvidet datagrunnlag og nye bearbeidingsmetoder. Grunnet svakheter i datagrunnlaget, har det vært nødvendig å revidere og justere de registerdata som benyttes. Usikkerheten i tallene er likevel noe større enn for eksempel i Folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001), der opplysninger fra boligskjemaer ble benyttet i tillegg. Det er foretatt separate justeringer for husholdningstall og befolkningstall, noe som medfører at det ikke er fullt samsvar mellom disse i alle tabeller.

Tallene for 1. januar 2005 er generelt godt sammenlignbare med tilsvarende tall fra FoB2001. Ved tolkning av endringstall må en likevel ta hensyn til den usikkerhet som er omtalt ovenfor. Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert årlig familiestatistikk til og med 1. januar 2005 basert på et mer begrenset datagrunnlag. Denne har omfattet færre familietyper enn den statistikk vi nå publiserer. Ved sammenligning av tall basert på tidligere og ny metode finner vi at det også er avvik for familietyper som inngår i begge publiseringer, for eksempel ektepar med og uten barn.

Mer om kvalitet og sammenlignbarhet finnes i Om statistikken.

Tabeller: