Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning (opphørt), 2011

Av de 17 kommunene der sysselsettingsprosenten var høyere for kvinner enn for menn, lå 7 i Finnmark og 6 i Troms. Størst var forskjellen i Lavangen kommune i Troms der 67 prosent av kvinnene var sysselsatt, mot bare 59 prosent av mennene.

Forskjellen har blitt mindre de siste ti årene

Ser vi på utviklingen fra 2001 til 2011, hadde forskjellen mellom menn og kvinner blitt mindre. For aldersgruppen 20-74 år hadde sysselsettingsprosenten for menn gått ned fra 77 til 75, mens den for kvinner hadde økt fra 68 til 69 i denne tiårsperioden.

Flere eldre er sysselsatt

Sysselsettingen varierer naturlig nok mye med alder. Andelen sysselsatte var i 2011 høyest for aldersgruppen 25-54 år med over 80 prosent. Videre synker sysselsettingen med økende alder. For aldersgruppen 67-74 år var sysselsettingsprosenten bare 21, men det var for denne aldersgruppen økningen fra 2001 var størst: Andelen sysselsatte ble nær fordoblet i perioden. For aldersgruppen 20-24 år hadde sysselsettingen derimot gått ned fra 76 prosent i 2001 til 69 prosent i 2011.

Lavest sysselsetting i Østfold, Hedmark og Telemark

For aldergruppen 15-74 år samlet var det fylkene Østfold, med 64 prosent, samt Hedmark og Telemark, begge med 65 prosent, som hadde lavest andel sysselsatte. Landsgjennomsnittet var på 69 prosent. I Østfold og Telemark var det særlig de største kommunene som trakk snittet ned.

I Hedmark finner vi de laveste sysselsettingsprosentene i den sørlige delen av fylket. Både Kongsvinger og Eidskog, men også Stor-Elvdal lenger nord i fylket, var blant de seks kommunene i landet som hadde en sysselsettingsprosent på under 60. Det var særlig sysselsettingen for kvinner som var lav. Både Eidskog og Kongsvinger var blant de tre kommunene i landet der sysselsettingsprosenten for kvinner var under 56.

De tre kommunene med de aller laveste sysselsettingsprosentene lå i Nordland: Bø, Ballangen og Tysfjord. Bø og Tysfjord var, sammen med Lavangen i Troms, de tre eneste kommunene som hadde en sysselsettingsprosent for menn på under 60. I Ballangen var det særlig sysselsettingen for kvinner som var lav. Når gjennomsnittet for Nordland fylke likevel var såpass høyt som 68 prosent, henger dette blant annet sammen med at fylkets største kommune, Bodø, hadde en sysselsettingsprosent på 72.

Ved sammenlikning av sysselsetting mellom fylker og kommuner er det viktig å ta hensyn til aldersstrukturen. Regioner med mange eldre vil normalt ha lavere andel sysselsatte.

Høyest sysselsetting i vest

Høyeste andel sysselsatte hadde Rogaland og Sogn og Fjordane, begge med 73 prosent. Også de andre vestlandsfylkene Hordaland og Møre og Romsdal hadde en sysselsettingsprosent på over 70. Det samme hadde dessuten Akershus. Blant de 20 kommunene i landet med over 76 prosent sysselsatte lå 10 i Rogaland og ytterligere 6 på Vestlandet ellers.

Store forskjeller i Oslo

Sysselsettingsprosenten for Oslo lå nær landsgjennomsnittet, men det var klare forskjeller mellom bydelene. Høyest andel sysselsatte hadde bydelene i indre by, mens de fleste bydelene i ytre by, særlig i sør og øst, lå lavere. Den laveste sysselsettingsprosenten i hovedstaden hadde Stovner med 60, noe som er på nivå med de laveste kommunetallene. Bydelene i Oslo ytre by har en høyere andel innbyggere i de eldste aldersgruppene enn bydelene i indre by, og det er blant de eldste sysselsettingen i gjennomsnitt er lavest.

Familiesituasjonen spiller inn

Ifølge folke- og boligtellingen var det i 2011 om lag 1 123 000 par i Norge. For 60 prosent av parenes del var begge sysselsatt, og i 17 prosent var ingen sysselsatt. I de resterende 23 prosent var kun én av de to sysselsatt: En mann var eneste sysselsatte blant 14 prosent av parene, mens kvinner som eneste sysselsatte utgjorde 9 prosent. Blant par med barn var begge sysselsatt i hele 78 prosent av tilfellene, mens det kun var 3 prosent av disse parene der ingen var sysselsatt. Ser vi på par uten barn, var begge sysselsatt i 46 prosent av tilfellene, mens det ikke var noen som var sysselsatt i 28 prosent. Siden alle par uansett alder inngår i tallene, og det kun er barn under 18 år som er regnet med, er det grunn til å minne om at par med barn i alderen 0-17 år har en lavere gjennomsnittsalder enn par uten barn.

Blant par uten barn med bare én sysselsatt, var det i 57 prosent av tilfellene en mann som var i arbeid. For par med barn var det større forskjell mellom menn og kvinner. Her var det i hele 72 prosent av tilfellene en mann som var den sysselsatte. Hvis det er barn i familien, påvirkes altså kvinners sysselsetting mer enn hva som er situasjonen for menn.

Én av fem mottar en type pensjon

I folketellingene grupperes personer som ikke er sysselsatt, etter aktivitetsstatus. Som pensjonister regnes da alle som mottar pensjoner fra folketrygden eller andre kilder, ikke bare alderspensjonistene. Målt på denne måten var 22 prosent av befolkningen som var 15 år eller eldre, pensjonister. Andelen var høyere for kvinner enn for menn, henholdsvis 25 prosent og 18 prosent. Dette forholdet forklares langt på vei ved at kvinner lever lenger enn menn, og at andelen pensjonister naturlig nok er klart høyest i de eldste aldersgruppene. Men andelen pensjonister var også høyere for kvinner enn for menn innenfor alle aldersgrupper. Størst var forskjellen for gruppen 67-74 år der 85 prosent av kvinnene og 73 prosent av mennene var pensjonister.

Blant fylkene hadde Oslo lavest andel pensjonister med 16 prosent og Hedmark høyest andel med 27 prosent. Oslo er det fylket i landet som har den laveste andelen av befolkningen i gruppen 67 år og over, mens Hedmark har den høyeste andelen eldre. Blant kommunene varierer andelen pensjonister fra 12 prosent i Gjesdal i Rogaland til 37 prosent i Ibestad i Troms.

Mange kombinerer arbeid og utdanning

I grupperingen etter aktivitetsstatus regnes kun studenter og elever som ikke er sysselsatt, med til gruppen under utdanning. Blant personer som var 15 år eller eldre, var det kun 7 prosent som fikk denne statusen, og selv i den langt snevrere aldersgruppen 20-24 år var andelen ikke høyere enn 16 prosent. Grunnen til den relativt lave andelen er at mange kombinerer utdanning og sysselsetting.

Blant personer på minst 16 år var det i alt 455 000 elever og studenter. Lærlinger og utenlandsstudenter er da ikke medregnet. 54 prosent av alle studenter og elever var sysselsatt, og andelen økte med alderen. Blant studenter og elever som var 19 år eller eldre, var sysselsettingsprosenten 66. Andelen sysselsatte var høyere blant kvinner enn blant menn, henholdsvis 59 og 49 prosent. Det var størst forskjell blant de yngste. I aldersgruppen 16-24 år var andelen sysselsatte for kvinner 51 prosent og for menn 40 prosent. For studenter og elever på 25 år eller mer var andelen som kombinerte sysselsetting og utdanning, omtrent den samme for begge kjønn.

Blant studenter, det vil si personer i høyere utdanning, var andelen sysselsatte 69 prosent. Blant elever, som stort sett er i videregående utdanning, var sysselsettingsprosenten 38.