Videreføring av statistikk fra Folke- og boligtellingen 2011

Skillet mellom bosettingsformene tettbygde og spredtbygde strøk er brukt i Statistisk sentralbyrå siden folketellingen i 1960.

Folke- og boligtellingen 2011 omfatter kun personer registrert bosatt i Norge. Dette gjelder også personer som reelt sett er bosatt på Svalbard. Sammenliknet med Svalbardstatistikken, som omfatter alle bosatte i de norske bosettingene og dessuten gir antallet bosatte i russiske og polske bosettinger, vil folketellingen derfor gi et lavere tall for bosatte på Svalbard.

Sysselsetting

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er en videreføring av arbeidstakerstatistikken som første gang ble publisert i 1983.

I forbindelse med Folke- og boligtellingen 2001 ble arbeidstakerstatistikken utvidet til en fullstendig sysselsettingsstatistikk. Fra og med publiseringen av sysselsatte i 2001 inneholder statistikken både lønnstakere og selvstendige.

Sysselsetting og arbeidsledighet: Tall for sysselsetting er sammenliknbare med den årlige, registerbaserte sysselsettingsstatistikken for aldersgruppen 15-74 år. Folke- og boligtellingen gir, i motsetning til sysselsettingsstatistikken, også tall for sysselsatte 75 år og eldre. Grunnet samordning mellom sysselsetting og arbeidsledighet er tallene for arbeidsledige i Folke- og boligtellingen 2011 lavere enn i statistikken over registeret arbeidsledige.

Sysselsetting blant studenter og elever: I Folke- og boligtellingen 2011 ligger sysselsettingsprosenten for studenter om lag 9 prosentenheter høyere enn i undersøkelsen Levekår blant studenter (2010). I Folke- og boligtellingen 2011 regnes alle som er i utdanningsaktivitet som studenter og elever, men i levekårsundersøkelsen stilles det krav om studieprogresjon. Personer som studerer på deltid eller i perioder ikke er aktive studenter, er trolig i stor grad sysselsatte. Siden disse inngår i studentpopulasjonen i folke- og boligtellingen vil sysselsettingsprosenten bli høyere enn i levekårsundersøkelsen.

Utdanning

Den årlige boligstatistikken som er publisert til og med årgang 2011 gir kun tall for boliger i alt. Sammenliknet med denne statistikken er boligtallet i Folke- og boligtellingen 2011 oppjustert med 48 600.

I Folke- og boligtellingen 2011 publiseres kun tall for boliger i alt etter bygningstype og byggeår. Fordeling etter bygningstype er fullt ut sammen sammenliknbar med boligstatistikken for 2011. Grunnet revisjonen av data etter at boligstatistikken 2011 ble publisert, er andelen boliger med uoppgitt byggeår redusert. Om vi ser bort fra dette er sammenliknbarheten for byggeår god. Fordelinger etter bruksareal i Folke- og boligtellingen 2011 er i mindre grad sammenliknbare med tilsvarende tall i boligstatistikken for 2011.

Datagrunnlaget i Folke- og boligtellingen 2011 er i stor grad det samme som i den årlige husholdningsstatistikken per 1.1.2011, men det er gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som i årsstatistikken inngikk i privathusholdninger i Folke- og boligtellingen 2011 får uoppgitt husholdningsstatus. Årlig husholdningsstatistikk er fra og med 2012 basert på samme type datagrunnlag som Folke- og boligtellingen 2011.

Statistisk sentralbyrå har per i dag ikke statistikk som der direkte sammenliknbar med inntektsstatistikken fra folke- og boligtellingen.Det henvises derfor til liknende statistikker.

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts-og formuesstatistikk. Skattestatistikken  inneholder opplysninger fra postene i selvangivelsen for personer med et ligningsforhold til Norge, samt utlignede skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Fra 2005 har man etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntektsstatistikk på husholdningsnivå.