Fødte, 2000

Fruktbarheten for kvinner under 25 år fortsatte å synke i 2000. Men kvinner under 30 år føder fortsatt flest barn med 53,5 prosent av alle fødsler, selv om denne andelen er synkende. Mens det i perioden 1971-1975 var 150 levendefødte per 1 000 kvinner i aldersgruppen 20-24 år, har tallet sunket til 67 i 2000. For aldersgruppen 40-44 år har det vært en svak oppgang i antall fødsler, i denne gruppen var det vel syv levendefødte per 1 000 kvinner. Mors gjennomsnittsalder for første fødsel er fortsatt litt stigende og var i fjor 27,3 år, 1,8 år høyere enn i 1990. Fedrene var i gjennomsnitt tre år eldre enn mødrene.

Blant Europas mest fruktbare

For landet som helhet var det ingen endring i samlet fruktbarhet fra 1999 til 2000. Det samlede fruktbarhetstallet - eller antall barn per kvinne - var i 2000 1,85. Sammenlignet med Sverige har fruktbarheten vært svært stabil i Norge de siste tiårene. I europeisk sammenheng er den norske fruktbarheten svært høy. Sammenligner vi med publiserte tall for 1999 hadde bare Island (1,99) og Irland (1,88) høyere fruktbarhet enn Norge. I Sverige og Danmark var tallene henholdsvis 1,5 og 1,73. I Frankrike har fruktbarheten økt de siste årene og nærmer seg den norske, i 1999 var fruktbarhetstallet 1,77.

Som tidligere år var fruktbarheten høyest på Vestlandet med et snitt på 2,04 barn per kvinne, og lavest på Østlandet med 1,75. Fylkesvis var den høyeste fruktbarheten i Sogn og Fjordane (2,10) og den laveste i Oslo (1,67).

Flere flerfødsler

Det ble registrert 1 049 flerfødsler i fjor, noe som tilsvarer 18 flerfødsler per 1 000 fødsler. Økningen i antallet flerfødsler har vært svært stor de siste 10-15 årene. I alt var det 1 033 tvillingfødsler i 2000, det høyeste tallet for tvillingfødsler som har blitt registrert siden statistikken første gang ble laget i 1856. Tallet på trillingfødsler har derimot gått noe ned fra 21 i 1999 til 15 i 2000.

Halvert antall dødfødte

Aldri før har det blitt registrert så få dødfødte som i fjor. Av 59 459 fødte ble det registrert 225 dødfødte, noe som tilsvarer 3,8 dødfødte per 1 000 fødte. Andelen dødfødte har blitt halvert de siste 25 årene.

Nær halvparten født utenfor ekteskap

Tallene for fødte utenfor ekteskapet har steget jevnt de siste årene. I fjor var det 29 368 fødsler utenfor ekteskap, noe som tilsvarer 49,6 prosent av alle fødsler. Det er store regionale forskjeller på dette området. I Nord-Norge fødes over seks av ti barn utenfor ekteskap, mot i underkant av fire av ti i Agder og Rogaland. Blant andre europeiske land er det bare Island (62 prosent), Sverige (55 prosent) og Estland (54 prosent) som har flere fødsler utenfor ekteskap enn Norge.

Hypotetisk mål

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et mål for fruktbarhetsnivå. SFT beregnes som summen av alle ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater (årlig antall levendefødte barn per 1 000 kvinner) 15-49 år. SFT er et hypotetisk mål som ikke viser hvor mange barn kvinnene faktisk har fått, men hvor mange de vil komme til å få hvis det aldersspesifikke fruktbarhetsmønsteret fortsetter i hele deres fødedyktige periode.

Vedleggstabell 8 vil bli frigitt seinere.

Tabeller:

• Tabell 1 Levendefødte og dødfødte. 1951-2000
• Tabell 2 Levendefødte, etter måned. 1971-2000
• Tabell 3 Enkeltfødsler og flerfødsler. 1956-2000
• Tabell 4 Enkeltfødsler og flerfødsler, etter kjønn. 1991-2000
• Tabell 5 Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. 1961-2000
• Tabell 6 Gjennomsnittlig fødealder. 1946-2000
• Tabell 7 Foreldrenes hypotetiske fødealder, etter fylke. 2000
• Tabell 9 Samlet fruktbarhetstall, etter fylke. 1968-2000
• Tabell 10 Fødsler og fødte, etter fylke. 2000
• Tabell 11 Levendefødte, etter mors alder og barnets nummer. 2000
• Tabell 12 Levendefødte, etter barnets nummer. 1978-2000
• Tabell 13 Levendefødte, etter mors og fars alder. 2000
• Tabell 14 Levendefødte, etter mors og fars statsborgerskap. 2000